Styringsforordningen

National Energy and Climate Plans (NECP) skal utformes av medlemslandene og beskrive hvordan hvert land planlegger å nå sine respektive klimamål innen 2030 og frem mot 2050. Planene dekker 10-årsperioder, men skal synkroniseres for rapportering i henhold til Paris-avtalen om klima, og dermed oppdateres hvert femte år. Dessuten skal det rapporteres på fremdrift annethvert år. Den første oppdateringsfristen var 30. juni 2024, mens de første fremdriftsrapportene ble levert i 2023. I planene rapporterer medlemslandene på fremdriften innen de fem målsetninger: fornybar energi, energieffektivisering, forsyningssikkerhet, det indre energimarkedet, samt forskning og innovasjon.

Bakgrunnen for regelverket er at EU skal melde inn samlede klimamål til FN under Paris-avtalen, i stedet for at hvert land rapporterer inn separat. Klimaplanene blir dermed et viktig system for både å planlegge og å rapportere. En felles metodikk forenkler prosessen hvor medlemslandene rapporterer til Europakommisjonen, som rapporterer videre til FN på vegne av alle. Norge er enig med EU at vi også omfattes av det samme målet, men rapporterer foreløpig ikke på tilsvarende måte. 

Dersom summen av medlemslandenes bidrag ikke når opp til EU-målet, vil EU-kommisjonen følge opp med evaluering av tiltak og eventuelt foreslå ytterligere tiltak hvis EU-landene ikke ligger an til å nå 2030-målet. Det vektlegges særlig at det ikke skal være noen hull mellom framdriftsrapportene og 2030-målene for fornybar energi og energieffektivisering.

NHOs vurdering

Helhetlige energi- og klimaplaner er noe både Klimautvalget og Energikommisjonen har anbefalt Norge å innføre. Gitt at vi er en del av det samme målet og det samme rammeverket som EU, bør dette være lite problematisk å gjennomføre. Det er dessuten nødvendig med samlet og konsistent bokføring for å sikre felles kontroll underveis mot måloppnåelse. 

Norge har forpliktet seg til Paris-avtalen, og har foreløpig en klimaavtale med EU frem til 2030. Hva Norge gjør etter dette er derimot uvisst, noe som bidrar til å skape uforutsigbarhet for næringslivet. Det er derfor viktig at Norge forlenger klimaavtalen og knytter seg til styringsforordningen slik at næringslivet i større grad kan planlegge for fremtiden, og slik at utviklingen av norsk energi- og klimapolitikk sees i sammenheng med utviklingen i EU og det indre marked. I motsetning til Grønn bok, som er mer en statusrapport enn en klimaplan, er de nasjonale energi- og klimaplanene (NECPs) planverktøy for det enkelte land og samtidig samordning for felles måloppnåelse som innmeldt til FN under Paris-avtalen.

Norsk innlemmelse av styringsforordningen vil også kunne bidra til å sikre økt offentlig forankring og støtte for klima- og energipolitikk. Det stilles krav om at offentligheten får delta i utformingen av utkast til NECP, i tillegg til flernivå klima- og energidialoger hvor ulike interessenter kan diskutere retningen i energi- og klimapolitikken. Norsk deltakelse i styringsforordningen kan med andre ord være med å styrke åpen, og gjennomsiktig medvirkning i energi- og klimapolitikken.