Elmarkedsforordningen
Elmarkedsforordningen beskriver en rekke definisjoner for felles forståelse av elektrisitetsmarkedet på tvers av medlemsland. Formålet er å sikre bedre ressursutnyttelse og styrkede forbrukerrettigheter i kraftmarkedet.
Elmarkedsforordningen beskriver en rekke definisjoner for felles forståelse av elektrisitetsmarkedet på tvers av medlemsland. Formålet er å sikre bedre ressursutnyttelse og styrkede forbrukerrettigheter i kraftmarkedet.
Formålet med forordningen (2019/943) er å danne grunnlaget for en effektiv oppnåelse av klima- og energirammeverket for 2030. Dette skal blant annet sikres gjennom velfungerende, og integrerte elektrisitetsmarked, som sikrer bedre ressursutnyttelse, styrkede forbrukerrettigheter og konkurransemessige vilkår. Forordningen etablerer en rekke bindende og harmoniserte definisjoner, som skal sikre en felles forståelse av elektrisitetsmarkedet på tvers av EU-land. Den etablerer også krav for å sikre balanse i nettsystemet og et balansert kraftmarked, i tillegg til en rekke retningslinjer for energihandel.
Forordningen regulerer både flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser og forbindelser mellom prisområdene i ett land. Forordningen definerer en egen metodikk for de nasjonale systemoperatørene (tilsvarende Statnett), med konkrete krav til avgrensning av kostnader og krav til planer og tiltak overføringskapasiteten mellom prisområdene. Det etableres egne vilkår og regler for hvordan de nasjonale systemoperatørene skal samarbeide Forordningen etablerer også en rekke prinsipper knyttet til driften av elektrisitetsmarked, blant annet knyttet til markedsbasert prisdannelse. Det fastsetter minimum 70 % overføringskapasitet til markedet. Det vil si at de nasjonale systemoperatørene (tilsvarende Statnett) skal sikre at denne utvekslingskapasiteten er tilgjengelig for alle aktører i kraftmarkedet, med unntak av når det er behov for å sikre forsyningssikkerheten.
Forordningen etablerer en rekke retningslinjer og prinsipper for utforming og etablering av kapasitetsmekanismer, og i hvilke tilfeller disse kan etableres. Slike mekanismer skal være midlertidige, og kan vedtas for maksimalt 10 år. Videre er det viktig at de ikke skaper markedsvridninger og at de følger ikke-diskriminerende og konkurransemessige prosesser. Der det lar seg gjøre skal kapasitetsmekanismene være åpne for grensekryssende samarbeid, og medlemsland skal ikke forhindre en kapasitet i deres territorium fra å delta i et annet lands kapasitetsmekanisme.
Samlet sett er gjennomføring av regelverket forutsetningen for at Norge kan delta i det integrerte energimarkedet og for at Norge skal kunne operere våre mellomlandsforbindelser ut fra forsyningssikkerhetshensyn. Innlemmelse er viktig for å sikre at Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) og Statnett kan delta i fora som vedtar teknisk regelverk under forordningen. Generelt er norsk forsyningssikkerhet ivaretatt av utkoplingstariffer og avtaler med kraftkrevende industri. Det er NHOs vurdering at dette har vist seg egnet og kostnadseffektivt i et væravhengig kraftsystem. Samtidig gjør vi oss stadig mer avhengige av utenlandsforbindelser, ettersom mengden ny produksjon ikke dekker veksten i etterspørselen. Dette til tross for et behov for mer kraft for å gjennomføre klimaomstillingen.