Enighet om reform av elektrisitetsmarkedet
Foto: Unsplash.
Torsdag 14. desember kom Rådet og Parlamentet til politisk enighet om reformen av elektrisitetsmarkedsdesignet. Den endelige teksten er ikke publisert, men fra institusjonenes pressemeldinger vet vi følgende:
Differansekontrakter (CfD)
Toveis differansekontrakter eller tilsvarende ordninger, kan brukes for offentlig støtteverktøy for nye kraftanlegg. Dette gjelder vindkraft, solkraft, geotermisk energi, kjernekraft og vannkraftverk uten magasin. Reglene for CfDene trer først i kraft tre år etter regelverket er vedtatt, for å sikre forutsigbarheten for pågående prosjekter.
Det vil være mulighet for fleksibilitet når det kommer til omfordeling av statlige inntekter fra CfDene til:
- Sluttbrukere (inkludert industri)
- For å finansiere kostnader knyttet til direkte prisstøtteordninger
- Investeringer for å redusere strømkostnadene for sluttkundene
Kraftkjøpsavtaler (PPA)
Medlemslandene får mulighet til å utelukkende støtte kjøp av ny fornybar kraft, det hvor forholdene ligger til rette for det og når det er i tråd med landenes avkarboniseringsplaner. Gjennom disse avtalene handles kraften utenfor børs, og man unngår således de største svingningene.
Når det kommer til såkalte voluntary standardised contracts er det enighet om at disse fortsatt skal være frivillige. Avtalen inneholder også en vurdering fra ACER om PPAer basert på informasjon fra REMIT-forordningen.
Krisemekanismen
Det har kommet på plass en krisemekanisme som kan brukes dersom strømprisen er unormalt høy, sammenlignet med engrosprisen for strøm eller en kraftig økning i utsalgsprisen. Det er EUs ministerråd som får muligheten til å erklære en krise.
Når det kommer til hvilke tiltak medlemsland kan iverksette i en kraftkrisesituasjon skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for å redusere strømprisene for sårbare kunder, basert på det gjeldende elektrisitetsdirektivet. Utover dette kommer det bestemmelser som skal bidra til at man unngår unødige forvrengning og fragmentering av Det indre marked.
Kapasitetsmekanismer
Det er enighet om å gjøre kapasitetsmekanismer til en mer sentral del av elektrisitetsmarkedet. Slike mekanismer skal sikre forsyningssikkerhet samtidig som forbrukere ikke betaler for mer kapasitet enn nødvendig.
Videre er det enighet om at man der det er behørig begrunnet kan introdusere et mulig unntak fra bruken av Co2-grensen for allerede godkjente kapasitetsmekanismer.
Fleksibilitet i kraftsystemet
For å forbedre fleksibiliteten i kraftsystemet vil landene måtte vurdere egne behov samt etablere mål for å øke ikke-fossil kraft-fleksibilitet. For å gjøre dette vil det være mulig å innføre nye støtteordninger, med særlig fokus på svar på etterspørsel og lagring.
Hva skjer videre?
Den endelige teksten skal nå finskrives. Etter dette må både Parlamentet og Rådet formelt vedta lovteksten, før den kan publiseres i EU-tidende. Det forventes at Rådet gir grønt lys under energiministermøtet 19. desember.