Sirkulær økonomi: Bidra til at produkter varer lenger
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen.
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen.
Vi har etter den industrielle revolusjonen hatt det som betegnes som en lineær økonomi. En økonomi hvor en vare har en begynnelse og en slutt. Med erkjennelsen av at vårt forbruk er en belastning både på natur og klima har vi etter hvert innsett at vi må få en ny tilnærming: En økonomi som er sirkulær.
Miljødirektoratet definerer sirkulærøkonomi slik: «I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt».
Ett hovedelement i sirkulærøkonomien er altså tanken om at ting skal vare lenger. Det betyr at varer må designes for langvarig bruk og at det må bli lettere med vedlikehold og oppgradering.
Samtidig kan vi forbrukere også gjøre en innsats ved å beholde varen eller produktet til det er utslitt. Videre er det viktig at det under produksjonen brukes fornybare ressurser.
Det kanskje aller mest karakteristiske trekket ved sirkulærøkonomien er å se på avfall som en ressurs og et restråstoff. Bioøkonomien kan stå som et godt eksempel på dette.
Se opptak fra webinar om sirkulærøkonomi med BI, NTNU, Sjømat Norge, Loopfront, Norsk Gjenvinning, Norilia og Tarkett. Dette ble sendt 11. februar 2021.
Bioøkonomien og den sirkulære økonomien er tett knyttet sammen. Koblingen mellom landbruk og havbruk må styrkes, der biomasse fra skog og jord kan konverteres til fiskefôr, og slam og avfall fra havbruk kan konverteres til biodrivstoff.
Vi må bygge verdikjeder som ivaretar alle sidestrømmene. I bioøkonomien utgjør nettopp skogsavfall, fiskeavskjær og oppdrettsslam store uutnyttede ressurser.
Mange bedrifter har startet med å utvikle verdikjeder og forretningsmodeller for bedre og mer bærekraftig ressursutnyttelse. Også utenfor bioøkonomien er det stadig flere bedrifter som ser på avfall som en verdifull ressurs og som grunnlag for å utvikle nye kommersielle produkter og løsninger.
Etablering av industrielle verdikjeder for resirkulerte råvarer innebærer at materialene i avfallet sorteres, videreforedles og utnyttes som nytt råstoff av industrien. I dag er det for store mengder materialer som ikke sorteres ut fra restavfallet. Dette gjør at Norge per i dag ikke ligger an til å nå europeiske mål for resirkulering av byggavfall og husholdningsavfall og lignende næringsavfall.
På enkelte områder var Norge tidlig ute. Dette gjelder spesielt for retur- og panteordninger på ulike avfallstyper, hvor miljøavtaler, returselskaper, deponiforbud, kildesortering og avfallsforbrenning til sammen gjør at dette er et område Norge fremdeles ligger langt fremme på.
En 100 prosent sirkulær økonomi, som EU har satt som mål i 2050, vil likevel kreve nye løsninger. Alle produkter må designes for å forbli i økonomien lengst mulig og vi må derfor evne å bygge verdikjeder som ivaretar ressursene gjennom hele kretsløpet.
Temaside: Klimatiltak for bedrifter
En sirkulær og biobasert økonomi med stort vekstpotensial (Fra NHOs veikart Neste trekk)
Sirkulær økonomi (miljodirektoratet.no)