Kraftløftet: Slik skal trepartssamarbeidet sikre økt krafttilgang raskere

- Et av Norges fremste konkurransefortrinn er at vi har et velfungerende trepartssamarbeid. Historien har tydelig vist oss at vi finner fram til gode løsninger ved å bruke trepartssamarbeidet, og nå tar vi det også i bruk for å igjen oppnå et annet av våre konkurransefortrinn: Rikelig tilgang på ren og rimelig kraft. Mer fornybar kraft, mer nett og mer energieffektiv bruk av krafta vår er løsningen, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Mandatet er klart

Regjeringen, NHO og LO varslet tidligere i år at partene ville samarbeide om Kraftløftet. Bakgrunnen er utsiktene til at Norge kan gå mot et underskudd på den nasjonale kraftbalansen i normalår allerede om 3-4 år, dersom vi ikke øker tilgangen på fornybar kraft og nett i Norge, og bruker kraften mer effektivt. Nå er mandatet klart og et arbeidsutvalg satt ned. Kraftløftet er et langsiktig samarbeid og hovedformålet med arbeidet er å sikre rask implementering av tiltak som gir styringsfart, mobilisering av prosjekter og sikre god operativ oppfølging av krevende saker.   

Les mandatet her!

Partene i arbeidslivet leverer strategi

Som ledd i arbeidet skal LO og NHO utarbeide en strategi som år for år viser hvordan næringslivet kan mobiliseres og settes i stand til å bygge ut mer fornybar kraft og nett raskt. Strategien skal også anbefale tiltak for å realisere så mye som mulig av potensialet for energieffektivisering i husholdninger, næringsbygg, industrien og resten av økonomien, basert på energikommisjonens anbefalinger. Strategien presenteres til Olje- og energidepartementet (OED) høsten 2023.   

- Vi må sikre brede forlik, langsiktig tankegang og gode prosesser. Vi vil skaffe oss bedre oversikt over kraftbehovet og kraftpotensialet også i nye prosjekter. Vi skal bruke våre regionale krefter til å gå i dialog, innhente kunnskap og bidra til lokal forståelse for behovet, sier NHO-leder Ole Erik Almlid. 

- Gjennom Kraftløftet skal vi få fram tiltak, sørge for mobilisering og nye grep som sikrer tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser for næringsliv og forbrukere i Norge, både på kort og lang sikt, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.  

God dialog

 God dialog med kommunene, blant annet gjennom KS og andre relevante aktører, blir avgjørende.
Samarbeidet om Kraftløftet har siktemål frem mot 2030, med årlig gjennomgang.  

I strategien skal arbeidsutvalget

1. Kartlegge industri og næringsliv sitt behov for ny kraft, legge til grunn konkrete ambisjoner for utvikling av energiområdet, og synliggjøre fordeler ved å investere i nye lokale kraftprosjekter, med utgangspunkt i Energikommisjonens arbeid
2. Tydeliggjøre kraftbehov som følger av klimaomstilling og tiltak for å innfri Norges klimaforpliktelser, og hvilke prosjekter som må realiseres for å sikre dette.
3. Gi tydelige råd om konkrete rammebetingelser og insentiver som både bidrar til lønnsomhet og gir raskere prosesser og kortere ledetider i kraft- og nettutbyggingssaker.
4. Finne måter å bedre samarbeidet mellom konsesjonsmyndigheten, kommuner og fylkeskommuner, nettselskapene og industriaktører for å gi raskere nettilknytning.
5. Sikre god utnyttelse av partenes regionale krefter slik at en sikrer god lokal forståelse for behovet, og grunnlag for å mobilisere nye kraftprosjekter. God dialog med kommunene, blant annet gjennom KS og andre relevante aktører, blir avgjørende.