Strategien ble lagt fram av Kommisjonen i mars 2022 og inneholder overordnede mål og varsler om fremtidige tiltak. Ambisjonen er at innen 2030 skal alle tekstilprodukter som markedsføres i EU:
- ha lang levetid og være resirkulerbare;
- være laget av så stor andel som mulig av resirkulerte fibre;
- være fri for farlige stoffer;
- produseres i henhold til sosiale rettigheter og miljøkrav.
Av tiltak på systemnivå for å reversere overproduksjon og overforbruk, foreslår Kommisjonen å:
- opprette en dialogplattform for å involvere bransjen i diskusjoner om fremtidens tekstiløkosystem. Såkalte "Transition Pathways" finnes allerede i EU for flere ulike industrielle økosystemer.
- bidra til innovasjon og teknologiske nyvinninger i tekstilsektoren gjennom programmet Horizon Europe og andre finansieringsordninger.
- styrke kompetansen som trengs for den teknologiske utviklingen,
- styrke internasjonalt samarbeid (som må sees i sammenheng med reglene om "due diligence" og "ban on products made with forced labour").
Videre beskriver Kommisjonen i strategien en oppdatering av to sentrale lovforslag for å kunne omfatte tekstilbransjen i større grad enn regelverket gjør i dag:
Utvidet produsentansvar for tekstiler (avfallsdirektivet)
En revisjon av Avfallsdirektivet, spesielt innrettet mot mat- og tekstilavfall, ble lagt frem av Kommisjonen i juli 2023. Revideringen av dette direktivet ble ikke sluttført under perioden 2019-2024, og den videre legislative prosessen må utsettes til et nytt Europaparlament er på plass.
Det eksisterende avfallsdirektivet fra 2008 gjelder all type avfall, mens de nye forslagene til revisjon gjelder også tekstilavfall. 2008-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med virkning fra juni 2022. En større gjennomgang av EUs avfallslovgivning er varslet til 2024.
En sentral del av revisjonen er å innføre utvidet produsentansvar (EPR), som gjør produsentene økonomisk ansvarlige for produktets komplette livssyklus, inkludert avfallsstadiet, med tilhørende plikter for å oppnå miljømål og betale for medlemskap i returselskap.
Det eksisterende regelverket (2008) stiller blant annet krav om at alle medlemsland skal innføre separat innsamling av tekstilavfall innen 2025. I dag er det kommunene som finansierer prosesser som innsamling, sortering, resirkulering og avfallshåndtering. I det nye forslaget inneholder foreslås det at produsentene skal bidra til å dekke kostnadene ved håndtering av tekstilavfall, noe som bidrar til å finansiere medlemslandenes mål om separat tekstilinnsamling innen 2025.
EPR-ordninger er i bruk for mange produktgrupper allerede, for eksempel emballasje, batterier og elektronisk utstyr. Norge har utvidet produsentansvar for sju ulike produktgrupper. Klima- og miljødepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som har sett på hvordan man skal arbeide med produsentansvar for tekstiler i Norge, der NHO Service og handel har deltatt. NHO anbefaler en samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av øvrige aktuelle virkemidler før eventuelle nye utvidede produsentansvarsordninger innføres i Norge.
Tekstilmerking
Blant forslagene som ble lovet i tekstilstrategien er en oppdatering av tekstilmerkeforordningen, et regelverk som har vært på plass i EØS-området siden 2012. Den nåværende tekstilmerkeforordningen krever at tekstiler som selges i EU/EØS bærer en etikett som tydelig identifiserer fibersammensetningen og angir eventuelle ikke-tekstile deler av animalsk opprinnelse.
Kommisjonen varsler nytt innhold som for eksempel digital merking, hvordan nye materialers navn (f.eks. «vegansk skinn») bør reguleres, og hvordan varer i tillegg til dagens krav også skal merkes med produktets størrelse og der plagget er produsert («made in»).
Kommisjonen la et forslag til revidering av tekstilmerkeforordningen ut på høring 19. desember 2023. Høringen ble avslutett 15. april 2024. Forslag til en revidert forordning forventes i første kvartal i 2025.