Arbeidsprogram for 2025, meddelelse om forenkling og veikart for EUs langtidsbudsjett

Arbeidsprogrammet for 2025

Hvert år legger Kommisjonen frem et arbeidsprogram som beskriver de viktigste initiativene for det kommende året. Årets arbeidsprogram er det første i den nye mandatperioden (2024-2029), og har et særlig fokus på konkurransekraft, sikkerhet, innovasjon og forenkling.

Programmet følger inndelingen fra de politiske retningslinjene som ble lagt frem i anledning von der Leyens gjenvalg i juli 2024, med 7 tematiske overskrifter:

• A new plan for Europe's sustainable prosperity and competitiveness
• A new era for European defence and security
• Supporting people, strengthening our societies and our social model
• Sustaining our quality of life: food security, water and nature
• Protecting our democracy, upholding our values
• A global Europe: Leveraging our power and partnerships
• Delivering together and preparing our Union for the future

Totalt er det varslet 51 nye initiativer, hvorav 18 er lovgivende. Flere av initiativene har allerede vært varslet gjennom både de politiske retningslinjene, kommissærenes oppdragsbrev og gjennom det nye konkurransekrafts-kompasset. I arbeidsprogrammet varsler Kommisjonen også hvilket regelverk som skal evalueres, hvilke lovforslag som trekkes tilbake, og hvilken eksisterende lovgivning som annulleres.

Nytt av året er en tydeligere definisjon av hvilke av EUs politiske prioriteringer de ulike initiativene skal bidra til å oppnå, eksempelvis sikkerhet, innovasjon og konkurransekraft, som går på tvers av de ulike overskriftene. Det er også et tydelig og gjennomgående fokus på forenkling, og hele 11 av de varslede initiativene har som formål å bidra til forenkling av ulikt regelverk og prosesser. Dette inkluderer blant annet Decarbonisation Accelerator Act som har som formål å forenkle og strømlinjeforme konsesjonsprosesser, og de varslede Omnibus-forordningene.

Meddelelse om forenkling, rapporteringsbyrder og implementering

Kommisjonen har også lagt frem en meddelelse kalt 'Simpler and Faster Europe' med fokus på forenkling, implementering og rapporteringsbyrder. Dette er del av prosessen med å styrke Europas konkurransekraft, og oppfølgingen av Draghi-rapporten og konkurransekrafts-kompasset.

Det rettes særlig fokus på rask handling og forbedring, og at endringene skal være synlige for både mennesker og bedrifter. Det varsles blant annet:

• Et økt fokus på implementering og dialog med medlemsland og interessenter, blant annet for å unngå såkalt 'gold-plating' og over-oppfyllelse av regler;
• Kontinuerlige "stress-tester" av regelverk og politikkområder, for å se om de kan forenkles eller fører til uforholdsmessige byrder;
• Bedre utarbeiding av nytt regelverk (better regulation) gjennom egne SMB- og konkurransekrafts-kontroller;
• Redusere mengden sekundærlovgivning som implementerende og delegerte rettsakter, som ofte er veldig tekniske, og som har økt i bruk de siste årene;
• Økt dialog og samarbeid med interessenter tidlig i lovgivningsprosessen og bedre bruk av digitale systemer.

Kommisjonen varsler at de jevnlig vil gi oppdateringer knyttet til forenklingsarbeidet. I tillegg skal hver kommissær legge frem en årlig framdriftsrapport knyttet til forenkling og implementering innen sine ansvarsområder.

Veien mot EUs neste langtidsbudsjett (MFF)

Kommisjonen har også lagt frem et første innblikk i EUs neste langtidsbudsjett (MFF) for perioden 2028-2034. Meddelelsen beskriver de viktigste politiske og budsjettmessige utfordringene som vil prege utformingen av neste MFF, og legger grunnlaget for en rekke refleksjoner om hvordan det kan tilpasses for å møte nye behov og prioriteringer.

Bakteppet som skildres er etter hvert godt kjent. EUs budsjett har de siste årene måttet svare på en rekke multifasetterte, og ikke minst uventede, utfordringer som koronakrisen, energikrise og Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig som utfordringene øker i omfang, økes EUs egne ambisjoner innen blant annet konkurransekraft, teknologi og sikkerhet, og det stilles store forventinger fra medlemsland, næringslivet og sivilsamfunnet. I tillegg jobbes det også med ytterligere utvidelser av EU de kommende årene.

Offentlige budsjetter er som kjent ikke endeløse, og EUs midler hentes i hovedsak fra medlemslandene. Samtidig skal EU etter hvert begynne nedbetalingen av felles gjeld som ble tatt opp for å finansiere EUs gjenreisningsfond (RRF) under pandemien. Budsjett-veikartet peker derfor på viktigheten av å få mest mulig ut av begrensede midler, og tilpasse budsjettet til EUs hovedprioriteter, heller enn en bred og fragmentert fordeling.

Det foreslås blant annet å:

• Fortsette arbeide med nye egne EU-midler. Eksempler på dette er at Kommisjonen selv henter finansiering til budsjettet gjennom kvotehandelssystemet (ETS) eller karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), andre avgifter eller ved å ta opp felles gjeld;
• Utarbeide egne investerings- og reformplaner for medlemslandene for å knytte finansiering til forhåndsbestemte målsetninger. En såkalt Competitiveness Coordination Tool skal i tillegg til prosessen med Det europeiske semester bidra til at investeringer og reformer på nasjonalt nivå samstemmer med prioriteringer på EU-nivå og hos andre medlemsland;
• Øke fleksibiliteten og synergiene i budsjettet, for å sikre at budsjettet styres av politiske prioriteringer og ikke av strukturen i rammeprogrammene og ulike finansieringsverktøy, og for å unngå overlappende og fragmentert finansiering;
• Etablere et konkurransekrafts-fond (Competitiveness Fund) for å støtte opp om strategiske sektorer og kritisk teknologi gjennom hele utviklings- og investeringskjeden, og bidra til økt risikoavlastning;
• Gjennomgå EUs finansiering av tredjeland, deriblant Global Gateway, for å sikre at denne er i tråd med EUs strategiske interesser;
• Utarbeide ytterligere tiltak for beskyttelse av rettsstaten;
• Arbeide med å utløse økte private investeringer og anvendelse av privat kapital;

Kommisjonen skal nå forberede et første forslag til nytt budsjett, som forventes fremlagt i juli 2025. Langtidsbudsjettet må vedtas ved enstemmighet i Rådet, og arbeidet med langtidsbudsjettet pleier å være en langvarig og krevende prosess.

Hva betyr det for Norge?

Forslagene i arbeidsprogrammet og konkurransekraftskompasset tyder på at vi vil få stadig mer horisontalt regelverk fra EU. Dette er en utvikling vi har sett mer av de siste årene, og som tidvis kan være krevende om nytt og viktig regelverk faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, men likevel påvirker Norge. Blant annet når handelspolitikk blandes med indre markedspolitikk. Det er også sannsynlig at mer regelverk vil havne i en gråsone mellom hva som er EØS-relevant og ikke. Dette vil kreve at Norge i økende grad jobber med tidligere vurderinger av nytt regelverk, og hva som eventuelt er konsekvensene av å ikke implementere det. 

Spissingen av EUs budsjett, økt bruk av egne midler, økt fleksibilitet og knytting av midler til politiske målsetninger kan også være med på å gjøre forskjellen på innenfor- og utenforland større. Dette kan på sikt bidra til å skape skjevheter innad i Det indre marked, ved at EU-landene har tilgang på andre støtteordninger enn Norge.