Energieffektiviseringsdirektivet
Energieffektiviseringsdirektivet (2018/2002) setter et mål på minst 32,5 % energieffektivitetsøkning innen 2030.
Energieffektiviseringsdirektivet (2018/2002) setter et mål på minst 32,5 % energieffektivitetsøkning innen 2030.
Direktivet setter et mål for energieffektivisering og tak for samlet energibruk i EU. Hvert land skal sette egne mål for energieffektivisering for å støtte opp under EUs samlede mål. Hvert lands tiltaksplan for energieffektivisering skal inngå i den nasjonale energi- og klimaplanen som følger av styringssystemforordningen.
Direktivet har blitt revidert flere ganger. EØS EFTA-landene ble i 2020 enige om at 2012-versjonen av direktivet skulle inn i EØS, men det har til dags dato ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen. Norge har altså hverken tatt inn energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, eller revisjoner fra 2018 (som omtales her) eller 2023.
Det reviderte energieffektiviseringsdirektivet ble vedtatt og publisert i EU-tidende i desember 2018. Det nye direktivet inkluderer både tillegg og endringer til det første energieffektiviseringsdirektivet fra 2012. Enkelte bestemmelser er også flyttet til andre direktiv. De to direktivene må derfor leses og forstås sammen, for å gi et fullstendig bilde av bestemmelsene (se mer om 2012-direktivet helt nederst).
Det viktigste, og mest overordnede, ved direktivet er at det øker det samlede energieffektiviseringsmålet fra 20% til 32,5% på EU-nivå innen 2030. Rent konkret inneholder energieffektiviseringsdirektivet fra 2018 det følgende:
Det settes mål om minst 32,5% nedgang i sluttenergibruk i 2030, i forhold til et referansescenario etablert i 2007. Medlemslandene skal sette egne foreløpige nasjonale bidrag for å nå dette felles EU-målet. Disse bidragene skal meldes inn i medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner.
Kommisjonen skal vurdere 2030-målet og komme med forslag til revidert og oppjusterte mål innen 2023. Denne hjemmelen ble benyttet for å foreslå den foreløpig siste versjonen av direktivet, den reviderte versjonen fra 2023 (2023/1791).
Medlemslandene forplikter seg til energisparing tilsvarende 0,8% av årlig sluttbruk av energi i perioden 2021-2030, med utgangspunkt i gjennomsnittet i de tre siste årene før 1. januar 2019. Landene skal fortsette denne minimumstakten for energisparing i ti-årsperioder etter 2030, med mindre Kommisjonen innen 2027 eller hvert tiende år deretter mener at dette ikke er nødvendig for å nå klimamålene for 2030.
Innen 31. desember 2020 skal Kommisjonen, etter å ha rådført seg med relevante interessenter, utarbeide en felles metodikk for å oppfordre nettoperatører til å redusere tap, implementere et kostnadseffektivt og energieffektivt investeringsprogram for infrastruktur og hensynta energieffektiviteten og fleksibiliteten i strømnettet.
Medlemsland skal sikre at sluttbrukere av strøm og gass har konkurransedyktig prisede målere som viser faktisk energibruk og når energien ble brukt, så fremt det er teknisk mulig, økonomisk hensiktsmessig og forholdsmessig med tanke på mulig energisparing.
Medlemsland skal sikre sluttbrukere av fjernvarme- og kjøling og tappevann konkurransedyktig prisede målere som viser faktisk energibruk. Målere installert etter 25. oktober 2020 skal kunne fjernavleses, så fremt det er teknisk mulig og kostnadseffektivt. Allerede installerte målere som ikke kan fjernavleses skal erstattes med fjernavlesningsbare målere innen 1. januar 2027, med mindre dette ikke er kostnadsnyttig.
I flerbolig- og flerbruksbygg med sentralvarme- eller sentralkjølekilde eller forsynt fra fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg, skal det installeres individuelle målere for å måle bruk av varme, kjøling eller varmtvann for hver bygningsenhet, der det er teknisk mulig og kostnadseffektivt i forhold til mulige energibesparelser. Visse forbehold gjøres der dette ikke er teknisk mulig eller kostnadseffektivt.
Der det er installert målere eller varmekostnadsfordelere skal medlemslandene sikre at faktureringsinformasjonen er pålitelig, nøyaktig og basert på faktisk forbruk for alle sluttbrukere. Fakturering basert på anslått bruk eller flat sats kan kun benyttes i tilfeller der en sluttkunde eller sluttbruker ikke har oppgitt måler-tall for en gitt faktureringsperiode.
Medlemslandene skal sikre at sluttbrukere mottar faktura og fakturainformasjon knyttet til energibruk gratis og på en korrekt måte. Det gjøres unntak for individuelt bruk i flerbolig- og flerbruksbygg, hvor bruken av tredjepart som måler det individuelle bruk kan faktureres til sluttbruker, så lenge det er innen rimelighetens grenser. I tilfeller med fjernlesbare målere eller varmekostnadsfordelere skal det fra 1. januar 2022 kunne utstedes faktura og forbruksinformasjon minst hver måned. Varme og kjøling kan unntas fra dette kravet, utenfor sesong.
Energieffektivisering kan redusere og bidra til å dempe økningen i forbruket og dermed begrense behovet for mer kraftutbygging, samtidig som god bostandard i eksisterende bygg minst opprettholdes og det skapes rom for videre vekst innen næringsliv og industri. I Kraftløftet, et samarbeid mellom NHO og LO om å sikre nok kraft til klimaomstillingen, pekes det på at Norge har undervurdert betydningen av energieffektivisering.
En medvirkende årsak til den manglende satsing på energieffektivisering, er at Norge ikke har innført energieffektiviseringsdirektivet, noe som ville ha frigjort mer energi til andre formål. Det internasjonale energibyrået (IEA) er blant aktørene som har påpekt dette. Mens sluttbruk av energi i EU har hatt en nedgang på 5 % fra 2005 til i dag, har energibruken i Norge økt med 10 %. Forskjellen i utviklingen tyder på at Norge ville hatt mer energieffektivisering, dersom vi hadde implementert EUs rammeverk.
NHO mener at Norge både kan og bør innlemme direktivet direkte uten å ta det opprinnelige og revisjonen som uansett oppheves neste år. Vi har allerede tilsvarende regelverk og vil i praksis få resten i nasjonal lovgivning ved regjeringens "Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi". Planen peker i riktig retning, men tempo i det grønne skiftet må opp. Det må både produseres og frigjøres mer kraft. Norge trenger en helhetlig energi- og klimaplan inkludert en plan for energieffektivisering.
En utfordring for Norge mtp. energieffektivisering har vært vårt unike vannkraftsystem. Vi har ikke kunnet få noen energieffektiviseringsgevinst ved å skifte fra fossilt generert elektrisitet, eller en klimagevinst ved effektivisering av allerede utslippsfri strøm. Lenge har imidlertid EU hatt ambisjoner om å innhente oss på fornybarområdet, de nærmer seg, og når regelverket tilpasses et fornybart energisystem passer det også Norge.
Energieffektiviseringsmål og ordninger
Energieffektivisering av bygninger og som kriterie for innkjøp
Forbrukere og sluttbrukere