Det skriver Strømprisutvalget, som leverte sin rapport til olje- og energiminister Terje Aasland i dag.
- Utvalget har gjort en god og grundig jobb med å få frem mer fakta og informasjon om strømmarkedet. Mer fornybar kraft, bedre strømnett og mer energieffektivisering er stikkord, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.
I februar i år satte Regjeringen ned et ekspertutvalg som skulle vurdere dagens system for å fastsette strømprisen. Utvalget, som har vært ledet av administrerende direktør Inge Gran i Sintef Energi, har hatt ti medlemmer, der Nina Lillelien har representert NHO.
Ekspertutvalgets hovedoppgave har vært å utrede og drøfte ulike modeller som kan bidra til mer stabile, forutsigbare og konkurransedyktige priser til husholdninger, industri og næringsliv, samt sikrer investeringer i fornybar energi.
Konkurransedyktige priser
- NHO mener at konkurransedyktige strømpriser er viktig for klimaomstilling og ny grønn industri. Klimaomstillingen er den store driveren. I Europa skal kull- og gasskraft erstattes med fornybare kilder. Mye ny uregulerbar produksjon krever både fleksibilitetsløsninger, lagringsløsninger og infrastruktur. Norge har et godt utgangspunkt, men nye grønne næringer, elektrifisering og oppnåelse av klimamål vil øke kraftforbruket betydelig, samtidig som ny elektrisitetsproduksjon i stor grad vil være uregulerbar også her. Dette vil påvirke norske strømpriser og forutsigbarhet, sier Hauglie.
Kraftmarkedets grunnleggende funksjon er å sikre trygg tilgang på kraft til forbrukere og ulike samfunnsfunksjoner til lavest mulig kostnad, på kort og lang sikt. Modellene som vurderes skal kunne sikre den norske forsyningssikkerheten på kort og lang sikt, og gi nødvendige insentiver til produksjon, magasindisponering, kraftutveksling og forbruksadferd som er i tråd med dette. Utvalget har bygget på relevant arbeid fra Energikommisjonen, og operert innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen.
Kraftoverskudd viktig
- Utvalget har gjort en god og grundig jobb med å få frem mer fakta og informasjon om strømmarkedet. Det trengs i en situasjon hvor debattklimaet har økt i intensitet, sier hun.
Hauglie er også klar på at et av hovedpunktene utvalget har landet på også er det som er hovedformålet i trepartssamarbeids-prosjektet "Kraftløftet": Opprettholdelsen av kraftoverskuddet.
- Vi må så raskt som mulig realisere mer fornybar kraft, bygge et strømnett med bedre kapasitet og få til et krafttak for energieffektivisering. Prissignalene i markedet er ikke alene nok til å få utløse nye investeringer. Å føre en politikk for å overkomme disse barrierene er helt sentralt for å sikre lavere priser framover, presiserer Hauglie, og presiserer:
- Barrierer som må forseres kan være manglende arealtilgang og lav sosial aksept; og dermed vanskelig å få konsesjoner. Så ser vi manglende lønnsomhet for en del nye teknologier, bl.a. havvind. I tillegg til at elementer som uforutsigbare rammebetingelser, volatile priser etc. kan øke risikoen i prosjektene og dermed kostnaden. Dette er da også mye av bakgrunnen for Kraftløftet.
Har ikke effekt på kraftpris
Utvalget har også vurdert flere forslag som har versert i debatten, som toprissystem for kraft, redusere kraftutveksling, eget prisområde rundt kablene og begrensninger på magasindisponeringen.
- Utredningen viser at noen av disse forslagene ikke har noen effekt på prisene i det hele tatt. Andre virker prisdrivende, øker risikoen for kraftrasjonering eller kan gå på bekostning av forsyningssikkerheten. Vi håper utredningen setter et endelig punktum for diskusjonen om disse forslagene, sier hun.
Sterkt påvirket av Europa
Hauglie sier at større prissvingninger gjør at forbrukere i næringslivet må ha et tilstrekkelig og godt tilbud av fastprisavtaler eller andre former for prissikring. Det er etterspurt blant de som ønsker mer forutsigbarhet mot prissvingninger. Samtidig vil ikke det nødvendigvis gi lavere prisnivå. Tilsvarende må aktører som leverer prissikringsprodukter ha mulighet til å tilby disse avtalene; – tiltak for å sikre gode fremtidsmarkeder for kraft er viktig.
- En av de tydeligste beskjedene i rapporten er at vi blir sterkt påvirket av endringer i Europa, både markedene i EU generelt og tiltak i enkeltland. Myndighetene må derfor engasjere seg i regelverksutviklingen i EU for å sikre norske interesser, sier Anniken Hauglie.
Les hele rapporten HER