EU kommisjonens målsetting er at hydrogenøkonomien skal bidra til ny vekstkraft i Europa, samtidig som den er et avgjørende bidrag for å redusere klimagassutslipp.
-EU skal bli en verdensledende aktør innen hydrogenverdikjeden, uttalte EU-kommisjonens visepresident, Frans Timmermans, ved fremlegeglsen av EU kommisjonens hydrogenstrategi tidligere i dag.
– Nå ser det ut til at EU virkelig viser vei på hydrogen. Her er det en tydelig melding til Norge. Vi må virkelig passe på at vi henger med i valsen, for hydrogen er en kjempestor eksportmulighet for Norge der vi kan tjene gode penger og skape mange arbeidsplasser, sier NHO-sjef, Ole Erik Almlid.
Det har vært knyttet stor spenning til hvordan den endelige strategien ville bli seende ut, siden dens ankomst ble meldt da kommisjonen la frem sitt flaggskipprosjekt A Europan Green Deal rett før jul i fjor.
En bærebjelke i den globale energimiksen
Hydrogen antas å få en sentral rolle i et EU som skal være dekarbonisert innen 2050. Mens hydrogen i dag står for kun 2 prosent av energibruken globalt, så antas denne å vokse til nærmere 24 prosent av den globale energiforsyningen inne 2050.
Kommisjonen anslår videre at det globale markedet for hydrogen kan generere en årlig omsetning på 630 milliarder euro.
Blått skal bygge marked, grønt skal sikre langsiktig dekarbonisering
Mens EU-kommisjonen peker på såkalt grønt hydrogen som sin øverste prioritering, anerkjenner de likevel at blått hydrogen fra naturgass med karbonfangst vil spille en viktig rolle på kort- og mellomlang sikt for å bygge opp et velfungerende hydrogenmarked i Europa. På lengre sikt legges det opp til at hydrogen produseres med fornybar energi.
Store muligheter for Norge hvis vi satser
- Dette er gode nyheter for norsk næringsliv. Med store naturgass- og fornybarressurser kan vi ta del i både markedsbyggingen og som langsiktig leverandør av hydrogen til et stort europeisk marked, sier Almlid.
NHO forventer at norske myndigheter tar signalene fra EU på alvor og legger til rette for mulighetene den varslede overgangen til en hydrogenøkonomi kan skape for sysselsetting og verdiskaping i Norge.
På kort- og mellomlang sikt kan vi bli en viktig leverandør av blått hydrogen til EU, men for å få det til er vi avhengig av å få på plass en komplett løsning for karbonfangst- og lagring i Norge.
- Når EU legger til grunn at de skal erstatte 80 prosent av dagens naturgassbruk med hydrogen innen 2050, da sier det seg selv at vi må få på plass CCS slik at vi kan fortsette å selge naturgassen vår, sier Almlid.
På lengre sikt kan Norges eksisterende og fremtidige potensial for fornybar kraftproduksjon bli et viktig bidrag til hydrogenøkonomien.
- Vi er ganske heldige i Norge som har to så store naturressurser tilgjengelig som det vi har. For oss bør ikke diskusjonen handle om blått eller grønt hydrogen, det bør handle om hvordan vi kan skape verdier og arbeidsplasser på skuldrene til ressursene, industrien og teknologimiljøene vi har her hjemme, sier Almlid.
Etterlyser større ambisjoner fra regjeringen
Med de ambisjonene EU har lagt frem i dag for sin rolle i hydrogenøkonomien bør norske myndigheter kjenne sin besøkelsestid og revurdere ambisjonsnivået i regjeringens nylig fremlagte hydrogenstrategi.
Her fremgår det at "Regjeringen vil gjennom dagens virkemidler, fortsette å støtte den nødvendige teknologiutviklingen. Myndighetene vil følge med på utviklingen og justere virkemidlene dersom det er behov for det."
Almlid mener at det allerede nå er på tide å justere virkemidlene, i lys av den nye EU-strategien.
-Vi har ressursene og vi har et teknologisk utgangspunkt som gjør at vi kan ta en lederrolle i hydrogenøkonomien, men vi kan miste fortrinnet når EU setter alle kluter til for å bli best, mens vi "følger med på utviklingen". Nå trenger vi tydelige ambisjoner og en klar visjon for hvordan vi skal skape et norsk hydrogeneventyr, sier Almlid.