Innhold

Innspill fra NHO til stortingsmelding om handelspolitikk og grønn globalisering

Handel er avgjørende for Norge og norsk næringsliv. Som en liten og åpen økonomi er vi svært påvirket av det som skjer rundt oss. Stormaktsrivalisering, tegn til blokkdannelse og et regelbasert handelssystem under press får derfor stor betydning for rammevilkårene til norsk næringsliv.

NHOs medlemmer rapporterer om utstrakt bekymring for global uro, krig, proteksjonisme og geopolitiske spenninger. De melder samtidig om at handelsavtaler, og en handelspolitikk som ivaretar norske økonomiske interesser, er blant de viktigste verktøyene vi har for å sikre deres internasjonale interesser. Åpen, regelbasert handel har tjent Norge godt mer enn 70 år, men bevaring og videreutvikling av en regelbasert handelsorden, vil også være avgjørende for å løse de utfordringene vi nå står overfor.

NHO ønsker å bidra til departementenes arbeid med stortingsmeldingen om handelspolitikk og grønn globalisering. I dette innspillet vil vi beskrive det vi mener er grunnleggende norske handelspolitiske prinsipper og interesser, som må ivaretas. Vi peker også på noen nøkkelområder der Norge, i lys av utviklingen rundt oss, må tenke nytt om hvordan vi ivaretar egne interesser og samtidig være en aktiv bidragsyter til internasjonal norm- og regelverksutvikling på nye områder og måter.

I dette innspillet vil vi løfte aktuelle handelspolitiske temaer og dilemmaer, som etter NHOs syn bør drøftes i stortingsmeldingen. På den måten ønsker vi også å bidra til at Norge plasserer seg sentralt i internasjonale diskusjoner om disse temaene så tidlig som mulig, for å være med på å påvirke et område i rask internasjonal utvikling. Samtidig håper vi at dette innspillet kan bidra til en opplyst offentlig diskurs om norsk handelspolitikk. 

Betydningen av handel og handelspolitikk

På grunn av Norges størrelse, åpenhet og eksponering mot omverden, er det sentralt for norske interesser at internasjonal handel er regelstyrt, og at reglene i størst mulig grad utvikles i fellesskap; i multilaterale fora der vi deltar, eller gjennom bilaterale avtaler som vi inngår. Dette internasjonale handelssystemet har tjent norske interesser godt i flere tiår: Det har sikret norske bedrifter markedsadgang og like spilleregler, som er avgjørende for forutsigbarhet og gir mulighet for vekst utover hjemmemarkedet. Samtidig har det gitt utenlandske bedrifter adgang til det norske markedet, og med det bidratt til sunn konkurranse og økt effektivitet. At handelen forblir regelstyrt, er derfor av stor betydning for norsk næringsliv og norske interesser i bredt.

I møte med de store globale utfordringer vi står overfor, slik som klimakrisen, en anspent sikkerhetssituasjon og ressursknapphet, er et velfungerende rammeverk for internasjonal handel dessuten en viktig bidragsyter til løsningene. Handel sikrer innovasjon og utvikling gjennom spesialisering og effektivisering bl.a. ved å unngå duplisering av verdikjeder. Dette bidrar til god utnyttelse av eksisterende ressurser, noe vi er stadig mer avhengig av, dersom vi skal opprettholde velferdsnivået og samtidig nå våre mål. Samtidig kan den bidra til å forsterke bånd og allianser, og på den måten øke vår felles motstandskraft.

Det er derfor viktig å erkjenne at det regelbaserte handelssystemet, inkludert de multilaterale institusjonene som representerer det, er under sterkt press. De etablerte normene det er basert på forvitrer og mister oppslutning blant sentrale aktører. Økonomiske rammebetingelser utvikles i økende grad mellom stormakter og handelsblokker, og i fora der Norge ikke har en plass ved bordet. I møte med disse utviklingstrekkene vil det være en balanseøvelse å forsvare et regelbasert handelssystem, men samtidig ivareta norske interesser i møte med endringene vi står overfor.

Utviklingen krever også særlig årvåkenhet og beredskap når det gjelder handelspolitikken til viktige handelspartnere, slik som EU og USA. Særlig når det gjelder USA, er handelspolitikken svært politisert og det er behov for å følge særlig nøye med på utviklingen. Vårt forhold til EUs handelspolitikk er beskrevet i eget kapittel under, men også her vil utviklingen i USA kunne innebære et taktskifte. Dette taler for at man fra norsk side forbereder seg på de konkrete scenariene: både med tanke på sannsynlige handelspolitiske endringer i USA, men også på EUs reaksjon på disse - som kan ha vel så stor innvirkning på norske næringsinteresser. 

NHO mener:

  • at det er av grunnleggende betydning at Norge står fast ved prinsippet om åpen og regelstyrt internasjonal handel. Det multilaterale handelssystemet, i rammen av WTO, har gitt et forutsigbart og regelstyrt handelspolitisk rammeverk som har tjent oss vel i flere tiår. Det har sikret norske og utenlandske bedrifter markedsadgang og like spilleregler. Dette må ligge til grunn også når man jobber med å videreutvikle norsk handelspolitikk. 
  • at vi samtidig må evne å tenke nytt om hvordan vi sikrer norske interesser, i en verden i endring og når andre aktørers vilje til å etterleve felles kjøreregler for internasjonal handel er svekket.

Sammenheng med næringspolitikken

Endringene i internasjonale forhold påvirker ikke bare rammebetingelser for næringsvirksomhet ute, men legger også føringer for nasjonal politikkutforming. Vi har de siste årene sett en radikal omlegging av politikken for grønne næringer i både USA og EU, noe som kan ses som en strategisk respons til Kinas årelange satsinger. Felles for endringene er at tradisjonelle markedsliberale prinsipper og begrenset bruk av statsstøtte har måttet vike for økt bruk av subsidier, mer proteksjonisme og økte handelshindringer. Verden er godt på vei inn i et subsidiekappløp. I Norge må vi også tilpasse våre virkemidler til dagens realiteter. De næringspolitiske svarene på utfordringene vi står i må gjøres ut fra en helhetlig vurdering av hva som fremmer effektiv offentlig pengebruk, konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med andre land, økonomisk sikkerhet og strategisk internasjonalt samarbeid, særlig med EU.

Næringslivet skal gjennom en storstilt og nødvendig grønn og digital omstilling. Dette vil innebære omstillingskostnader, men også store muligheter for ny eksportrettet jobbskaping. Samtidig må det skilles mellom virkemidler for å oppnå mål om klimagasskutt og virkemidler for å oppnå vekst i strategiske verdikjeder. NHOs utgangpunkt er at etterspørselsvirkemidler er mest hensiktsmessig for å løse klimaproblemet, og at vi i hovedsak bør benytte virkemidler som CO2-pris og kvoter, i internasjonalt samarbeid. Så langt det går bør klimapolitikken rettes overordnet og teknologinøytralt, for å utløse de minst kostnadskrevende tiltakene. Etterspørsel etter de grønne næringene vil komme som en konsekvens av god miljøpolitikk og at markedet utvikler nye effektive løsninger for energiproduksjon.

Norge har et veldig godt utgangspunkt i flere av de nye grønne næringene og mange bedrifter som ønsker å videreutvikle seg i denne konkurransen. Ulike grønne verdikjeder krever ulike tiltak og NHO har tidligere blant annet pekt på behov for kapitalvirkemidler for batterinæringen, investeringsstøtte for CCS og differansekontrakter for havvind og hydrogen. Gjennom arbeidet med Grønne elektriske verdikjeder, felles energi- og industripolitiske plattform, strategi for en ny norsk grønn batteriverdikjede, Konkrafts innspill til innrettingen av en norsk havvindsatsing og forslag til en helhetlig norsk hydrogensatsing, har NHO, LO og bedrifter konkretisert våre forslag til mål og virkemidler for å få fart på norske verdikjeder. NHO har også kartlagt status for utviklingen gjennom arbeid med BCG i 2021 og 2024 og McKinsey i 2022. I tillegg har vi løftet kunnskap om IRA og dens betydning for norsk konkurransedyktighet. Vi viser spesielt til vårt innspill til NFD 26. juni 2023, med konkrete vurderinger og forslag til politikk.

NHO mener:

  • at det i dagens situasjon kan være nødvendig med bruk av subsidier til enkelte strategiske næringer. Grunnlaget for en slik prioritering bør ligge i omstillingsbehovet for norsk økonomi, norske strategisk behov for nye næringer, og at vi må fortsette å søke å spille en rolle som partner i energiomstillingen, noe som også innebærer å bygge kapasiteter og kompetanse i det nye energisystemet som nå bygges opp.
  • at bruk av subsidier i størst mulig grad bør skje i samarbeid med EU, innenfor felleseuropeiske programmer, og være begrenset til utvalgte strategiske næringer.
  • at spesielt utpekte sektorer, som av strategiske hensyn bør beskyttes og bygges opp, må fremmes i samarbeid med EU, og at Norge bør søke partnerskap og samarbeid.
  • hverken Norge eller Europa bør prøve å etterape amerikanske næringspolitiske virkemidler, da dette sannsynligvis vil bli svært dyrt og ha liten effekt på lang sikt.
  • norsk nasjonal næringspolitikk i første rekke bør konsentrere seg om å fremme generelle gode vilkår for næringsvirksomhet, noe som også gjelder i en situasjon med subsidiekonkurranse