Ofte stilte spørsmål – Trump og toll

Eksport av varer:  

• Norges eksport til USA i 2024 var 62 mrd. kroner, som utgjør 3,4 prosent av samlet norsk eksport
• Norges eksport til EU i 2024 var 1,193 mrd. kroner, som utgjør to tredeler (66 prosent) av samlet norsk eksport 

Eksport av varer utenom olje og gass:  

• Norges fastlandseksport til USA i 2024 var 60 mrd. kroner, som utgjør 8,4 prosent av samlet fastlandseksport
• Norges fastlandseksport til EU i 2024 var på 406 mrd. kroner, som utgjør 57 prosent av samlet fastlandseksport. 

Handelskrig er dårlig nytt for en liten, åpen økonomi som den norske. Fordi det norske hjemmemarkedet er lite, er det eksportrettede næringslivet avhengig av tilgang til markeder i andre land for å selge sine varer. Tilgang til større markeder gjør det også mulig for bedrifter i Norge å kunne utnytte stordriftsfordeler i produksjonen.  

Tollbarrierer gjør det vanskeligere å selge varer i utlandet, i tillegg til at det øker risikoen for at også andre land innfører tollbarrierer, enten som gjengjeldelse eller for å beskytte sine markeder. For utenom å gjøre handel dyrere og vanskeligere, bidrar også handelskriger til å skape usikkerhet om rammebetingelser. Slik vil handelskrig kunne redusere handel og investeringer som vil kunne begrense den økonomiske veksten, og som igjen betyr lavere etterspørsel etter norsk eksport. 

Toll er an avgift som innkreves av staten på import av varer fra et annet land. Vanligvis beregnes toll i prosent av varens verdi. Dersom en vare er gjenstand for 10 % toll, og i utgangspunktet koster 1000 kr, må man betale 100 kr i tollavgift ved import av varen. 

I første omgang betyr det at EU-varer som blir ilagt toll i USA blir dyrere på det amerikanske markedet. Avhengig av hvor høy tollen blir, kan europeiske varer i praksis utestenges fra det amerikanske markedet.  
 
EU er Norges aller viktigste handelspartner. Mange norske bedrifter er tett integrert i europeiske verdikjeder, eksempelvis ved at en norsk bedrift produserer innsatsvarer til europeisk produksjon, som deretter eksporteres til USA. Vanskeligere adgang til det amerikanske markedet for EU-varer, vil derfor være negativt også for norsk næringsliv som ikke selv driver direkte eksport til USA.  
 
Norsk eksport til USA vil derimot ikke rammes direkte, med mindre USA også innfører toll på norsk eksport. 

Dette får ingen direkte konsekvens for norsk eksport til USA, men er negativt for norske bedrifter med tilstedeværelse i Canada og Mexico. Samtidig vil tollene kunne gi forstyrrelser i verdi- og forsyningskjeder som kan gjøre produksjonen dyrere og mindre effektiv. 

USA har allerede innført toll og andre handelshindringer for kinesiske varer, både under Trumps første presidentperiode og under president Biden. Trump økte nylig tollsatsene ytterligere. Dette har ingen direkte konsekvens for norsk eksport til USA, men skaper usikkerhet og vil kunne slå negativt ut for det amerikanske markedet.  

I tillegg er Kina et viktig eksportland og handelspartner for mange andre land, slik at begrensninger i handelen mellom Kina og USA vil kunne få ytterligere negative konsekvenser. Når det blir vanskeligere for kinesiske varer å få adgang til det amerikanske markedet kan kinesisk eksport kanaliseres til andre land og utkonkurrere lokal industri. Et slikt scenario vil igjen kunne fremtvinge tiltak i andre land for å beskytte egne markeder og egen industri (les mer om såkalte beskyttelsestiltak under spm. 8). 

Gjengjeldelsestiltak (også kalt rebalanserende tiltak), i form av at EU øker tollen på amerikanske varer, rettes i utgangspunktet kun mot landet det gjelder, altså USA i dette tilfellet. Norsk eksport til EU vil derfor ikke rammes av denne typen tiltak fra EU.  
 
Derimot er det ikke usannsynlig at EU vil innføre beskyttelsestiltak som en indirekte konsekvens av handelskrigen, som potensielt vil kunne ramme Norge (les mer om beskyttelsestiltak under spm. 8).  

Beskyttelsestiltak er tiltak et land innfører for å beskytte egne markeder og industri. Til forskjell fra gjengjeldelsestiltak (se spm 7), innføres slike tiltak mot import fra alle land. Beskyttelsestiltak benyttes i tilfelle det oppstår en uventet, betydelig økning i importen av et produkt eller varegruppe, som truer ens egen industri (eller dersom det er overhengende risiko for en slik økning).  
 
Dette kan for eksempel inntreffe som følge av overkapasitet og fallende priser i verdensmarkedet for et produkt, som dermed kan oversvømme markedet og være til skade for lokal produksjon.  
 
EU innførte beskyttelsestiltak for stål i 2018, som en indirekte konsekvens av at Trump økte tollsatsene på stål. Det førte til at kinesisk ståleksport som tidligere ble sendt til USA, ble omdirigert til nye eksportmarkeder, deriblant EU. (Les mer under spm. 6 og spm. 9) 

I utgangspunktet innføres beskyttelsestiltak likt overfor hele omverdenen, altså alle tredjeland. Siden Norge ikke er omfattet av EUs handelspolitikk, regnes vi som et tredjeland, og er derfor ikke automatisk unntatt fra slike tiltak i EU. Temaet er heller ikke dekket av EØS-avtalen. Samtidig er vi en integrert del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og bør derfor kunne få unntak fra slike tiltak i EU. Dette oppnådde Norge da EU innførte beskyttelsestiltak for stål i 2018, noe f.eks. Sveits ikke fikk. (Les mer under spm. 8.) 

Fra EUs side har man et uttalt mål om å forsøke å inngå en avtale med USA. Det er uklart hva som kan ligge i en slik avtale, men det anses som lite sannsynlig at dette vil være en bred, tradisjonell frihandelsavtale. Derimot er det ikke usannsynlig at man får en avtale der EUs eksport unntas fra amerikansk toll. Siden dette vil være en avtale mellom EU og USA, vil en slik avtale vil ikke omfatte Norge og norsk eksport til USA. Dersom USA også innfører toll på norske varer betyr det at norske bedrifter vil få en betydelig konkurranseulempe vis-à-vis EU-bedrifter på det amerikanske markedet, så lenge vi ikke har en avtale med USA som sikrer like vilkår. 

Et tilleggsmoment som kan utgjøre en risiko for norsk eksport er knyttet til vilkårene omkring såkalte opprinnelsesregler i en eventuell avtale mellom EU og USA. Dette er særlig relevant for Norge som er en viktig leverandør av innsatsvarer til europeisk produksjon og eksport. Dersom avtalen har strenge regler som gir en ulempe ved bruk av innsatsvarer fra andre land enn EU og USA, kan dette også være negativt for Norge. For å ikke forstyrre eksisterende verdikjeder, vil det være viktig å sikre at varer fra Norge kan inngå i produkter som skal eksporteres fra EU til USA. 

Norge er ikke en del av EUs handelspolitikk og følger derfor ikke EU i eventuelle tiltak mot USA. Norge har heller ingen tradisjon for å benytte handelstiltak mot andre land. 

EU har de siste årene utvidet sin handelspolitiske verktøykasse, og har flere muligheter for å innføre mottiltak mot USA som går utover de ovennevnte tolltiltakene. Ett eksempel er EUs Anti-Coercion Instrument (ACI), som gir EU mulighet til å innføre mottiltak dersom et land utøver politisk utpressing mot EU eller EUs medlemsland. Mottiltakene kan være økte toller, eller annen begrensning i tilgangen til EUs marked inkludert innen tjenestehandel, bortfall av immaterielle rettigheter, blokkering av direkte investeringer mv.  
 
Norge er ikke omfattet av ACI eller andre lignende verktøy fordi dette i hovedsak er en del av EUs handelspolitikk som vi ikke er omfattet av. Det betyr at vi ikke vil rammes direkte dersom EU benytter slike verktøy mot USA, og at vi i utgangspunktet heller ikke vil innføre de selv om EU benytter seg av dem. 

EUs tollunion innebærer bl.a. at EU-landene har felles ytre tollsatser og den er grunnlaget for EUs felles handelspolitikk. Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, men ikke med i EUs tollunion. Dette gir oss mulighet til å ha en selvstendig handelspolitikk, f.eks. ved at vi kan inngå egne handelsavtaler. 

Deltagelse i EUs tollunion for land som ikke er EU-medlem er ingen umiddelbar løsning for å redusere risiko knyttet til handelskrig. De få eksemplene som finnes på dette (i hovedsak Tyrkia, som er delvis i tollunion med EU), sikrer ikke automatisk unntak fra EUs beskyttelsestiltak, og gjør heller ikke at man drar fordeler av EUs handelsavtaler med tredjeland. 

Trump har varslet toller på import fra alle handelspartnere, men kan også velge å kun innføre toll på eksport fra EU og ikke fra Norge. Dette vil være en fordel for norsk eksport til USA, men er ikke uproblematisk. For det første vet vi ikke hva som kommer rundt neste sving, noe som vil skape stor usikkerhet. For det andre vil toll mot EU uansett være svært negativt for norsk eksport til EU, fordi etterspørselen etter våre varer i EU kan falle, ikke minst for varer som inngår i EUs eksport til USA.  

Norge har et balansert handelsforhold til USA, der vi over tid eksporterer og importerer omtrent like mye. Norske og amerikanske handelstall er også noe forskjellige: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge har et handelsunderskudd med USA, der vi importerer noe mer enn vi eksporterer til USA. Amerikanske tall viser imidlertid at USA importerer mer enn de eksporterer til Norge, og dermed også har et handelsunderskudd med Norge. Forskjellene skyldes bl.a. forskjellige utregningsmetoder (les mer om dette hos SSB). 

Andre spørsmål?
Medlemsbedrifter kan ta kontakt med Torkel Thorsen i NHOs Internasjonale avdeling.
E-post: torkel.thorsen@nho.no, tlf. 48108364