Som et ledd i arbeidet i å nå målet om 55% kutt i klimagassutslipp innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050, har EU vedtatt en tredje revisjon av fornybardirektivet (RED III), som en del av den omfattende fit-for-55-pakken.
RED III (EU 2023/2413) trådte i kraft i EU 20. november 2023. Denne versjonen av fornybardirektivet er den mest omfattende så langt. Medlemslandene har 18 måneder på å innlemme innholdet i nasjonal lov (med visse unntak).
I tillegg til at direktivet skjerper fornybarmålet, utvider det også definisjonen av fornybar energi og definerer en rekke nyvinninger, som blant annet såkalte fornybare akselerasjonsområder. Det innføres også forpliktende plansamarbeid mellom land med kystlinje for havvind og minst et prosjektsamarbeid for produksjon av fornybar energi.
Økte fornybarmål
RED III øker fornybarandelsmålet til 40 %. Senere, gjennom REPowerEU, har dette målet blitt ytterligere økt til minst 42,5 % innen 2030, med sikte på å nå 45 %. Dette kom som en konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina og EUs mål om å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass og mer selvforsynt av fornybar energi. For transportsektoren økes fornybarandelsmålet til 29 %.
For ytterligere å fremme fornybar energi er det satt krav om at 50% av hydrogenbruken komme fra nye fornybare kilder, og det fra 2027 skal være solcellepanel på alle offentlige bygg, og næringsbygg under renovering. Fra 2030 skal alle nye bygg være nullutslippsbygg.
Tildelingsprosedyrer for utbygging av fornybar energi
Direktivet beskriver prosedyren som skal dekke de administrative tillatelsene som trengs for å bygge, fornye og drive fornybaranlegg. For å fremskynde og forenkle søknadsprosesser for fornybarprosjekter skal landene utnevne et kontaktpunkt for kommunikasjon. Disse skal veilede og tilrettelegge for søkeren under hele den administrative søknads- og tildelingsprosessen. Søkeren skal ikke trenge å ha kontakt med mer enn ett kontaktpunkt under hele prosessen.
Områder som er spesielt egnet for fornybar energi:
Direktivet beskriver såkalte "Renewables acceleration areas", eller fornybare akselerasjonsområder. Dette er spesifikke områder på land, langs kysten og til havs eller i innlandsvann, som medlemslandene kan vurdere som spesielt egnet for utbygning av fornybar energi. Man skal prioritere kunstige og allerede bebyggede overflater, slik som tak og husfasader, transportinfrastruktur, parkeringsplasser, avfallsanlegg og industriområder.
Medlemslandene skal kartlegge (innen 21. mai 2025) potensielle og tilgjengelige områder for utbygging av fornybar energi og relatert infrastruktur. Medlemslandene skal sikre koordinering mellom relevante nasjonale, regionale og lokale myndigheter og enheter.
Medlemslandene skal sikre (innen 21. februar 2026) at kompetente myndigheter vedtar en eller flere planer for såkalte fornybare akselerasjonsområder. Medlemslandene bestemmer selv størrelse på disse områdene og hvilken type fornybar teknologi som skal bygges, og skal identifisere land- eller vannområder hvor utrulling av en viss type eller flere typer fornybar energi ikke kan forventes å ha en betydelig miljømessig konsekvens. Områder som er regulert av lovgigning for å bevare natur og biologisk mangfold er beskyttet og skal derfor heller ikke vurderes i denne prosessen.
Medlemslandene er pålagt å sikre offentlig deltakelse når planene for fornybare akselerasjonsområder utformes, og identifisere befolkningsgrupper som kan påvirkes. Lokalsamfunnet skal involveres direkte eller indirekte, og medlemsland skal sikre at både søkere og allmennheten har tilgang til enkle prosedyrer for tvisteløsning.
Tidsfrister for behandling av søknader:
Før konsesjonsprosessen kan begynne skal alt av konsekvensutredninger og miljøvurderinger være ferdig. Når alt av dokumentasjon er vedlagt søknaden og sendt inn, skal den kompetente myndigheten (i Norge NVE) bekrefte hvorvidt søknaden er fullstendig og at konsesjonsprosessen kan påbegynne. Denne fristen er på 30 dager fra bekreftet søknadsmottakelsesdato for prosjekter i akselerasjonsområder og på 45 dager for søknader utenfor disse områdene.
For områder som er spesielt egnet for utbygging og ikke er særlig bevaringsverdig, såkalte akselerasjonsområder, skal medlemslandene sørge for at vurderingsprosessen:
For vanlige områder, som ikke er definert som akselerasjonsområder, skal medlemslandene sørge for at vurderingsprosessen:
Kommunenes rolle i utbygging av fornybar kraft:
Direktivet omtaler kommunenes rolle i saksbehandlingen av utbygging. Advokatene i KS, organisasjonen til norske kommuner, har gjort en vurdering av dette og kommer frem til at direktivet kan styrke det lokale selvstyret ved at kommunene får en større rolle i prosessen enn de har per i dag.
Hele fagnotatet kan leses her (ks.no).
