Bakgrunn
I september 2022 la Kommisjonen fram et utkast til et nytt direktiv, kjent som AI-ansvarsdirektivet, for Å justere reglene om sivilrettslig ansvar når det gjelder utviklingen innen kunstig intelligens (KI). Dette forslaget kommer etter en rapport fra 2020 hvor Kommisjonen pekte på de unike utfordringene KI-teknologi gir dagens ansvarslover. Det samme året støttet Parlamentet en resolusjon som argumenterte for et behov for en enhetlig lovgivning om sivilansvar og et strengt ansvarsprinsipp for brukere av KI-systemer med høy risiko.
Direktivforslaget skal oppdatere og utvide EUs nåværende ansvarsrammeverk ved å innføre regler som tar for seg skader forårsaket spesifikt av KI. Målet er å sikre at individer som er skadet av KI får tilsvarende beskyttelse som de ville hatt ved skader forårsaket av andre teknologier. En viktig del av dette nye direktivet er innføringen av en "presumsjon om årsakssammenheng", som vil gjøre det lettere å bevise at en skade er forårsaket av et KI-system. Videre vil direktivet gi rettsinstanser muligheten til å kreve fremleggelse av bevis for høyrisiko KI-systemer mistenkt for å ha forårsaket skade.
Politisk prosess
Diskusjonene om denne filen vil bli tatt opp igjen på et senere tidspunkt etter fremgangen i forhandlingene om den nært knyttede KI-forordningen. KI-forordningen ble formelt vedtatt i plenum i Parlamentet i april 202422 og Rådet i mai 2024.
Gitt at ansvarsdirektivet for kunstig intelligens (AI) var ment å gjelde sammen med AI-loven og produktansvarsdirektivet, er forslaget avhengig av synergien med de øvrige rettsaktene. Dette inkluderer spesielt den juridiske definisjonen av "AI-systemer" samt klassifiseringen av visse systemer som "høyrisiko" som fastsatt i AI-loven. Disse sentrale konseptene ble gjenstand for betydelige endringer og forhandlinger under lovgivningsprosessen, noe som også må gjør at lovteksten i ansvarsdirektivet må gjennomgå betydelige endringer.
Videre omfatter det reviderte produktansvarsdirektivet nå eksplisitt programvare- og programvareutviklere og tar for seg skader som følge av ødeleggelse eller korrupsjon av data. Denne oppdateringen reiser spørsmål om hvorvidt AI-ansvarsdirektivet tilbyr en klagemulighet som faktisk overlapper med den som tilbys av produktansvarsdirektivet.
EU-parlamentet har bedt om en grundig konsekvensvurdering av utkastet til forslag. Denne vurderingen, som forventes fullført innen slutten av september 2024, vil avgjøre om det er noen juridiske hull som KI-ansvarsdirektivet fortsatt kan dekke etter at KI-forordningen og produktansvarsdirektivet er vedtatt. Dersom vurderingen er ugunstig, vil parlamentet sannsynligvis anbefale at kommisjonen trekker forslaget tilbake.
På samme måte synes Rådets planer for å fremme dette direktivet å være begrenset. Det ungarske formannskapet har indikert at en generell holdning fra rådet til denne loven er lite sannsynlig på kort sikt. I lys av kritikken kan Kommisjonen meget vel være tilbøyelig til å trekke tilbake det eksisterende forslaget og utarbeide et nytt forslag. Det er lite sannsynlig at noen beslutning om dette vil bli tatt før tidlig i 2025.
EØS-relevans
Direktivet er markert som EØS-relevant fra EUs side.