Norge har valgt å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen i samarbeid med EU. NHO mener at energi- og klimautfordringene løses best gjennom samarbeid, og at dette samarbeidet skaper mange muligheter for norsk næringsliv. På denne siden kan du lese om regelverk som er særlig viktig for norsk næringsliv.
EUs grønne giv er både en vekststrategi og en plan for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050. For norsk næringsliv skaper EUs grønne omstilling store muligheter, fordi den bidrar til å styrke og bygge markeder innen områder der norsk næringsliv har fortrinn. Det er stort potensiale for å utvikle norskbaserte verdikjeder inn mot markedene for nye energiløsninger og grønn industri til Europa.
For å lykkes må Norge være like offensive som EU for ikke å sette i spill våre ambisjoner om grønn verdiskaping eller klimakutt. I klimadugnaden med EU er det viktig at norsk næringsliv har de samme rammebetingelsene som våre konkurrenter, noe EØS-avtalen skal sikre. Det fordrer at Norge raskt tilpasser og innlemmer regelverksendringer med sentrale EØS-relevante bestemmelser og krav til planer og oppfølging. Det er i Norges interesse å innlemme regelverk som sikrer like konkurransevilkår og ensartet regelverk i det indre marked, og sørge for at norske aktører kan være med i, og påvirke, den løpende utviklingen.
Det å knytte oss tettest mulig til markedsutviklingen gjør Norge til en langsiktig, konstruktiv partner i EUs klimaarbeid. Det vil samtidig gi Norge det beste utgangspunktet i de tilfeller der man må argumentere for å ikke bli utelatt fra felleseuropeiske løsninger som faller utenfor EØS-avtalen.
Norsk samarbeid med EU innen klima og energi
Norge har et dypt samarbeid med EU innen klima og energipolitikk. Siden 2008 har Norge deltatt i EUs system med klimakvoter for bedrifter med større utslipp. Kvotemengden reduseres årlig og innebærer at utslippene i EU går ned totalt men kan øke der industrien er mest energi- og klimaeffektiv.
I 2019 ble Norge, Island og EU enige om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. Det er også innmeldt til FN iht Parisavtalen. I perioden 2021-2030 vil vi også ta del i EUs klimaregelverk, som omfatter utslipp fra transport, jordbruk, avfall og oppvarming av bygg, samt opptak og utslipp fra skog og annen arealbruk.
Klimaregelverket består av tre pilarer:
Kvotesystemet er revidert og strammet inn en rekke ganger, sist for EUs skjerpede klimamål om 55% utslippskutt i 2030 ift 2005-nivå. Kvotesystemet skal kutte 62%, men revideres også for innføringen av en karbongrensejustering på import for utfasing av frikvoter innen 2034. De øvrige utslippene reguleres nasjonalt med opptil 50% kutt gitt innsatsfordeling basert på landenes økonomiske evne, muligheter og arealbruk.
Nedenfor kan du lese mer om sentrale deler av EUs klima- og energipolitikk de siste årene.
Kvotehandelssystemet ETS har vært grunnstenen i EUs klimapolitikk siden 2005. Det setter en pris på utslipp og reduserer taket på utslippstillatelser over tid.
EUs grensejusteringsmekanisme for karbon, CBAM, innebærer at det legges en avgift på CO2-innhold i enkelte varer ved import til EU. Avgiften er ment å tilsvare det europeiske produsenter betaler i CO2-kostnader.
Ren energi-pakken er navnet på totalt åtte rettsakter som ble vedtatt i EU i løpet av vinteren 2018-2019. Det kalles en pakke fordi det er flere direktiver og forordninger som EU endret rundt samme tid og som alle er relatert til energi og klima.
REPowerEU er EUs plan for å bli uavhengig av fossilt brensel fra Russland raskest mulig. Det er også en plan for å akselerere det grønne skiftet og sikre rimelig, sikker og bærekraftig energi til Europa.
