Krav til miljøpåstander ("green claims")

Forslaget Directive for Green Claims er ment å forhindre grønnvasking og villedende markedsføring ved å sikre at produkter, tjenester og prosesser som markedsføres som miljøvennlige faktisk ikke er skadelige for miljøet.

Enhver miljøpåstand, som at et produkt er "bærekraftig", "miljøvennlig" eller "resirkulert", skal understøttes av bevis. Forslaget vil innebære større krav til dokumentasjon fra produsentene.

Status i Norge:
Forslag til EU-regelverk om miljøpåstander og miljømerker var på høring i Norge i Q3 i 2023.

Innhold i forslaget

I det opprinnelige forslaget foreslo Kommisjonen at:

  • Bedrifter som ønsker å markedsføre eller merke sine produkter som miljøvennlige må kunne verifisere påstandene gjennom vitenskapelig dokumentasjon. Det skal sørges for verifikasjons- og håndhevingsprosesser, som utføres av uavhengige og akkrediterte tredjeparter og tilsyn.
  • Medlemslandene skal utpeke en nasjonal myndighet til å overvåke bedriftenes miljøpåstander og sikre at de er basert på vitenskapelige metoder.
  • Metodikken skal blant annet vurdere om et produkts miljøfordeler har utilsiktede konsekvenser – for eksempel hvis gevinsten ved besparelser i vannforbruk samtidig fører til tap i form av økte klimagassutslipp.
  • Dersom det påvises en påstand som ikke er i samsvar med reglene, vil bedriften måtte rette det opp innen 30 dager.
  • Landene skal innføre "effektive, forholdsmessige og avskrekkende» sanksjoner ved manglende overholdelse. Dette inkluderer inndragning av vinning, midlertidig utestenging i opptil 12 måneder fra offentlige anskaffelsesprosesser og tilgang til offentlig finansiering.
  • Forslaget vil også regulere miljømerking. Nye offentlige merkeordninger skal ikke tillates med mindre de er utviklet på EU-nivå, og eventuelle nye private ordninger må vise høyere miljøambisjoner enn eksisterende, «gi betydelig merverdi» sammenlignet med eksisterende nasjonale eller regionale ordninger, og få en forhåndsgodkjenning for å kunne brukes.
  • Mikrobedrifter (færre enn 10 ansatte og årlig omsetning under 2 millioner EUR) er unntatt fra kravene med mindre de ønsker å motta et samsvarssertifikat for miljøkravet. I så fall må de også overholde disse kravene.
Politisk prosess i EU

Kommisjonen la frem forslaget i mars 2023.

I Europaparlamentet er det indre markedskomiteen (IMCO) som har hovedansvar for saken.

Under diskusjonene tok komitémedlemmene opp en rekke spørsmål, inkludert:

  • Behovet for å sikre korrekt implementering av eksisterende forbrukerlovgivning for å beskytte forbrukerne;
  • Behovet for å begrense den administrative byrden for selskaper, inkludert små og mellomstore bedrifter, og for å sikre sammenheng mellom de foreslåtte reglene med de andre bestemmelsene i EUs forbrukerlovgivning;
  • Behovet for at medlemsstatene har tilstrekkelige ressurser til å sikre korrekt håndheving av det fremtidige direktivet;
  • Det spesifikke tilfellet med påstander om karbonkompensasjon (ettersom parlamentets standpunkt til forslaget til direktiv som gir forbrukere makt til den grønne omstillingen vil forby miljøpåstander knyttet til fremtidig miljøprestasjon utelukkende basert på karbonkompensasjonsordninger) og;
  • Forslagets fravær av krav om å bruke en bestemt beregningsmetode for å underbygge grønne påstander.

Forslaget har vært på høring fra Barne- og familiedepartementet med frist 31. august 2023. NHO har sendt inn høringssvar. BusinessEurope har også et eget posisjonsnotat på forslaget.

I Parlamentet ble forhandslingsposisjonen votert over og vedatt i IMCO og ENVI i februar 2024. Forhandlingsposisjonen ble vedtatt i plenum 12. mars. 

I Parlamentets forslag tas det blant annet til orde for:

  • Å etablere et verifiserings- og forhåndsgodkjennelsessystem for miljørelaterte markedsføringspåstander;
  • At påstander og bevis skal gjennomgås innen 30 dager. Mikrobedrifter skal ikke dekkes av de nye reglene, mens SMBer får ett år mer enn store selskaper på å etterfølge reglene;
  • At selskaper kan straffes med å eksluderes fra offentlige anbud eller risikere bøter på minimum 4% av årlig omsetning;
  • Grønne påstander basert utelukkende på klimakompensasjon skal fortsatt forbys. Selskaper kan kun nevne klimakompensasjonsordninger i reklame om de allerede har kuttet utslipp så mye det lar seg gjøre, og disse ordningene utelukkende brukes for restutslipp.

Rådet vedtok sin posisjon 17. juni 2024.  Ettersom Europaparlamentet har hatt sin siste plenumssamling for perioden 2019-2024 vil forslaget ikke kunne gå til trilogforhandlinger før etter at et nytt Europaparlament har tiltrådd. Det nye parlamentet må også godkjenne egen posisjon på nytt, før forhandlinger med Rådet kan starte.

I Rådets posisjon står det blant annet følgende:

  • Direktivet er ment å takle grønnvaskingspåstander ved å kreve at selskaper sikrer at miljøpåstander er verifisert og støttet av vitenskapelige bevis (det vil si dokumenterte bevis); det setter minimumskrav til dokumentasjon, kommunikasjon og verifisering av eksplisitte miljøpåstander.
  • Posisjonen dekker eksplisitte og frivillige skriftlige eller muntlige miljøpåstander og merkeordninger (med forskjellige forpliktelser og krav som gjelder for henholdsvis påstander og merkeordninger) og gjelder for eksisterende og fremtidige merkeordninger.
  • Den opprettholder en ikke-uttømmende liste over EU-lovgivningsakter som styrer miljømerkeordninger eller eksplisitte miljøpåstander som er unntatt fra direktivets virkeområde. 
  • Den opprettholder nasjonale eller regionale miljømerkeordninger etablert av offentlige myndigheter innenfor virkeområdet, mens nasjonale eller regionale EN ISO 14024 type 1 miljømerkeordninger unntas fra verifisering, forutsatt at de er offisielt anerkjent i medlemsstaten og oppfyller kravene i direktivet.
  • Posisjonen innfører nye krav for å bevise klima-relaterte påstander, inkludert de som involverer karbonkreditter. De foreslår å inkluderere en forpliktelse til å gi informasjon om typen og mengden av karbonkreditter, og om de er permanente eller midlertidige, blant annet. Rådets posisjon skiller også mellom: bidragspåstander (karbonkreditter for å bidra til klimaaksjon) og kompensasjonspåstander (karbonkreditter for å balansere ut en utslippsandel). I kompensasjonspåstander må selskaper bevise et netto-null mål og vise fremgang mot avkarbonisering, samt prosentandelen av totale klimagassutslipp som er kompensert. 
  • Posisjonen inkluderer også et forslag for en forenklet dokumentasjonsprosedyre for 4 typer påstander; endring av verifikasjonsbestemmelsene for å sikre at kun dokumentasjonsvurderingen er verifisert før miljøpåstander blir offentliggjort (og ikke kommunikasjonskravene); ingen omsetningsbaserte sanksjoner. 
  • Posisjonen gir støttetiltak for SMBer og forlenger transponeringsperioden for verifikasjonsprosedyrer med 8 måneder for SMBer.

Det forventes at trilogforhandlingene starter mellom Rådet og Parlamentet etter sommeren.