Det europeiske energiregelverket og særlig Norges deltakelse i energibyrået ACER har skapt stor debatt. Det har vært stor oppmerksomhet rundt energipakke 3 og senere om EUs Ren energi-pakke, ofte omtalt som energipakke 4. På denne siden ønsker vi å utdype hva som ligger i innholdet og hvorfor et felles regelverk er viktig for næringslivet. 

Målet med reglene er å tilrettelegge for overgangen fra fossil til fornybar energi, slik at medlemslandene kan nå EUs klimamål og oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen. Et annet viktig mål er å sikre at Europas innbyggere får tilgang på grønn energi til en akseptabel pris, og forsyningssikkerhet ved at avhengigheten av importert fossil energi reduseres. For å oppnå dette ser EU energi- og klimapolitikk i sammenheng.

For å fase fornybar energi inn i energisystemet, og fossil energi ut, er det nødvendig å etablere regler som gir ny fornybarproduksjon markedsadgang på konkurransedyktige vilkår sammenlignet med etablert energiproduksjon. I de fleste EU-land er dette snakk om kull, olje og gass. Reglene inneholder krav og oppfølging av planer om mål for klimagassutslipp, fornybarandel og energieffektivisering, samt markedsregler for tilknytning til kraftnettet, drift av nettet og omsetning av kraft.

Endringene i markedsregelverket i Ren energi-pakken er hovedsakelig presiseringer av regelverk som allerede er en del av EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, samt noen skjerpede mål. 

NHOs vurderinger

NHO mener at energi- og klimautfordringene bare kan løses gjennom samarbeid, og at løsninger på tvers av landegrensene er avgjørende for at vi sammen skal lykkes. Ren energi-pakken representerer en felles innsats for å bruke energien mer effektivt og for å fase ut fossilt ved å øke bruken av fornybar energi i Europa. Dette er en innsats som er i vår interesse å delta i.

Reglene om ren energi ble vedtatt i EU vinteren 2018-19 og er fremdeles ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det vil si at reglene ikke gjelder i Norge. I stedet har vi de gamle reglene. NHO mener at dette er for lang tid, noe som fører til både praktiske og politiske utfordringer.

Hva betyr sen innlemming av fornybardirektivet for Norge og norske virksomheter?

I tillegg til at fornybarmålene skjerpes og innholdet i lovtekstene utvides, henger EU-regelverk stadig mer sammen. Det betyr at andre lovtekster og bestemmelser kan peke på innhold i fornybardirektivet. Sen implementering av regelverk kan på denne måten føre til dårligere rammevilkår ved at man mister mulighet til å delta i enkelte ordninger, og mindre gunstige vilkår for næringsetablering i Norge. Sen implementering kan også føre til at en forvalter gamle regler (REDI) som ikke lenger er tilpasset nye markedskrav og dermed diskvalifiserer prosjekt, oppdrag eller leveranser.

Noen konkrete eksempler på hva manglende gjennomføring innebærer:

• Manglende implementering av fornybardirektivet kan få konsekvenser for hydrogensatsingen i Norge fordi vi ikke er del av det europeiske sertifiseringssystemet for fornybart hydrogen. Uten denne sertifiseringen risikerer potensielt norske aktører å ikke få finansiering fra EUs hydrogenbank. Norsk hydrogen vil i så fall ikke kunne eksporteres eller telle med i EUs målsetninger, noe som svekker vår posisjon i et raskt voksende marked. 
• Manglende gjennomføring av fornybardirektivet vil gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg investeringer og tilhørende arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri dersom Norge velges bort basert på dårligere rammevilkår for etablering, som for eksempel langdryge konsesjonsprosesser.  
• Videre vil manglende gjennomføring gjøre at fornybart drivstoff i luftfarten ikke telles med når luftfarten skal redegjøre for sitt klimaregnskap, og at luftarten ikke får tilgang til kompensasjon og gratiskvoter under EUs klimakvotesystem. Norske flyselskaper faller utenfor EU-ordningen som gir støtte til dyrere fossilfritt drivstoff. Fra og med 2025 skal flyselskapene blande inn 2% biodrivstoff i drivstoffet. Norwegian har anslått at denne merkostnaden har en verdi på 400 millioner kroner. Biodrivstoffet er 3-5 ganger dyrere enn fossilt drivstoff. Selskaper i EU kan få refundert disse kostnadene, for å intensivere bruken av mer bærekraftig drivstoff og kutte utslipp i flysektoren.

Nærmere om direktivene og forordningene

Tematisk kan rettsaktene deles inn i to deler. "Policy-delen" går overordnet ut på samordning av metoder for hvordan medlemslandene skal sette mål og planer for å nå egne klimamål, som man har forpliktet seg til gjennom Paris-avtalen. "Markeds-delen" går overordnet ut på hvordan man handler kraft mellom land.

Les nærmere om de ulike rettsaktene under: