Bygningsenergidirektivet

Både i Norge og i EU står bygninger for gjennomsnittlig 40 % av den totale energibruken. Å redusere energibruk og klimagassutslipp fra bygningsmassen vil være et av flere bidrag for å nå EUs klimamål om minst 55 % og utslippskutt i 2030 og klimanøytralitet i 2050.

Historikk

Direktivet ble første gang vedtatt i 2002 (2002/91). Senere har det blitt revidert flere ganger. Først i 2010 (2010/31), deretter i 2018 som en del av Ren Energi-pakken (2018/844), og sist som en oppfølging av Green Deal og "Fit for 55" (2024/1275).

Bygningsenergidirektivet fra 2010 ble tatt inn i EØS-avtalen i april 2022 og trådte i kraft 1. mars 2024. Revisjonen fra 2018 er ikke innlemmet, og heller ikke det nyeste direktivet fra 2024. Når det nyeste direktivet er rettskraftig i EU opphever den 2010-direktivet og endringen fra 2018.

Innhold

Direktivet fra 2018 setter spesifikke bestemmelser for bedre og mer energieffektive bygninger. Den oppdaterer og endrer mange bestemmelser fra 2010-direktivet basert på erfaringer med de tidligere direktivene, og innfører i tillegg noen helt nye bestemmelser. Direktivet pålegger medlemslandene å iverksette konkrete virkemidler for å stimulere til energieffektivitet i bygningssektoren, ut fra den enkelte nasjons klima, byggeskikk og allerede eksisterende virkemidler.

Nasjonale strategier for oppgradering av bygg

Medlemslandene skal utarbeide hver sin langsiktige strategi for rehabilitering av bygg med mål om å gjøre bygningsmassen energieffektiv og karbonfri innen 2050. Strategiene skal legge grunnlag for en kostnadseffektiv oppgradering av eksisterende bygninger til nesten nullenergibygninger. Strategien skal blant annet inneholde tiltak og målbare indikatorer for fremdrift med milepæler i 2030, 2040 og 2050.

Energimerking av bygg

Direktivet legger opp til at energimerking av bygg skal bli et enda viktigere slik at forbrukere kan kunne foreta opplyste valg basert på egne preferanser. Direktivet beskriver metodene for hvordan denne merkingen skal utføres. Energimerket kobles til taksonomien, som skal stimulere tilførselen av grønn kapital til bygningssektoren.

Metoder for å beregne bygningers energiytelse

Energiytelsen i bygninger utrykkes i primærenergi, både når det gjelder fastsettelse av nasjonale energikrav og ved utforming av energiattester for bygg. Hensikten med primærenergiberegninger er å skape insentiver til utvikling av en mer effektiv verdikjede i energiforsyningen. I tilpasningsteksten (COM(2022) 33 final) går det frem at Norge kan stille minimumskrav til bygninger og bygningsdeler basert på netto energi, og ikke primærenergi som direktivet krever, men med 2018-endringen ble imidlertid beregningsreglene innstrammet med direkte henvisninger til nye CEN-standarder, slik at medlemslandene skal kunne dokumentere at nasjonale beregningsmetoder samsvarte med disse. 

Elbilladere på parkering i eller ved bygg

Det stilles krav til uttak av elbilladere ved parkeringsplasser i tilknytning til bygninger. For nye bygg eller hovedombygging (regnes som eksisterende bygg hvor parkeringsplasser eller den elektriske infrastrukturen skal bygges om) skal det være ladepunkter eller elektrisk opplegg til å kunne installere ladere.

NHOs vurderinger

Mindre energibruk i bygg vil kunne frigjøre fornybar energi til andre formål, som elektrifisering. Det vil være viktig ettersom Norge om få år vil bruke mer kraft enn vi produserer, og dermed styrer mot et kraftunderskudd . Norge henger etter i utviklingen av markeder og forretningsmodeller, og mangler en strukturert og fremoverlent satsing på energieffektivisering.

Det er viktig for byggenæringen at direktivene blir implementert. Per nå er norsk regelverk i form av energikrav i byggteknisk forskrift, energimerking av bygg og energimerkeforskriften ikke lenger tilpasset europeiske standarder. 

Det handler blant annet om behovet for en felles metodikk for energiberegninger i bygg. EUs plan for å mobilisere investeringer i grønne prosjekter, taksonomien, inneholder en rekke krav til hva som skal til for at en aktivitet skal regnes som bærekraftig. Flere av kriteriene for aktiviteter i bygg- og eiendomssektoren viser til definisjoner i bygningsenergidirektivet. Uten å ha tatt inn direktivet er det krevende å bruke taksonomien for å tiltrekke grønne investeringer i norske bygninger. Manglende innføring av direktivet gjør også at Norge ikke bruker de samme beregningsreglene for energiytelse.

Innføring av direktivet vil styrke satsingen på energieffektivisering, noe det er sterkt behov for. Spesielt det med å utarbeide en nasjonal strategi for rehabilitering og energisparing i bygninger. NHOs medlemsbedrifter melder om at de mister konkurransekraft når Norge blir hengende etter. Da utvikles det markeder i Europa, mens Norge står igjen som et lite utviklet marked med lav etterspørsel etter bærekraftige bygg. Usikkerhet rundt hvilke mål som skal nås nasjonalt, og hvordan man skal nå dem (eks. tilgang til støtteordninger) gjør det krevende å planlegge for omstilling og fatte investeringsbeslutninger.