Polen overtar formannskapet i Rådet

Om det roterende formannskapet

Rådet er en av to lovgivende organer i EU ved siden av Europaparlamentet. Rådet består av regjeringsmedlemmer fra hvert land. Formannskapet er viktig som agendasettere og for å prioritere sakene som skal prioriteres i EU-systemet. 

Formannskapet rullerer mellom medlemslandene hvert halvår. 1. januar 2025 overtar Polen formannskapet fra Ungarn, som har innehatt ansvaret siden juli 2024.

Oppgavene til presidentskapet innebærer blant annet: 

• Å prioritere hvilke politikkområder man ønsker fremgang på i løpet av halvårsperioden.
• Møteledelse i de ulike konstellasjonene av Rådet. Regjeringens statsråder leder møtene på alle politikkområder fra landbruk til forsvar.
• Landets byråkrater er ansvarlige for å skrive utkast til EU-lover i forhandlingsprosessen og søke kompromisser med sine kolleger i andre medlemsland for å utgjøre Rådets posisjon når lovene skal stemmes over.

Polens sittende statsminister er Donald Tusk. Han har tidligere selv vært leder for Rådet (2014-2017), og var også statsleder i Polen da landet sist hadde formannskapet. I likhet med i år, mottok han også da stafettpinnen fra Ungarn og Viktor Orbán.

Prioriteringer for det polske formannskapet

Det gjennomgående tema vil være sikkerhet, fordelt på ulike pilarer:

1. Ekstern og militær sikkerhet – krigen i Ukraina og styrking av europeisk forsvarsindustri.
2. Energisikkerhet – redusere avhengigheten av utenlandske energikilder, akselerere overgangen til fornybar med europeisk utviklede teknologier, samt senke energikostnadene.
3. Økonomisk sikkerhet – reformere EUs flerårige budsjett (MFF) og øke tilgjengeligheten av EU-midler.
4. Matsikkerhet – bygge bro over gapet mellom interessemotsetninger mellom landbruk og klimainnsats.
5. Klimasikkerhet – sørge for en tilnærming som kombinerer både konkurranseevne og et praktisk klimarammeverk, som ikke bør gå i konflikt med hverandre.
6. Helsesikkerhet – styrke EUs uavhengighet i legemiddelproduksjon og takle psykiske helseutfordringer.
7. Informasjonssikkerhet – bekjempelse av desinformasjon og styrking av cybersikkerhet.

I bakgrunnen ligger også en økt politisk interesse for konkurransekraft etter rapporter fra tidligere italienske statsministere Enrico Letta og Mario Draghi. Rapportene advarer om at EU henger etter USA og Kina på flere områder, og anbefaler endringer for å styrke EUs konkurranseevne.

Sentrale problemstillinger

Donald Trumps tollbarrierer

Trump har uttalt at han ønsker å innføre toll på 10-20 prosent på all amerikansk import og 60 prosent på import fra Kina. Stål, aluminium og bilindustri er sektorer som trolig vil være særlig utsatt, mens forbrukervarer i større grad vil bli skjermet for å beskytte amerikanske forbrukere. Innføring av nye amerikanske toller vil ventelig fremprovosere mottiltak fra USAs handelspartnere. Det øker risikoen for en handelskrig.

EU ruster seg for en gjentagelse av situasjonen fra 2018 og Europakommisjonen har uttalt at de vil forsøke å få i stand forhandlinger om tiltak som kan redusere EUs eksportoverskudd overfor USA i varehandelen. Dersom dette ikke lykkes, vil EU antagelig gjengjelde økt amerikansk toll med mottiltak mot utvalgte amerikanske varer. Det vil i så fall resultere i at handelskonflikten mellom EU og USA fra Trumps forrige periode blusser opp igjen.

Forrige gang Trump var president var hans strategi å ignorere Brussel og heller forsøke å inngå bilaterale avtaler med enkeltland. Det polske formannskapet har understreket viktigheten av deres bidrag til samhold innad i EU.

Les NHOs analyse av mulige konsekvenser for norsk næringsliv under Trump 2.0 her.

Sanksjoner mot Russland

I forbindelse med at storskala-krigen i Ukraina har vart i 3 år planlegger EU en ny pakke med sanksjoner overfor Russland og Belarus. Målet er å tette eventuelle hull i det eksisterende sanksjonsregimet. Mulige utvidelser kan gjelde datterselskaper til selskaper registrert i EU, begrensninger på bevegelsesfriheten til russiske diplomater innad i Schengen, sanksjoner mot aluminium, og ytterligere innstramninger på russisk olje og gass.

Les mer om sanksjoner overfor Russland her.

Nytt program for forsvarsindustrien

Gjennom Kommisjonens forsvarsstrategi er det foreslått å opprette et program for å styrke forsvarsindustrien (EDIP). Forslaget må godkjennes av Rådet og Europaparlamentet før programmet kan lanseres. Det polske formannskapet har som målsetting å fullføre forhandlingene, i det som formelt er en forordning, innen utløpet av perioden.

Målet er å gjøre felles anskaffelser av forsvarsmateriell enklere. Det er foreløpig ikke enighet blant medlemslandene hvorvidt midlene kun kan brukes til å kjøpe materiell fra europeiske produsenter, eller om de også kan brukes i anskaffelser i tredjeland som USA. Likevel antas det at programmet blir en viktig start for mer samarbeid om forsvarsindustri og materiell bland europeiske stater.

Handel med Ukraina

Landet har en frihandelsavtale med EU, men etter den russiske invasjonen i 2022 innførte EU midlertidige økonomiske hjelpetiltak. Blant annet ble all toll på import av ukrainske varer til EU fjernet. Dette har vært upopulært spesielt blant bøndene i grenseområdene til Ukraina, som hevder at rimelige ukrainske landbruksvarer ødelegger levebrødet deres. De midlertidige nødtiltakene utløper i juni 2025, og dersom man ikke kommer frem til et kompromiss internt i EU før det vil man gå tilbake til frihandelsavtalens vilkår med kvoter og toller på en rekke varer.

Økonomisk sikkerhet og investeringskontroll

Kommisjonen la i juni 2024 frem en tiltakspakke for å styrke EUs økonomiske sikkerhet i en tid med økende geopolitiske spenninger og teknologiske endringer. Denne omhandler blant annet forskningssikkerhet, eksportkontroll, kontroll av utgående investeringer, samt initiativer der EU skal utvikle sin næringspolitikk for å styrke europeisk industri på strategiske områder.

Ett av de mest konkrete verktøyene som ble lagt frem i strategien er styrket kontroll av utenlandske investeringer: Foreign Direct Investment (FDI) Screening. Medlemslandene har ønsket å videreutvikle sitt rammeverk for kontroll av utenlandske investeringer i EU. Økt samarbeid mellom de ulike landenes myndigheter skal forenkle kontroll av utenlandske investeringer i europeiske virksomheter, slik at sentrale teknologier ikke havner i feil hender.

Forordningen er ikke merket EØS-relevant og Norge vil havne utenfor. Norge har et annet og mindre detaljert regelverk, uten mulighet til å innhente informasjon fra andre land på samme måte. Samtidig er vi del av et marked med fri bevegelse av kapital. FDI-regelverket vil få betydning for flyten av kapital og dermed integriteten i det indre marked, som det er sentralt for Norge å ivareta. NHO mener at regelverket i Norge i størst mulig grad være harmonisert med reglene som utvikles i EU.

Tollreform

EU har de siste årene innført strengere regler for hvordan importerte varer fra tredjeland produseres (eksempelvis CBAM, avskogingsforordningen og forbudet mot produkter laget med tvangsarbeid). Tidligere har reglene dreiet seg mest rundt det ferdige produktet som skal importeres til EU, for eksempel krav til varens sikkerhet, mens nå stilles det også krav til etikk og bærekraft under produksjonen.

For å kunne håndheve dette regelverket og forhindre at ulovlige varer plasseres på markedet, er det behov for et funksjonelt tollsystem. Reformen som nå er varslet innebærer opprettelse av en europeisk myndighet for koordinering og deling av ekspertise. De vil få ansvaret for en database der myndighetene i hvert land kan dele data og informasjon. Dette vil forenkle håndhevingen av reglene, samt føre til store besparelser ved å ha ett felles system i stedet for mange nasjonale.

Det polske formannskapet mener at de kan klare å oppnå enighet i Rådet i løpet av våren, slik at forhandlinger med Europaparlamentet kan starte til sommeren hvis alt går etter planen. Kommissær for handel, Maroš Šefčovič, har bekreftet at den sentrale EU-myndigheten kan lanseres i 2026, to år tidligere enn tidligere estimert.

Norge er ikke med i EUs tollunion, og det er uklart hvilke deler av reformen som vil være relevant for oss. Dersom man ikke deltar i den felles databasen vil norske myndigheter ikke får samme tilgang på informasjon, men de har fortsatt det samme ansvaret som EU-landenes myndigheter for å håndheve vareregelverket slik at ulovlige importerte varer ikke plasseres på det indre marked.

Les mer om reformen her (stortinget.no).

Finansiering

Rådet vil også diskutere EUs langsiktige budsjett (MFF) for perioden 2028-2034. Per i dag finansieres EU av fire kilder: medlemslandenes bidrag, tollinntekter fra handel med tredjeland, merverdiavgift (MVA), og bidrag basert på mengden ikke-resirkulert plastemballasjeavfall i hvert EU-land. Kommisjonen har foreslått flere nye inntektskilder som skal være uavhengig av medlemsstatenes kontingenter. Disse inkluderer inntekter fra karbongrensejusteringsmekanismen CBAM, det reviderte kvotehandelssystemet (ETS) og skatter fra multinasjonale selskaper.

Konkurranseevne

I rådskonstellasjonen for indre marked og konkurransekraft vil Clean Industrial Deal (forventet i februar) og strategi for indre marked (forventet juni) være to forslag som vil diskuteres dette halvåret. Ytterligere samarbeid om tjenestehandel over landegrensene vil også være et tema formannskapet vil sette på agendaen. De siste årene har det skjedd lite på denne fronten ettersom det er store ulikheter mellom interessene i medlemslandene. I tillegg vil medlemslandene diskutere gjenstående handelsbarrierer og hvordan man kan utforme regler på en mer hensiktsmessig måte (better regulation).

Markedsføring av grønne produkter

Under forrige mandatperiode ble det lagt fram en rekke lovforslag innenfor sirkulærøkonomi. Flere av disse rakk ikke å bli ferdig behandlet, delvis på grunn av nytt Europaparlament og delvis på grunn av europaparlamentarikeres motvilje til å forhandle med Viktor Orbáns folk.

Et forslag som vil bli tatt opp igjen under det polske formannskapet er regelverket som regulerer krav til miljøpåstander i markedsføring ("green claims"). Forslaget er ment å forhindre grønnvasking og villedende markedsføring ved å sikre at produkter, tjenester og prosesser som markedsføres som miljøvennlige faktisk ikke er skadelige for miljøet. Enhver miljøpåstand, som at et produkt er "bærekraftig", "miljøvennlig" eller "resirkulert", skal understøttes av bevis. Forslaget vil innebære større krav til dokumentasjon fra produsentene.

Uenighetene innad i EU handler om hvor mye dokumentasjon bedrifter vil måtte legge frem, og om reglene for karbonkompensasjon – for eksempel at man betaler noen andre for å kutte utslipp for at ens eget produkt eller tjeneste kan kalles karbonnøytral. Europaparlamentet har lagt seg på en strengere linje, mens medlemstatene er forsiktige med å ikke legge for strenge rapporteringskrav på næringslivet.