Bakgrunn
Nettplattformer som søkemotorer, sosiale medier og e-handelsplattformer spiller en stadig viktigere rolle i vårt sosiale og økonomiske liv. Siden e-handelsdirektivet i 2000 har EUs regler for digitale tjenester stort sett forblitt uendret, til tross for raske teknologiske fremskritt og nye utfordringer som forfalskede varer, hatytringer og desinformasjon. Den 15. desember 2020 foreslo Europakommisjonen en forordning om digitale tjenester (DSA) for å oppdatere det juridiske rammeverket for digitale tjenester. Samtidig ble et forslag til en forordning om digitale markeder (DMA) introdusert.
DSA har som mål å skape et tryggere og mer pålitelig online miljø med et rammeverk av ansvar for ulike tjenester (mellomliggende, hosting, online plattformer og svært store online plattformer). Den foreslår EU-omfattende forpliktelser for å sikre åpenhet, ansvarlighet og tilsyn med det digitale rommet.
Nettplattformer og søkemotorer må beskytte brukerne mot skadelig og ulovlig innhold, være mer transparente og ansvarlige, og sikre brukersikkerhet. De kan ikke utarbeide annonser basert på mindreåriges sensitive data. Nettmarkedsplasser må verifisere informasjon grundigere. Veldig store plattformer og søkemotorer har strengere forpliktelser på grunn av deres samfunnsmessige påvirkning.
Hvem er omfattet av lovforslaget?
DSA gjelder for alle tilbydere av digitale tjenester, fra små til store aktører. Forpliktelsene varierer avhengig av typen tjeneste.
Det er fire hovedkategorier:
- Mellomliggende tjenester (intermediary services):
Tilbydere av nettverksinfrastruktur som ekomtilbydere og internettleverandører, samt caching- og hostingtjenester. - Hosting-tjenester:
Tjenester som lagrer innhold, som webhosting og skytjenester. - Digitale plattformer:
Nettmarkedsplasser, appbutikker, delingsøkonomiplattformer og sosiale medier, unntatt mikro- og små virksomheter. - Store digitale plattformer:
VLOPs (Very Large Online Platforms) og VLOSEs (Very Large Online Search Engines).
DSA gir ansvarsfritak for formidlingstjenester innen tre hovedkategorier:
- Ren videreformidling: Tilbydere som ikke initierer transmisjonen, velger mottaker eller endrer informasjonen, er fritatt fra ansvar for innholdet de overfører.
- Caching-tjenester: Tilbydere som mellomlagrer informasjon, er ikke ansvarlige for innholdet så lenge de ikke endrer informasjonen, følger tilgangsbetingelser og bransjeregler, samt fjerner eller hindrer tilgang til ulovlig informasjon etter kjennskap.
- Hosting-tjenester: Tilbydere må fjerne ulovlig innhold ved mistanke og informere brukeren om begrunnelsen for fjerningen.
Politisk prosess
DSA trådte i kraft i EU 1. november 2022. Kommisjonen har utpekt 17 veldig store nettplattformer (VLOPs) og to veldig store søkemotorer (VLOSEs). Disse plattformene har fullført sin første årlige risikovurdering.
Det er opprettet en egen arbeidsgruppe på DSA og DMA ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet og med representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet, samt underliggende etater som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Konkurransetilsynet, Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet. Arbeidsgruppen har vurdert de to forordningsforslagene, og sammen med Island og Liechtenstein ble det i fjor høst utarbeidet EFTA-posisjoner på de to forslagene. I tillegg sendte Norge en egen posisjon om DSA tidligere i år med forslag om forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge. Arbeidsgruppen har også begynt prosessen med å vurdere mulige modeller for den nasjonale håndhevingen.
EØS-relevans
Forordningen er markert som EØS-relevant fra EUs side. Forordningen er nå til behandling i EØS-EFTA-statene.