Norske arbeidstakere kan søke jobb og studere i et annet EU/ EØS-land uten hindringer. (Illustrasjon: Metock Ya/ NHO).
Jobber skapes i hele landet, og velstanden har økt på grunn av vår tilgang til det europeiske markedet.
Vårt medlemskap i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) bidrar til å skape jobber, gjør det smidigere å reise, åpner for å ta utdanning i andre land og gir norske bedrifter inntekter. Bedriftene skatter av disse inntektene. Staten fordeler dette på velferdsgoder. Dermed bidrar EØS-avtalen også til å bedre skole, helsevesen og veier.
Vi er 5,4 millioner mennesker i Norge. EU består av 450 millioner innbyggere. EØS gir dermed norske bedrifter tilgang til et marked som nesten er 100 ganger så stort i potensielle kunder. Dette gjør EU til norske bedrifters viktigste eksportmarked.
Vi får også tilgang til varer og tjenester fra andre land. Det tjener vi på fordi vi kan utnytte ressursene våre bedre. Når vi konkurrerer med andre land blir vi selv mer effektive. Dette bidrar til økt samlet verdiskaping og velferd i norsk økonomi.
Norge er et lite land, og vi er avhengige av å handle med andre land. Vi handler mest med de landene som står oss nærmest, både geografisk, kulturelt og politisk. Derfor er det ikke så rart at EU-landene, våre naboland og nærmeste allierte, også er våre viktigste handelspartnere. EØS-avtalen gjør det enkelt for norske bedrifter å selge produkter og tjenester i disse landene uten unødige hindringer. Felles regelverk gir en administrativ innsparing for både bedriftene og forvaltning, ved at man forholder seg til ett regelverk i stedet for 30 ulike. Felles, strenge spilleregler skaper også et rettferdig utgangspunkt for konkurranse.
3. Felles regler gjør at bedriftene hevder seg bedre i den internasjonale konkurransen
Felles regler gir norske bedrifter forutsigbare rammer og samme konkurransevilkår som andre europeiske bedrifter. Samme krav til sikkerhet og miljøhensyn for produkter gir for eksempel enklere og dermed mindre kostbar handel for virksomhetene. Det er nettopp felles regler som sikrer reell fri konkurranse for varer og tjenester.
Innenfor sjømatnæringen er felles regelverk for mattrygghet og veterinære forhold viktig fordi det sikrer at handelen med sjømat kan foregå uten grensekontroll internt i EØS-området. Dette har stor betydning for tiden det tar for fisken å blir fraktet til markedet. Det sies at ingen har så dårlig tid som en død laks, bortsett fra torsken.
Økt handel og samhandling gir økt verdiskaping. Det er særlig fordi vi får mer effektiv produksjon og større valgfrihet for forbrukerne. Økt verdiskaping er økt velferd. Både fordi det betyr flere lønnsomme arbeidsplasser for folk og fordi det gir grunnlag for finansiering av offentlige velferdsgoder som skole, helse og veier.
Forskning tilsier at EØS betyr en kraftig økning i handelen (i størrelsesorden 35-65%) og en velferdsgevinst relatert til dette på 2-6%. I tillegg gir EØS gevinster på andre områder som ikke fanges opp av handels-analysene. For eksempel gir høyere miljø- og produktstandarder en gevinst som kommer i tillegg, og felles standarder gir en administrativ innsparing for både bedrifter og forvaltning. Handels-analysene fanger opp viktige aspekter, men det er mer å hente, og foreliggende forskning dekker på langt nær alt.
Les mer i rapporten fra NUPI (2024) - Blikk på EØS
Produksjonen av det vi eksporterer til Europa foregår over hele landet. Mange av de eksportrettede bedriftene, som gir arbeidsplasser og bidrar til vår verdiskaping, ligger utenfor byene. Beregninger viser at eksporten fra Norge legger grunnlag for 630 000 arbeidsplasser, tilsvarende hver femte arbeidsplass i Norge. Rundt 2/3 av eksporten går til EU.
Det å kunne reise, studere, arbeide og bosette seg i alle EU/EØS-land uten store hindringer, er en av de grunnleggende friheter vi får gjennom EØS-avtalen og som de fleste nordmann i dag tar for gitt. Dette har ført til større mobilitet og mange norske studenter reiser ut for å studere i et annet EU/EØS-land gjennom Erasmus +, EUs utdannings- og utvekslingsprogram. Programmet har så langt gitt over 9 millioner norske og europeiske studenter muligheten til å utforske og oppleve nye kulturer, språk, læresteder og arbeidsplasser.
Det åpne europeiske arbeidsmarkedet gjør at folk kan jobbe der behovet for dem er størst. I Norge har arbeidsinnvandringen bidratt til den sterke veksten i norsk økonomi, gitt bedriftene tilgang på nødvendig arbeidskraft, økt skatteinntektene og redusert lønnspresset. For flere norske bedrifter har dette vært avgjørende for å holde et høyt aktivtetsnivå.
I mange små samfunn har hjørnestendbedrifter erfart at det kan være krevende å få tilgang på stabil lokal arbeidskraft. Da hjelper muligheten for å ansette utenlands arbeidskraft. Dette gir økt fleksibilitet, og det styrker konkurranseevnen.
Forskning og innovasjon er viktig for å skape nye lønnsomme arbeidsplasser. EUs forskningssamarbeid gir norske forskningsmiljøer og bedrifter tilgang til verdens største forsknings- og innovasjonssamarbeid. Det gir finansiering og samarbeid med fremragende forskningsmiljøer i hele Europa.
NHOs medlemmer hentet til sammen hjem 6,5 milliarder kroner under Horisont2020.
Gjennom EØS-avtalen har norske borgere rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere.
Europeisk helsetrygdkort utstedes av NAV og sikrer deg rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg.
På flere områder har arbeidstakernes rettigheter blitt styrket som følge av EØS-avtalen. Eksempler er felles regler om virksomhetsoverdragelse, arbeidstid, ferie og personvern.
EUs regler har gitt et bedre vern, og EØS-retten har satt grenser for norske politikere som har ønsket liberalisering av arbeidslivet.
Norge bestemmer selv vernet av norske arbeidstakeres rettigheter, så lenge vi holder oss innenfor EØS-avtalens minimumsbestemmelser.
Klimautfordringen må løses gjennom overnasjonale forpliktelser, og miljøregler må utformes i fellesskap. Det er viktig at land som handler med hverandre ikke kan utkonkurrere andre land ved å ha mindre strenge miljøregler.
På veien mot et lavutslippssamfunn har Norge ønsket å forplikte seg til felles målsettinger med EU, og å samarbeide om å redusere klimagassutslippene.
