EUs grønne giv er både en vekststrategi og en plan for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. For norsk næringsliv skaper EUs grønne omstilling store muligheter, fordi den bidrar til å styrke og bygge markeder innen områder der norsk næringsliv har fortrinn. Det er stort potensiale for å utvikle norskbaserte verdikjeder inn mot markedene for nye energiløsninger og grønn industri til Europa.
For å lykkes må Norge være like offensive som EU for ikke å sette i spill våre ambisjoner om grønn verdiskaping eller klimakutt. I klimadugnaden med EU er det viktig at norsk næringsliv har de samme rammebetingelsene som våre konkurrenter, noe EØS-avtalen skal sikre. Det fordrer at Norge raskt tilpasser og innlemmer regelverksendringer med sentrale EØS-relevante bestemmelser og krav til planer og oppfølging. Det er i Norges interesse å innlemme regelverk som sikrer like konkurransevilkår og ensartet regelverk i det indre marked, og sørge for at norske aktører kan være med i, og påvirke, den løpende utviklingen.
Det å knytte oss tettest mulig til markedsutviklingen gjør Norge til en langsiktig, konstruktiv partner i EUs klimaarbeid. Det vil samtidig gi Norge det beste utgangspunktet i de tilfeller der man må argumentere for å ikke bli utelatt fra felleseuropeiske løsninger som faller utenfor EØS-avtalen.
Norsk samarbeid med EU innen klima og energi
Norge har et dypt samarbeid med EU innen klima og energipolitikk. Siden 2008 har Norge deltatt i EUs system med klimakvoter for bedrifter med større utslipp. Kvotemengden reduseres årlig og innebærer at utslippene i EU går ned totalt men kan øke der industrien er mest energi- og klimaeffektiv.
I 2019 ble Norge, Island og EU enige om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. Det er også innmeldt til FN iht Parisavtalen. I perioden 2021-2030 vil vi også ta del i EUs klimaregelverk, som omfatter utslipp fra transport, jordbruk, avfall og oppvarming av bygg, samt opptak og utslipp fra skog og annen arealbruk.
Klimaregelverket består av tre pilarer:
- Det europeiske kvotesystemet (EU Emission Trading System – ETS) som regulerer alle EØS-utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet, skips- og luftfart.
- Innsatsfordelingsforordningen (Effort Sharing Regulation – ESR) som fastsetter nasjonale utslippsmål for øvrig næringsliv, transport, jordbruk, avfall og bygg.
- Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i arealbrukssektoren. LULUCF-forordningen (Land use, land-use change, and forestry – LULUCF) tilsvarer metodikken som benyttes av FN i de globale klimaforhandlingene (UNFCCC).
Kvotesystemet er revidert og strammet inn en rekke ganger, sist for EUs skjerpede klimamål om 55% utslippskutt i 2030 ift 2005-nivå. Kvotesystemet skal kutte 62%, men revideres også for innføringen av en karbongrensejustering på import for utfasing av frikvoter innen 2034. De øvrige utslippene reguleres nasjonalt med opptil 50% kutt gitt innsatsfordeling basert på landenes økonomiske evne, muligheter og arealbruk.
Nedenfor kan du lese mer om sentrale deler av EUs klima- og energipolitikk de siste årene.