Den nyeste versjonen av direktivet inneholder ytterligere virkemidler i tillegg til de som er beskrevet over.
Hvert land skal planlegge for hvordan de kan redusere den gjennomsnittlige primærenergibruken i boligbygg med 16 % innen 2030 og 20–22 % innen 2035. Medlemsstatene står fritt til å velge hva slags type bygninger som skal omfattes og hvilke tiltak som skal iverksettes, men tiltakene vil måtte sørge for at reduksjonen i gjennomsnittlig primærenergibruk oppnås gjennom renovering av de dårligst presterende bygningene.
For næringseiendom skal medlemslandene sørge for at de 16 % dårligst presterende bygningene renoveres innen 2030, og de 26 % dårligst presterende bygningene innen 2033.
På sikt vil det også fases inn mer bruk av solenergi på bygg. Fra 2027 skal det gradvis innføres krav om at offentlige bygg og næringsbygg som skal gjennom renovering som er søknadspliktig også installerer solcellepaneler.
For å bekjempe energifattigdom og få ned energiregningene, vil finansieringstiltak stimulere til renovasjon som rettes mot sårbare kunder og dårligst presterende bygninger, der en høyere andel av energifattige husholdninger bor. Medlemsstatene skal også sørge for beskyttende tiltak overfor leietakere for å hindre uforholdsmessige husleieøkninger etter renovering.
Medlemsstatene vil ha mulighet til å unnta visse kategorier av boligbygg og andre bygninger fra disse forpliktelsene, inkludert fritidsboliger og bygg med spesiell arkitektonisk, historisk eller kulturell verdi.