Bakgrunn
EUs forordning om kunstig intelligens (AI Act) skal regulere bruken av kunstig intelligens (KI) i EU. Målet med KI-lovgivningen er å sikre at KI-teknologi blir utviklet og brukt på en måte som er trygg og i tråd med grunnleggende rettigheter. Det er flere nøkkelelementer som utgjør kjernen i forslaget, deriblant:
- Risikobasert tilnærming: AI Act klassifiserer KI-systemer basert på risikonivået de representerer, fra minimal risiko til uakseptabel risiko. Dette inkluderer et spekter av applikasjoner hvor noen kan være underlagt strenge krav, mens andre kan ha mer fleksibilitet.
- Forbud mot visse bruksområder: Lovgivningen identifiserer og forbyr spesifikke bruksområder av KI som anses som en klar trussel mot menneskers rettigheter og sikkerhet, som for eksempel forvillende eller overvåkende applikasjoner som kan brukes til å overvåke eller påvirke mennesker på en måte som truer deres grunnleggende friheter.
- Strenge krav for høyrisiko KI: For KI-systemer som anses som høyrisiko, innfører AI Act strenge krav til transparens, sikkerhet og datastyring. Dette inkluderer nøyaktighetsstandarder, robusthet og sikkerhetsforanstaltninger som må være på plass før disse systemene kan lanseres på markedet.
- Tilsyn og håndheving: Forslaget skisserer en ramme for nasjonale tilsynsorganer som skal overvåke etterlevelsen av regelverket, samt etablerer en europeisk kunstig intelligenskomité for å støtte og koordinere tilsyn på EU-nivå.
- Transparens og informasjonsplikter: AI Act krever at utviklere og brukere av KI-systemer gir tilstrekkelig informasjon til brukere om hvordan KI fungerer, inkludert eventuelle risikoer eller begrensninger systemene innebærer, for å sikre at mennesker forstår og kan kontrollere teknologien de interagerer med.
- Beskyttelse av grunnleggende rettigheter: Regelverket legger stor vekt på å beskytte grunnleggende rettigheter, som personvern, ikke-diskriminering, og ytringsfrihet, i utviklingen og bruken av KI.
KI-forordningen er en del av EUs bredere strategi for digital transformasjon og har som mål å fremme innovasjon og sikre tillit til kunstig intelligens. Ved å sette globale standarder for utvikling og bruk av KI, håper EU å lede veien for etisk og trygg bruk av kunstig intelligens.
Politisk prosess
Kommisjonen presenterte et forslag til KI-forordningen i april 2021. Kommisjonen foreslo å innføre en teknologinøytral definisjon av KI-systemer i EU-lovgivningen og å vedta et forskjellig sett med KI-regler basert på en risikobasert tilnærming.
Rådet og Europaparlamentet nådde en foreløpig avtale om KI-forordningen den 9. desember 2023.
Parlamentet vedtok forordningen i april, og Rådet i mai. Forordningen ble publisert i EU-tidende 12. juli 2024, og vil derfor tre i kraft 2. august.
EØS-relevans
Forordningen er ikke markert som EØS-relevant fra EUs side, men vurderes som EØS-relevant av norsk embetsverk. EØS-komiteen vurderer nå relevans.