Bærekraftig finans er et innsatsområde i EU som kan bli viktig for næringslivet i Europa fremover. Klassifiseringen av bærekraftige aktiviteter, taksonomien, vil bidra til å endre hvordan man definerer bærekraft og de ulike aktivitetene bedrifter utfører. Dette vil kreve en innsats hos bedriftene som er omfattet av det nye klassifiseringssystemet.
Bakgrunnen er at EU i 2020 la frem "The European Green Deal" – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.
Du finner også informasjon om taksonomi i NHOs arbeidsgiverportal, Arbinn.
En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans. Grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon. Her dreier det seg om EUs klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. I denne artikkelen får du en forklaring på hva dette betyr og hvordan taksonomien vil påvirke norske bedrifter.
Målet ved EUs handlingsplan for bærekraftig finans er å tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter. Med veksten av grønne fond og medfølgende investeringsvilje, har behovet for å definere grønne investeringer økt. Ved å skape et rammeverk for bærekraftig finans, kan man øke finansieringen av bærekraftige løsninger og håndtere finansiell risiko som skyldes klimaendringene. Det kan også motvirke såkalt "grønnvasking" og gjøre det enklere å få tilgang til informasjon om hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.
Taksonomien skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:
1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:
Les mer: Miljømålene i EUs taksonomi
2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene
3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter
Taksonomien setter sektorspesifikke kriterier for når produksjon kan sies å "bidra vesentlig", for eksempel en grense for CO2-utslipp eller andel resirkulert materiale. Langt fra all næringsproduksjon er inkludert i taksonomien. Taksonomien retter seg først og fremst mot sektorer som har stor negativ klima- og/eller miljøpåvirkning i utgangspunktet, fordi det der er viktig å få realisert investeringer og omstilling av produksjon for å redusere påvirkningen. En fullstendig oversikt over sektorer og kriterier for ulike typer produksjon i taksonomien finnes i EU Taxonomy Compass, her.
For regnskapsåret 2024 er en bedrift rapporteringspliktig dersom den er børsnotert og/eller har noterte lån, samt overstiger to av tre terskler:
- Balansesum: 290 mill. kroner
- Salgsinntekter: 580 mill. kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 500 ansatte
Disse tersklene regnes per selskap og per konsern. Rapporteringsplikten gjelder både finansielle og ikke-finansielle selskaper. Ikke-finansielle selskaper rapporterer på hvor stor andel av virksomheten som er omfattet av taksonomien og kvalifiserer til taksonomikriteriene. Finansielle selskaper skal oppgi hvor stor andel eiendeler og hvor stor andel av investeringsporteføljer består av virksomhet i ikke-finansielle selskaper som oppfyller taksonomikriteriene.
Rapporteringsforpliktelsen for taksonomi følger kravene om bærekraftsrapportering og er lagt opp slik at de gradvis vil omfatte flere selskaper. Se artikkel med nærmere beskrivelse av tersklene her.
For regnskapsåret 2023 var det noterte foretak over 500 ansatte som hadde plikt til å rapportere på taksonomien, noe som utgjør mellom 90 og 100 selskaper. For 2023 gjaldt rapporteringsforpliktelsen kun de to miljømålene for begrensing av klimaendring og klimatilpasning, men noen selskaper har også rapportert frivillig på de øvrige miljømålene, som er obligatoriske fra regnskapsåret 2024.
NHO har satt sammen tall fra rapporteringen fra 90 selskaper. Tallene viser at totale investeringer i rapporteringspliktige selskaper beløper seg til om lag 450 mrd. kroner. Av disse er i underkant av 110 mrd. kroner, eller 24 prosent, i aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Klima-endringsmålet utgjør 105 mrd. av disse. Av omfattede aktiviteter er det 65 mrd. kroner, eller 60 prosent av investeringene i de aktivitetene som er omfattet, som også kvalifiserer til å være bærekraftige.
Av totale inntekter på 2 900 mrd. kroner i selskapene er det 515 mrd. kroner, eller 18 prosent, som kommer fra aktiviteter som er omfattet av taksonomien. Av disse igjen kommer 240 mrd. kroner fra aktiviteter som klassifiserer som bærekraftige, altså 46 prosent av omfattede aktiviteter.
Taksonomien har en egen definisjon av hvilke driftskostnader som er relevante for dette regelverket. Samlet utgjør disse driftskostnadene totalt i de ulike selskapene 150 mrd. kroner. Av disse er 33 mrd. kroner, eller 22 prosent, omfattet av taksonomikriteriene. 22 mrd. kroner, eller 15 prosent, kvalifiserer til kriteriene. Igjen er det klimaendrings-målet som utgjør den klart største kategorien, med 31 mrd. kroner omfattet av taksonomien og 21,5 mrd. kroner kvalifisert til kriteriene.
Det er store næringsvise forskjeller i både hvor stor andel av investeringer, drift og inntekter som er om-fattet og kvalifisert. Nettselskaper, kraftselskaper og produsenter av grønn teknologi har høy andel både omfattede og kvalifiserte aktiviteter. Noen selskaper har ikke ferdigstilt utredninger av hvordan deres produksjon forholder seg til taksonomien, og tallene for både omfattet og kvalifisert produksjon kan derfor øke.
Taksonomi-rapporteringen fra ikke-finansielle selskaper er offentlig tilgjengelig informasjon. I tillegg til å brukes i finansielle selskapers rapportering om andel grønne utlån og porteføljer, kan informasjonen også brukes av investorer eller andre interessenter ved beslutninger om investeringer eller utlån.
Klassifiseringssystemet er ikke noen vurdering av "gode" eller "dårlige" bedrifter. Det er heller ikke noe forbud mot å drive noen typer av virksomhet.
Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i, eller låne penger til, en bedrift. Taksonomien er først og fremst en plikt til å gi informasjon. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er.
At en økonomisk aktivitet ennå ikke er inkludert i taksonomien betyr heller ikke at aktiviteten er ikke-bærekraftig, det er en rekke årsaker til at aktiviteter enn så lenge er utenfor taksonomien.
Mye av taksonomi-rammeverket er nå på plass. Samtidig jobber EU-kommisjonen videre med mulig utvidelse av regelverket, forbedringer og inkludering av nye sektorer. Det ligger også i regelverket at de sektorvise kriteriene skal oppdateres ettersom teknologien utvikler seg.
Kommisjonen har under hele utviklingen av regelverket brukt ekspertgrupper som ressurs i arbeidet. Høsten 2023 satte de ned en ny gruppe eksperter, den såkalte Plattformen for bærekraftig finans. Medlemmene består av næringslivsrepresentanter, representanter fra EU-institusjoner samt tekniske eksperter, og Plattformen er delt inn i tre grupper med følgende hovedoppgaver:
1. Brukervennlighet og data
Hvordan utvikle brukervennlighet
Råd om utvikling av taksonomi-rammeverket
2. Arbeid med sektorspesifikke kriterier
Oppdatere eksisterende kriterier
Gi råd om nye kriterier
3. Overvåkning av kapitalstrømmer
Overvåke og rapportere på trender rundt kapitalflyt til bærekraftige investeringer
Plattformen publiserer rapporter fortløpende ettersom de ferdigstilles her.
