Rapporten er utarbeidet av Menon på oppdrag fra NHO, LO, Innovasjon Norge,
Eksportfinansering Norge og Nasjonalt eksportråd.
- Eksportmeldingen viser tydelig at olje- og gassnæringen fortsatt dominerer – godt fulgt av sjømat, maritim og kraftintensiv industri. Vi har altså flere ben å stå på, og vi må videreutvikle disse i årene framover i tillegg til å løfte frem enda flere næringer. Vi må få fram flere eksportbedrifter som igjen kan skape enda flere arbeidsplasser, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid
Historisk høy vare- og tjenesteeksport
Eksportverdien av olje og gass falt i 2023 sammenlignet med rekordåret 2022, men var fortsatt nest høyest noensinne. 2023 ga ellers et historisk høyt nivå på vare- og tjenesteeksporten utenom olje og gass. Halvparten av økningen forklares gjennom økte priser og en fallende valutakurs. Den resterende halvparten av veksten begrunnes i økte salgsvolumer til utlandet.
- Vi har troen på norske eksportbedrifter. Samtidig må vi være ærlige på at vi ikke kan lykkes på eksportmarkedet uten de rette forutsetningene hjemme. Gode rammebetingelser, et fornuftig skattenivå og nok kraft her hjemme er helt essensielt for å lykkes der ute, sier Almlid.
Havnæringer dominerer
Utenom olje og gass var maritim næring i 2023 den største eksportnæringen og vokste med 2 prosent fra 2022. Veksten var hovedsak drevet av høye fraktrater og et økt aktivitetsnivå hos rederiene. Den prosentvise økningen i eksport fra sjømatnæringen var på omkring 13 prosent fra 22-23, fra 146 til 165 milliarder kroner. Dette er det høyeste nivået noensinne, og er drevet en fallende valuta og økte priser på sjømat. Målt i volum var det en svak reduksjon fra 2022.
- Meldingen viser at eksport spiller en stor rolle for norsk økonomi og lokalsamfunn i hele Norge. Det er gledelig at vi ligger i rute til å nå eksportmålet om femti prosent økning i fastlandseksporten innen 2030. Men det er bekymringsfullt at halvparten av veksten skyldes høyere priser og svak valuta, ikke økt volum, sier leder av Nasjonalt Eksportråd, Arvid Moss.
Lavere eksportandel enn EU-gjennomsnittet
Sammenlignet med våre naboland er eksporten fortsatt lavere og vokser langsommere. Norsk eksport av varer og tjenester som andel av BNP var i 2023 på 47 prosent. Den totale eksporten som andel av BNP var lavere enn EU-gjennomsnittet på 53 prosent, lavere enn Sverige (54 prosent) og Danmark (68 prosent).
Mest eksport fra Vestlandet
I 2023 eksporterte bedrifter på Vestlandet varer og tjenester for hele 232 milliarder kroner. De tre mest eksportintensive fylkene i 2023, målt i eksport per sysselsatt, var Møre og Romsdal, Vestland og Nordland. Møre og Romsdal hadde en eksport per sysselsatt på nesten 750 000 kroner, og har vært det mest eksportintensive fylket siden første utgivelse av Eksportmeldingen i 2021. På landsbasis legger eksporten grunnlag for 640 000 arbeidsplasser – hver femte arbeidsplass.
Havvindleverandørene bidro med to tredjedeler av eksporten i fornybarnæringen
I perioden 2018 til 2022 har den norske fornybareksporten doblet seg, fra 9,1 til 18,6 milliarder kroner, hvis man ser bort fra strømeksport fra vannkraft. Leverandører til havbasert vind eksporterte i 2022 for om lag 12 milliarder kroner, og sto dermed for om lag to tredjedeler av eksporten i fornybarnæringen. Sammenlignet med våre naboland ligger Norge fortsatt etter i eksporten av fornybar teknologi.
Fakta
Eksportmeldingen er utarbeidet av Menon på oppdrag fra NHO, LO, Innovasjon Norge,
Eksportfinansering Norge (Eksfin) og Nasjonalt eksportråd. Formålet med rapporten er å formidle status på norsk eksport til beslutningstakere og organisasjoner.
Les rapporten i sin helhet her.