De små husholdningsbatteriene på vei inn på samlebåndet. Driftsleder ved Batteriretur, Tor-Henrik Svendsen (til venstre) og daglig leder Fredrik Andresen følger med. (Foto: Kari Kløvstad/NHO).
Når du leverer batterier ved et innsamlingspunkt i Norge, vil de med stor sannsynlighet bli sendt videre til Batteriretur i Fredrikstad. Der blir batteriene sortert, før de skipes ut for gjenvinning i utlandet.
En strøm av harde, små batterier skramler på samlebåndet inne i sorteringshallen. Det glitrer i alle slags farger, og du kjenner igjen navn fra de kjente batteriprodusentene.
Lageroperatør Rene Olsen vurderer batteriene med skjerpet blikk, og plukker raskt ut dem som hører hjemme i en annen beholder, for det er viktig å ha orden i systemet. Olsen og de andre operatørene skifter mellom arbeidsoppgavene, og alle vet nøyaktig hva som kreves.
– Det er fint med variasjon. Det er viktig å sortere og pakke riktig, og vi må forholde oss til regelverket, sier Olsen.
– Avhengig av EØS
Vi møter daglig leder Fredrik Andresen og driftssjef Tor-Henrik Svendsen i det nye administrasjonsbygget. De opplyser at Batteriretur er mer kjent i utlandet enn her i Norge, og at det derfor er viktig med gode og sømløse avtaler med andre land i Europa.
– Vi har en verdensledende posisjon og arbeider mye inn mot Brussel for å påvirke forskriftene. Eksempler på dette er innspill til forskrifter og lovverk som behandles i EU-parlamentet, sier daglig leder Fredrik Andresen. Han beskriver det som galskap å angripe dagens EØS-avtale, og siterer statsminister Erna Solberg: "Det finnes ingen perfekt handelsavtale, men det finnes ingen bedre enn EØS-avtalen".
Alt batteriretur sender fra seg går via EØS-avtalen.
– Skulle det skje noe med denne, vil det være helt kritisk. Jeg tror ikke alle forstår hvor lang tid det tar å lage slike avtaler, sier Andresen, og viser til problemene rundt brexit.
Batteriretur eksporterer til Sverige, England, Frankrike, Tyskland og Spania, og det kreves også avtaler for å transportere batterier gjennom de andre landene.
– Hvis Norge skulle bryte med EØS, må vi også se langt etter prosjektmidler fra EU, og jeg tror vi vil se en massiv utflagging, påpeker den daglige lederen. Han er mye ute på reise i Europa og resten av verden, og får selv mange besøk på anlegget i Fredrikstad.
Fremtidig utvikling
Alt du kan tenke deg av batterier, fra de minste som finnes i mobiltelefoner og andre duppetitter, til 50 tonns industribatterier, har et stopp hos Batteriretur i Fredrikstad. Noe av det nyeste, er batterier fra elbiler, og det er viktig å følge med på utviklingen for å vite hva som kommer i retur i fremtiden. Og noe av suksessen til bedriften gjennom mer enn to tiår har da også vært å følge med på den fremtidige utviklingen.
Returanlegget sto ferdig på Øra i Fredrikstad i august 2018, der all aktivitet nå er samlet. Det er elleve ansatte totalt, og de som jobber ute på anlegget har varierte oppgaver.
Selve bedriften ble startet i 1993, og er det nest eldste selskapet for retur av batterier i Europa, bare slått av Cobat i Italia. Det var daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen som tok initiativet. Enten måtte bransjen rydde opp selv, ellers kom staten inn, for batterier er miljøfarlig avfall det må holdes styr på, var den klare marsjordren.
– Nå har vi drevet 25 år uten uhell, og dette skyldes nok at vi har gode rutiner. Vi er tett på myndighetene og fokuserer på miljø og sikkerhet. Alt er strengt regulert, både for oss og nettverket, sier daglig leder Fredrik Andresen.
Batteriretur har 350 partnere i Norge som leverer inn batterier, og det finnes 20.000 innsamlingspunkter fra Lindesnes til Nordkapp.
Inne i den store hallen piler trucker med batteripakker fram og tilbake. Når leveringene kommer inn, skal alt sorteres, kontrolleres og gjøres klart for eksport. For det finnes ingen mulighet for gjenvinning av batterier i Norge.
Engasjerer de unge
Hvert år blir fjerdeklassinger over hele landet miljøagenter. Da er de med på batterijakten og konkurrerer om å samle inn så mange husholdningsbatterier de bare klarer. Og det kommer inn over en million batterier hvert år.
– Det er viktig at batteriene ikke havner i restavfallet, for det kan være mer energi i dem. Kaster du for eksempel et batteri fra brannvarsleren i en søppelpose der det ligger stålull, kan det ta fyr, advarer driftsleder Tor-Henrik Svendsen.
Det å handle lokalt er også noe bedriften vektlegger.
– Vi vil gjerne også bidra lokalt, så vi kjøper alt arbeidstøyet like i nærheten, selv om vi kunne fått det litt rimeligere andre steder, forteller Andresen, som også kan slå i bordet med kortreiset strøm. På taket har bedriften nemlig 324 solcellepanel, pluss solfangere, som kan produserer det meste av strømmen og varmtvannet som bedriften trenger.
Ledelsen er også opptatt av å få god kompetanse i bransjen. Fagbrev innen gjenvinningsfaget er nytt i skolesystemet, og bedriften vil gjerne betale for at de ansatte skal kunne utdanne seg og øke kompetansen i bransjen.
– Vi vil ikke ha bruk-og-kast-medarbeidere, er den klare meldingen fra de to lederne.
Ny fabrikk – kommunalt vedtak
Dette er en bransje der det gjelder å henge med på hva som skjer. Bedriften har nå investert i en maskin som kan sortere 16 små batterier i sekundet. Denne er den første av sitt slag i verden. Men det stopper ikke der.
Batteriretur vil gjerne gjenvinne flere batterier selv, i stedet for å sende alt til utlandet. Nå planlegges verdens første fabrikk for demontering av batterier fra elbiler. Her skal mennesker og roboter samarbeide, og det er flere lokale arbeidsplasser i vente.
– Hadde det vært opp til meg, hadde den stått ferdig her på Øra i 2022, men da må vi ha et vedtak fra kommunen i år. Går ikke det, må vi se oss om etter et annet sted, sier daglig leder, Fredrik Andresen, som er opptatt av å vokse riktig. Omsetningen i dag er på 150 millioner i året, men med det nye gjenvinningsanlegget mener han den kan stige til minst det tredobbelte innen 2024. Her er det et tett samarbeid med Hydro.
Tekst: Kari Kløvstad