Kommisjonen legger frem konkurransekrafts-kompass

Onsdag 29. januar la Europakommisjonen frem et Competitiveness Compass, eller konkurransekraftskompass.

Kompasset skal sette retning for, og styre EUs konkurransekrafts-politikk i de kommende fem årene. Det tar utgangspunkt i Draghi-rapportens hovedkonklusjoner, og setter konkurransekraft på toppen av EUs agenda og som en overordnet prioritet. Ifølge kommisjonspresident von der Leyen er kompasset en vekst-strategi, og skal svare på tre overordnede utfordringer: (i) snevre inn det såkalte innovasjonsgapet, (ii) utarbeide en felles plan for avkarbonisering og konkurransekraft og (iii) begrense Europas avhengigheter og styrke egen sikkerhet. Disse tre prioriterte områdene skal støttes opp av ytterligere fem horisontale tiltaksområder.

Kompasset inneholder foreløpig om lag 50 såkalte flaggskip-initiativer som vil legges frem i løpet av de neste to årene. Listen over flaggskipsinitiativer inneholder alt fra store KI-satsinger og støtte til grønne verdikjeder til en gjennomgående satsing på forenkling og redusering av den regulatoriske byrden. Allerede i utgangen av februar forventer vi en forenklings-pakke for EUs bærekraftsregler og den mye omtalte Clean Industrial Deal.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen uttalte følgende i anledning fremleggelsen:

“Europe has everything it needs to succeed in the race to the top. But, at the same time, we must fix our weaknesses to regain competitiveness. The Competitiveness Compass transforms the excellent recommendations of the Draghi report into a roadmap. So now we have a plan. We have the political will. What matters is speed and unity. The world is not waiting for us. All Member States agree on this. So, let's turn this consensus into action.”

Bakteppet for fremleggelsen av kompasset er erkjennelsen av at EU sakker etter USA innen innovasjon og teknologi, samtidig som Kina stormer fremover og leder kappløpet innen enkelte grønne verdikjeder. Energiprisforskjellene mellom EU og andre store økonomier er for store, og bidrar til økte kostnader for europeisk industri. Det samme gjør Europas økende avhengighet av strategiske råmaterialer, teknologi, og konsentrerte verdikjeder som skaper sårbarhet. Disse trendene må endres, og det raskt. I anledning fremleggelsen av Draghi-rapporten, som har spilt en viktig rolle i utformingen av konkurransekraftskompasset, uttalte den tidligere europeiske sentralbanksjefen "Do this or it's slow agony".

Kompasset peker i retning "do this", og en erkjennelse av at det haster å få Europa tilbake på rett kurs. Man må raskt skifte gir om Europa fortsatt skal være en økonomisk stormakt, investeringsdestinasjon og et industri-kontinent i fremtiden – og ikke bli fastlåst i en negativ økonomisk bane med store strategiske avhengigheter, lav vekst, synkende inntekter, mindre velferd og jevnt over færre muligheter. Fortsatt vekst og økt produktivitet er derfor avgjørende for EUs avkarbonisering og den digitale omstillingen. Det er den også for å finansiere Europas sosiale velferdsmodell, og for å anskaffe ressursene som trengs for å sikre seg selv i en stadig mer realpolitisk verden, og for at Europa kan spille en sentral utenrikspolitisk rolle og forsvare verdier og interesser.

EU skal navigere stødigere fremover, men skal ikke endre kurs, i det minste ikke i klimaarbeidet. Kommisjonen slår tydelig fast at Europa fortsatt skal lykkes med omstillingen, men i et endret globalt system med geopolitisk spenning, teknologisk konkurranse og kamp for å sikre seg kontroll over ressurser, er det viktigere enn noensinne for Europa å innovere, konkurrere og vokse – for å sikre at klimaomstilling ikke går på bekostning av økonomi, velferd, frihet, sikkerhet og autonomi.

Hva inneholder kompasset?

Kompasset består av tre nøkkelområder, i tillegg til fem horisontale områder, som sammen skal bidra til å styrke Europas velstand og konkurransekraft. De tre nøkkelområdene er:

i. Snevre inn innovasjonsgapet

ii. Avkarbonisering og konkurransekraft hånd i hånd

iii. Begrense avhengigheter og styrke egen sikkerhet

Disse skal komplementeres med fem tverrgående tiltak, som skal styrke konkurransekraft gjennomgående i alle sektorer:

i. Forenkling

ii. Fjerne barrierer i Det indre marked

iii. Økt finansiering

iv. Fremme kompetanse og ferdigheter for å styrke konkurransekraft, samtidig som sosial rettferdighet sikres

v. Bedre koordinering av politikk og regelverk

Jevnt over pekes det på at man i enda større grad må tenke helhetlig når man skal nå målet om styrket konkurransekraft. Dette innebærer økt koordinering på tvers av politikkområder, men også økt samordning på tvers av EU-landene, sivilsamfunnet og næringslivet.

Tre nøkkelområder: Innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet

For å snevre inn innovasjonsgapet må EU lykkes i å tilrettelegge for innovative oppstartsbedrifter og fremme industrielt lederskap innen vekst-sektorer som teknologi. Det fokuseres særlig på kunstig intelligens (KI), avanserte materialer, kvante-, bio- og romteknologier. Samtidig løftes behovet for å styrke forskning og innovasjon, investeringer i state-of-the-art infrastruktur og et mer velfungerende europeisk kapitalmarked. Det varsles en rekke tiltak og fremleggelser innenfor disse områdene.

Foreslåtte tiltak innen innovasjon:

· Start-up and Scale-up Strategy (Q2 2025)

· 28th regime (Q4 2025 Q1 2026

· European Research Area Act (2026)

· European Innovation Act (Q4 2025 – Q1 2026)

· EU Cloud and AI Development Act (Q4 2025 - Q1 2026)

· AI Factories Initiative (Q1 2025), Apply AI, AI in Science and Data Union Strategies (Q3 2025)

· EU Quantum Strategy (Q2 2025) and a Quantum Act (Q4 2025)

· European Biotech Act (2025-2026)

· Life Sciences Strategy (Q2 2025)

· Advanced Materials Act (2026)

· Space Act (Q2 2025)

· Review of the Horizontal Merger Control Guidelines

· Digital Networks Act (Q4 2025)

For å lykkes med avkarbonisering av den europeiske økonomien samtidig som konkurransekraften styrkes, trekkes særlig de høye og volatile europeiske energiprisene frem som en utfordring, i tillegg til behovet for å fremskynde utrullingen og opptak av ren og rimelig energi.

Den ventede Clean Industrial Deal blir et viktig ledd i dette arbeidet, samtidig som EU er tydelige på at det foreslåtte målet om 90% kutt i klimagassutslipp innen 2040 står støtt. En 'Affordable Energy Action Plan skal bidra til å redusere energikostnader, mens 'Industrial Decarbonisation Accelerator Act' skal bidra til raskere konsesjonsprosesser for en rekke sektorer under omstilling, særlig energikrevende industri. Det skal også utarbeides egne handlingsplaner for energikrevende industrier som stål, metall og kjemikalier, som er særlig utsatt under den grønne omstillingen, og som møter tøff konkurranse fra tredjeland, med lavere miljøstandarder og økt bruk av subsidier. Kompasset åpner også for å utvikle nye forretningsmodeller for karbonfjerning gjennom den ventede revideringen av kvotehandelssystemet, ved å utvikle insentiver for negative utslipp, for å kompensere for gjenværende utslipp fra sektorer som er særlig krevende å avkarbonisere.

Samtidig pekes det på behovet for å utvikle både strømnettet og annen energi-infrastruktur. Tiltak for å premiere de som utvikler og tar i bruk rene teknologier og produkter løftes også frem. Dette kan være i form av å utvikle grønne ledemarkeder ved å innføre en form for benchmarking eller nye krav for europeisk innhold i offentlige anskaffelser. De samme virkemidlene vil også kunne brukes for å få fart på sirkulærøkonomien.

Foreslåtte tiltak innen avkarbonisering:

· Clean Industrial Deal and an Affordable Energy Action Plan (Q1 2025)

· Industrial Decarbonisation Accelerator Act (Q4 2025)

· Electrification Action Plan and European Grids Package (Q1 2026)

· New State Aid Framework (Q2 2025)

· Steel and metal action plan (2025)

· Chemicals industry package (Q4 2025)

· Strategic dialogue on the future of the European automotive industry and Industrial Action Plan (Q1 2025)

· Sustainable Transport Investment Pact (Q3 2025)

· European Port Strategy and Industrial Maritime Strategy (2025)

· High Speed Rail Plan (2025)

· Carbon Border Adjustment Mechanism Review (2025) 

· Circular Economy Act (Q4 2026)

· Vision for Agriculture and Food (Q1 2025)

· Oceans Pact (Q2 2025)

· Amendment of the Climate Law (2025)

Den tredje utfordringen EU skal lykkes med er å begrense avhengigheter og styrke egen sikkerhet. EU er en åpen økonomi, og handel skal fortsatt være en viktig driver for europeisk vekst. Samtidig ser Kommisjonen et økt behov for å redusere europeiske avhengigheter, og styrke Europas sikkerhet.

Forsvarsindustrien pekes på som en nøkkelfaktor for å styrke konkurransekraft, men preges i dag av fragmenterte markeder. Det er derfor et behov for å styrke egne kapasiteter, og for å insentivere økte investeringer og bedre koordinering. I en mer ustabil og uforutsigbar verden blir også beredskap stadig viktigere, og det skal legges frem både en 'Preparedness Union Strategy' og et 'White Paper on the Future of European Defence' for å bidra til dette. Som en del av det mer tverrgående beredskapsarbeidet pekes det også på klimatilpasning, og en kommende 'European Climate Adaptation Plan' og en 'European Water Resilience Strategy'.

Det videre arbeidet med EUs økonomiske sikkerhet, og hvordan man kan ruste seg mot urettferdig konkurranse løftes også frem. Det vektlegges også at EU må utvikle såkalte 'Clean Trade and Investment Partnerships' med pålitelige tredjeland for å styrke tilgangen på råmaterialer, ren energi og ren teknologi. Samtidig foreslås det å revidere anskaffelsesreglene for å prioritere europeiske produkter innenfor kritiske sektorer og teknologier.

Foreslåtte tiltak for å redusere avhengigheter og styrke sikkerhet:

· Conclude and implement ambitious trade agreements, Clean Trade and Investment Partnerships

· Trans-Mediterranean Energy and Clean Tech Cooperation initiative (Q4 2025)

· Joint purchasing platform for Critical Raw Minerals (Q2 - Q3 2025)

· Revision of directives on public procurement (2026)

· The White Paper on the Future of European Defence (Q1 2025)

· Preparedness Union Strategy (Q1 2025)

· Internal Security Strategy (Q1 2025)

· Critical Medicines Act (Q1 2025)

· European Climate Adaptation Plan (2026)

· Water Resilience Strategy (Q2 2025)

Horisontale tiltak for å styrke konkurransekraft

De tre nøkkelområdene skal komplementeres med fem horisontale tiltak, som skal styrke konkurransekraft gjennomgående på tvers av politikk og politiske nivåer.

Kommisjonen erkjenner at den regulatoriske byrden har bremset Europas konkurransekraft, og tar til orde for å forenkle og fremskynde en rekke prosesser og regelverk, for å gjøre det lettere for næringslivet å investere og planlegge frem i tid. Dette inkluderer forenkling av alt fra konsesjoner til administrative prosesser. Det varsles blant annet at ordningen for såkalte Important Projects of Common European Interests (IPCEI) skal gjøres enklere, i tillegg til at man i forslaget til EUs neste langtidsbudsjett (MFF) vil foreslå en strømlinjeforming og forenkling av EUs finansieringsverktøy og rammeprogrammer.

Kommisjonen har tidligere varslet at de ønsker å redusere den regulatoriske byrden med minst 25% for alle selskaper, og 35% for små- og mellomstore bedrifter (SMB). Dette er også et sentralt poeng i kompasset, og en forenklingspakke for EUs bærekraftsregler vil være blant de første initiativene som legges frem, som en såkalt omnibus-forordning 26. februar. Pakken vil forsøke å forenkle, samordne og strømlinjeforme deler av EUs bærekraftsregelverk, og vil sannsynligvis inkludere aktsomhetsdirektivet (CSDDD), bærekraftsdirektivet (CSRD) og taksonomien for bærekraftig finans. Kommisjonen har selv varslet at formålet med revideringen er å gjøre regelverket mer effektivt, samt enklere å gjennomføre, og det vil være et særlig fokus på å beskytte små bedrifter fra overrapportering. Samtidig har det de siste månedene vært stor uenighet blant de politiske gruppene i EU og interesseorganisasjoner om hvor langt denne forenklingen bør gå, og hvilke reguleringer som bør inngå i forenklingspakken. Lignende omnibus-øvelser kan bli gjennomført i løpet av den kommende lovgivningsperioden. Kommisjonen har gjort et anslag på at man ved å kutte den regulatoriske byrden med henholdsvis 25% og 35% kan spare opptil 37,5 milliarder euro innen slutten av inneværende mandat.

Samtidig skal det bli lettere å være liten bedrift i Europa, og det varsles at Kommisjonen skal utarbeide en ny definisjon for såkalte små mid-caps, i tillegg til å forberede en forenkling av karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM) for mindre markedsaktører.

Det andre horisontale tiltaket er å styrke det indre marked. Det indre marked er hjemmemarkedet til over 23 millioner bedrifter, men de senere årene har integrasjonen av det indre marked gått saktere. Blant tiltakene for å fjerne gjenværende barrierer nevnes blant annet den kommende indre markedsstrategien og en styrket 'Single Market Enforcement Taskforce' (SMET), for å sikre at EU-regelverk implementeres uten uregelmessige byrder.

Europa har behov for økt tilgang på kapital og finansiering for å lykkes med den ambisiøse konkurransekraftsagendaen. For å bedre utnytte og mobilisere europeisk kapital skal Kommisjonen legge frem en 'Savings and Investment Union Strategy'. Samtidig erkjennes det at offentlige midler og investeringer er nødvendig som risikoavlastning for å insentivere flere private investeringer, og det skal utarbeides et nytt økonomisk styringsrammeverk som vil bidra til å tilrettelegge for dette.

For å sikre en bedre anvendelse av EUs egne midler og finansielle verktøy varsles det også at arbeidet med det neste langtidsbudsjettet er en mulighet til å tenke nytt, og det varsles at dette i større grad skal støtte konkurransekrafts-prioriteringene. Dette innebærer å gjøre rammeprogrammene mer fokuserte i tillegg til å utvikle et 'Competitiveness Fund', eller et konkurransekraftsfond, for å investere i strategiske sektorer som KI, romvirksomhet og grønne teknologier, og bidra til økt risiko-avlastning.

Det fjerde horisontale tiltaket går på å fremme kompetanse og kvalitetsjobber for å styrke konkurransekraft og sikre sosial rettferdighet. Viktigheten av at arbeidstakeres kompetanse og arbeidsmarkedets behov samsvarer løftes frem som særlig viktig, og Kommisjonen skal etablere en såkalt 'Union of Skills' for å bidra til investeringer i kompetanse, videreutvikling- og utdanning, livslang læring, mobilitet og tilgang på talenter fra tredjeland.

Europa kommer ikke til å lykkes med å styrke konkurransekraften om ulike politikkområder er for fragmenterte eller hvis målsetningene på tvers av medlemsland er for ukoordinerte. For å sikre bedre koordinering av politikk og regelverk på tvers av områder og nivåer skal Kommisjonen legge frem en såkalt 'Competitiveness Coordination Tool', for å utvikle felles prioriteringer innen utvalgte nøkkelområder av strategisk betydning og av felles europeisk interesse. Dette inkluderer konkrete og grensekryssende prosjekter, politiske og regulatoriske reformer og mer samordnede investeringer på både europeisk og nasjonalt nivå. Dette nye verktøyet skal støttes opp gjennom det varslede konkurransekraftsfondet.

Foreslåtte horisontale tiltak:

· Omnibus simplification and definition of small mid-caps (26.02.2025)

· European Business Wallet (2025)

· Single Market Strategy (Q2 2025)

· Revision of the Standardisation Regulation (2026)

· Savings and Investment Union (Q1 2025)

· Next MFF, including Competitiveness Fund and a Competitiveness Coordination Tool (2025)

· Union of Skills (Q1 2025)

· Quality jobs roadmap (Q4 2025)

· Skills Portability Initiative (2026)

Hva betyr det og når vil man se de første resultatene?

EUs arbeid med å følge opp de varslede initiativene i konkurransekraftskompasset, vil sannsynligvis bety at EU i enda større grad vil ha en mer helhetlig tilnærming på tvers av politiske områder, for å nå sine målsetninger. Dette er en trend man allerede har observert de siste årene, innen blant annet industri- og handelspolitikken, men som nå vil bli enda tydeligere. Kompasset legger rammene for en ny tilnærming til konkurransekraft i Europa, hvor all politikk skal føre til et felles mål, og samtidig sikre at ny politikk og lovgivning er gjensidig forsterkende. Samtidig er det varslet at europeisk og nasjonal politikk og lovgivning må også i større grad samordnes. Dette kan føre til at man vil se enda mer regelverk som havner i den såkalte gråsonen mellom hva som er EØS-relevant og ikke, men som likevel påvirker Norge i betydelig grad.

Selv om Kommisjonen understreker at dette arbeidet haster, kan ikke Europas konkurransekraft styrkes over natten. Kommisjonen har varslet at kompasset og dets prioriteringer vil være førende for hele mandatperioden. Noen tiltak kan gi raske effekter, mens andre først vil gi ønskede effekter over tid.

Hvordan skal man måle resultatene?
Fremdrift vil måles underveis, og legges frem årlig gjennom "Single Market and Competitiveness Report".

Hva mener NHO om kompasset, og hva betyr det for norsk næringsliv?

NHO mener at det er bra at EU tar grep for å sette konkurransekrafts-agendaen øverst på prioriteringslista, og at Draghi-rapportens konklusjoner blir fulgt opp med konkret politikk og planer. Kommisjonen peker på at verden er inne i en svært usikker sikkerhetspolitisk og geoøkonomisk periode. Da er det viktigere enn noen gang for Europa å lykkes med å innovere, konkurrere og vokse – for å sikre frihet, sikkerhet og autonomi. Samtidig er det viktig å huske at kompasset så langt bare er et veikart. Nå trengs det konkret handling og politiske gjennomføring for å følge opp det som er et godt utgangspunkt for å få Europa tilbake på rett kurs. 

EU er Norges viktigste handelspartner, og når EU lykkes har det positive ringvirkninger for norske bedrifter. Samtidig deler Norge flere av utfordringene EU nå må ta fatt på, innen alt fra innovasjon, til ren industri og sikkerhet. Det er derfor viktig at vi samarbeider tett med EU for å lykkes med dette i fellesskap. De varslede satsingene vil gi vekst- og eksportmuligheter for norske bedrifter innen alt fra data og teknologi, grønne verdikjeder til forsvarsindustri. 

Kompasset viser at EU er ambisiøst, og at de mener alvor når de nå samordner politikken for å nå sine strategiske målsetninger. Dette er viktig for Norge og norsk næringsliv, og er ytterligere et argument for å intensivere Norges EU-arbeid og oppfylle våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Det er avgjørende for norsk konkurransekraft at spillereglene og vilkårene i Det indre marked er de samme for både EU og EØS-landene. Det vil føre til økt forutsigbarhet og trygghet for våre bedrifter i en usikker verden, samtidig som det vil kunne føre til flere muligheter for våre bedrifter. Samtidig er det avgjørende at Norge jobber aktivt for å ikke bli stående utenfor nye strategiske satsinger.