Energieffektiviseringsdirektivet
Energieffektiviseringsdirektivet (2018/2002) setter et mål på minst 32,5 % energieffektivitetsøkning innen 2030 - sammenlignet med et referansescenario etablert i 2007.
Direktivet setter et mål for energieffektivisering og tak for samlet energibruk i EU. Hvert land skal sette egne mål for energieffektivisering for å støtte opp under EUs samlede mål. Hvert lands tiltaksplan for energieffektivisering skal inngå i den nasjonale energi- og klimaplanen som følger av styringssystemforordningen.
Direktivet har blitt revidert flere ganger. EØS EFTA-landene ble i 2020 enige om at 2012-versjonen av direktivet skulle inn i EØS, men det har til dags dato ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen. Norge har altså hverken tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, eller revisjoner fra 2018 (som omtales her) eller 2023.
Innhold
Det reviderte energieffektiviseringsdirektivet ble vedtatt og publisert i EU-tidende i desember 2018. Det nye direktivet inkluderer både tillegg og endringer til det første energieffektiviseringsdirektivet fra 2012. Enkelte bestemmelser er også flyttet til andre direktiv. De to direktivene må derfor leses og forstås sammen, for å gi et fullstendig bilde av bestemmelsene (se mer om 2012-direktivet helt nederst).
Det viktigste, og mest overordnede, ved direktivet er at det øker det samlede energieffektiviseringsmålet fra 20% til 32,5% på EU-nivå innen 2030. Rent konkret inneholder energieffektiviseringsdirektivet fra 2018 det følgende:
Mål
Det settes mål om minst 32,5% nedgang i sluttenergibruk i 2030, sammenlignet med 2007. Medlemslandene skal sette egne foreløpige nasjonale bidrag for å nå dette felles EU-målet. Disse bidragene skal meldes inn i medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner.
Kommisjonen skal vurdere 2030-målet og komme med forslag til revidert og oppjusterte mål innen 2023. Denne hjemmelen ble benyttet for å foreslå den foreløpig siste versjonen av direktivet, den reviderte versjonen fra 2023 (2023/1791).
Medlemslandene forplikter seg til energisparing tilsvarende 0,8% av årlig sluttbruk av energi i perioden 2021-2030, med utgangspunkt i gjennomsnittet i de tre siste årene før 1. januar 2019. Landene skal fortsette denne minimumstakten for energisparing i ti-årsperioder etter 2030, med mindre Kommisjonen innen 2027 eller hvert tiende år deretter mener at dette ikke er nødvendig for å nå klimamålene for 2030.
Innen 31. desember 2020 skal Kommisjonen, etter å ha rådført seg med relevante interessenter, utarbeide en felles metodikk for å oppfordre nettoperatører til å redusere tap, implementere et kostnadseffektivt og energieffektivt investeringsprogram for infrastruktur og hensynta energieffektiviteten og fleksibiliteten i strømnettet.
Forbrukere og sluttbrukere
Medlemsland skal sikre at sluttbrukere av strøm og gass har konkurransedyktig prisede målere som viser faktisk energibruk og når energien ble brukt, så fremt det er teknisk mulig, økonomisk hensiktsmessig og forholdsmessig med tanke på mulig energisparing.
Medlemsland skal sikre sluttbrukere av fjernvarme- og kjøling og tappevann konkurransedyktig prisede målere som viser faktisk energibruk. Målere installert etter 25. oktober 2020 skal kunne fjernavleses, så fremt det er teknisk mulig og kostnadseffektivt. Allerede installerte målere som ikke kan fjernavleses skal erstattes med fjernavlesningsbare målere innen 1. januar 2027, med mindre dette ikke er kostnadsnyttig.
Regler for flerbolig- og flerbruksbygg
I flerbolig- og flerbruksbygg med sentralvarme- eller sentralkjølekilde eller forsynt fra fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, skal det installeres individuelle målere for å måle bruk av varme, kjøling eller varmtvann for hver bygningsenhet, der det er teknisk mulig og kostnadseffektivt i forhold til mulige energibesparelser. Visse forbehold gjøres der dette ikke er teknisk mulig eller kostnadseffektivt.
Fakturering
Der det er installert målere eller varmekostnadsfordelere skal medlemslandene sikre at faktureringsinformasjonen er pålitelig, nøyaktig og basert på faktisk formbruk for alle sluttbrukere. Fakturering basert på anslått bruk eller flat sats kan kun benyttes i tilfeller der en sluttkunde eller sluttbruker ikke har oppgitt måler-tall for en gitt faktureringsperiode.
Medlemslandene skal sikre at sluttbrukere mottar faktura og fakturainformasjon knyttet til energibruk gratis og på en korrekt måte. Det gjøres unntak for individuelt bruk i flerbolig- og flerbruksbygg, hvor bruken av tredjepart som måler det individuelle bruk kan faktureres til sluttbruker, så lenge det er innen rimelighetens grenser. I tilfeller med fjernlesbare målere eller varmekostnadsfordelere skal det fra 1. januar 2022 kunne utstedes faktura og forbruksinformasjon minst hver måned. Varme og kjøling kan unntas fra dette kravet, utenfor sesong.
NHOs vurdering
Energieffektivisering kan redusere og bidra til å dempe økningen i forbruket og dermed begrense behovet for mer kraftutbygging, samtidig som god bostandard i eksisterende bygg minst opprettholdes og det skapes rom for videre vekst innen næringsliv og industri. I Kraftløftet, et samarbeid mellom NHO og LO om å sikre nok kraft til klimaomstillingen, pekes det på at Norge har undervurdert betydningen av energieffektivisering.
En medvirkende årsak til den manglende satsing på energieffektivisering, er at Norge ikke har innført energieffektiviseringsdirektivet, noe som ville ha frigjort mer energi til andre formål. Det internasjonale energibyrået (IEA) er blant aktørene som har påpekt dette. Mens sluttbruk av energi i EU har hatt en nedgang på 5 % fra 2005 til i dag, har energibruken i Norge økt med 10 %. Forskjellen i utviklingen tyder på at Norge ville hatt mer energieffektivisering, dersom vi hadde implementert EUs rammeverk.
NHO mener at Norge både kan og bør innlemme direktivet direkte uten å ta det opprinnelige og revisjonen som uansett oppheves neste år. Vi har allerede tilsvarende regelverk og vil i praksis få resten i nasjonal lovgivning ved regjeringens "Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi". Planen peker i riktig retning, men tempo i det grønne skiftet må opp. Det må både produseres og frigjøres mer kraft. Norge trenger en helhetlig energi- og klimaplan inkludert en plan for energieffektivisering.
En utfordring for Norge mtp. energieffektivisering har vært vårt unike vannkraftsystem. Vi har ikke kunnet få noen energieffektiviseringsgevinst ved å skifte fra fossilt generert elektrisitet, eller en klimagevinst ved effektivisering av allerede utslippsfri strøm. Lenge har imidlertid EU hatt ambisjoner om å innhente oss på fornybarområdet, de nærmer seg, og når regelverket tilpasses et fornybart energisystem passer det også Norge.
Energieffektiviseringsdirektivet fra 2012
EED 2012/27
Energieffektiviseringsmål og ordninger
- Medlemslandene skal fastsette et foreløpig, nasjonalt energieffektiviseringsmål for 2020 basert enten på primærenergibruk eller sluttbruk av energi, energisparing av primærenergibruk eller sluttbruk av energi, eller med utgangspunkt i energiintensitet;
- Medlemslandene skal etablere strategi for å sikre investeringer i rehabilitering av boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Denne strategien skal foreligge innen 30. april 2014, og så oppdateres hvert tredje år;
- Hvert medlemsland skal etablere en obligatorisk energieffektiviseringsordning. I perioden 2014-2020 skulle denne ordningen sikre at alle energidistributører eller energiselgere til sluttbrukere oppnår ny energisparing tilsvarende 1,5% av årlig energisalg til sluttkunder;
- Innen 2015 skal medlemslandene utarbeide nasjonale varme- og kjøleplaner;
- Det legges opp til krav om at medlemslandene tar hensyn til energieffektivisering når beslutninger om drift av infrastruktur for gass og elektrisitet skal tas. Medlemslandene skal sørge spesielt for at nasjonale reguleringsmyndigheter gjennom nett-tariffer og reguleringer gir nettoperatørene insentiver til at nettbrukere gjennomfører energieffektiviseringstiltak i forbindelse med innføringen av smartgrid;
Energieffektivisering av bygninger og som kriterie for innkjøp
- Medlemslandene skal rehabilitere 3 prosent av det totale gulvarealet i oppvarmede og/eller nedkjølte bygninger eid av sentrale myndigheter. Dette omfatter i første omgang bygninger med totalt gulvareal større enn 500 m2. Fra og med 2015 utvides dette til å gjelde alle bygninger med totalt gulvareal større enn 250 m2;
- Medlemslandene skal sørge for at sentrale myndigheter kjøper varer, tjenester og bygninger med høy energieffektivitet, så lenge dette er kostnadseffektivt, økonomisk gjennomførbart, bærekraftig, teknisk mulig og sikrer tilstrekkelig konkurranse;
Forbrukere og sluttbrukere
- Medlemslandene skal sikre at alle sluttbrukere har tilgang til kostnadseffektiv energisjekk og utvikle programmer som motiverer SMBer til å gjennomføre energisjekker og iverksette anbefalingene fra disse.
- Gitt at det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, skal medlemslandene sørge for at sluttbrukerne av elektrisitet, naturgass, fjernvarme/kjøling og varmtvann er forsynt med konkurransedyktige prisede individuelle målere som nøyaktig gjenspeiler sluttbrukernes faktiske energibruk og som gir informasjon om faktisk brukstid;
- Medlemslandene skal sørge for at informasjon om tilgjengelige energieffektiviseringsordninger, finansielle støtteordninger og lovverk er allment spredt til alle relevante markedsaktører;
- Krav om at medlemslandene skal fremme et marked for energitjenester og sikre at SMBer har tilgang til dette markedet;
- Medlemslandene skal fjerne hindringer for energieffektivisering som skyldes delte insentiver mellom eiere av bygg og leietakere, eller mellom eiere. Det kreves også at medlemslandene skal fjerne regler eller praksis for offentlige innkjøp, budsjettering og regnskapsføring som hindrer offentlige virksomheter fra å investere i energieffektiviseringstiltak;
- Medlemslandene kan etablere et nasjonalt fond for energieffektivisering. Medlemslandene kan oppfylle kravet om 3 prosent rehabilitering av offentlige bygg og kravet om en obligatorisk energispareordning hos energidistributører eller selskaper som selger energi til sluttbrukere gjennom dette fondet. Et tilsvarende beløp som vil være nødvendig for å nå disse målene skal i så tilfelle skytes inn i fondet.