Vil bedriften tjene penger i en verden som når klimamålene og begrenser oppvarmingen til 2 °C eller lavere? Hvordan vil bedriften påvirkes av de klimaendringene som sannsynligvis vil inntreffe i tiårene som kommer? Hva kan gjøres for å skaffe oversikt og håndtere klimarisiko i egen bedrift?
Spørsmålene ovenfor er noe bedrifter i ulike bransjer bør stille seg og prøve å finne svar på i årene fremover.
Klimarisiko for bedrifter dreier seg blant annet om:
Klimaet på jorda er i endring, og klimaendringer fører til klimarisiko. Bevisstheten om at klimaet endrer seg som følge av menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser har ført til klimapolitiske tiltak for å redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringer. Manglende kunnskap om konsekvensene av klimaendringer, fremtidig klimapolitikk, og teknologisk utvikling, gjør at vi står overfor klimarisiko.
Klimarisiko deles vanligvis inn i tre kategorier basert på virkning og hvordan det inntreffer:
Fysisk klimarisiko er risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i miljøet. I Norge vil dette blant annet dreie seg om forhold som økt nedbør, flere flommer, hyppigere ras og stigende havnivå, og konsekvensene dette vil ha for eiendom og infrastruktur. Klimaendringene vil berøre ulike land ulikt, og kan ved moderat oppvarming være gunstig for visse næringer og land, men ved økende temperatur vil endringene gjennomgående ramme hele kloden negativt. Den fysiske klimarisikoen vil fremstå som en systematisk risiko. Mange bedrifter har kjent dette på kroppen allerede, og fysisk klimarisiko er noe de fleste bedrifter må forholde seg til fremover.
Overgangsrisiko er risiko knyttet til konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske utviklingen ved overgang til et lavutslippssamfunn. Det kan dreie seg om endringer i klima- og energipolitikk, og priser og teknologigjennombrudd i energimarkedene, og hvordan dette påvirker bedriftenes inntjening og eiendeler. Utviklingsbanen frem mot at verden når målene i Parisavtalen er en sentral referanse i vurderingen av overgangsrisiko. Hvor fort vil klimaomstillingen gå? Hvordan påvirkes bedriften av klimapolitiske tiltak og reguleringer for å begrense utslipp, og av teknologiske skift i markedet? Dette er forhold enhver bedrift må forholde seg til å ta på største alvor fremover.
Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.
I desember 2018 leverte det norske klimarisikoutvalget sin utredning NOU 2018:17 - Klimarisiko og norsk økonomi (pdf). Formålet med utredningen var å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi.
Utredningen slår fast følgende om klimarisiko i privat sektor:
"En vellykket tilpasning til klimaendringer og omstilling til en lavutslippsøkonomi forutsetter at privat sektor er i stand til å håndtere klimarisiko på en god måte. Politiske beslutninger setter rammene for hvordan samfunnet håndterer fysiske klimaendringer, men samfunnets omstilling vil i stor grad være resultatet av beslutninger som tas av private aktører. En vellykket omstilling forutsetter derfor at aktører i privat sektor kjenner til og kan håndtere klimarisikoen de står overfor, men også at privat sektor er i stand til å identifisere hvilke muligheter omstillingen innebærer."
Klimarisiko ble for alvor satt på den internasjonale dagsorden av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney i 2015, i hans banebrytende tale på en middag i Loyds bank i London - “Breaking the tragedy of the horizon—climate change and financial stability” (bankofengland.co.uk).
De fleste anerkjenner i dag at klimarisiko er reell - og vil påvirke finansiell stabilitet. I 2017 kom anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) (fsb-tcfd.org), ledet av Michael R. Bloomberg. TCFD har senere kommet med flere statusrapporter og veiledere. I desember 2018 leverte det norske klimarisikoutvalget sine anbefalinger til den norske regjering.
