30. november 2022 la Kommisjonen frem sitt forslag til Sirkulærøkonomipakke II. Dette er en omfattende pakke som har til hensikt å gjøre produkter og tjenester mer bærekraftige. Pakken er EØS-relevant og vil stille krav til norske bedrifter. Etter behandling i Rådet og i Parlamentet er det ventet at pakken ferdigstilles i 2024.
Denne pakken komplimenterer sirkulærøkonomipakke I og inneholder forslag til en omfattende emballasjeforordning med bestemmelser for hele den sirkulære verdikjeden. NHO ser på forslaget som et krafttak for miljø, bærekraft, klima og sirkularitet. I tillegg inkluderer pakken et politisk rammeverk for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast.
Det ble også lagt frem et forslag til rammeverk for sertifisering av karbonfjerning – carbon removals. Det inkluderer også “karbondyrking", altså restaurering av skog, jord, myr, karbonlagring i langtlevende treprodukter, karbonfangst og lagring av bio-energi (BECCS). Karbonfangst- og lagring av CO2 fra fossil forbrenning er ikke omfattet av forslaget.
Emballasje og- emballasjeavfall forordningen
Forordningen har som mål:
Selskapene må:
Bakgrunn for forordningen:
Indre marked:
Emballasje er en sentral funksjon i den sirkulære vareverdikjeden. EU dokumenterer at avfallsproblemene vokser raskere enn gjenvinningen av emballasjeavfall, og iverksetter derfor omfattende tiltak. Produksjon av emballasje er en stor økonomisk sektor i EU, men reguleringstilnærmingen er forskjellig i de ulike medlemslandene. Dette hindrer det indre markedet for emballasje i å fungere optimalt. Kommisjonen foreslår derfor en forordning om emballasje for å sikre like konkurransevilkår og krav som samtidig motvirker forsøpling, fremmer gjenbruk og materialgjenvinning.
Kommisjonen foreslår omfattende krav som treffer både oppstrøms hos bedriftene og nedstrøms hos avfall- og returselskapene, blant annet:
En utfordring med forordningen blir å nå miljømålene som er satt på en kostnadseffektiv måte.
Miljømålene skal nås gradvis, og motivere næringslivet til innovasjon og grønn omstilling.
Miljø og klima:
EU erkjenner at den rettslige strategien med emballasjedirektiver som gir medlemslandene stor grad av frihet i gjennomføringen, ikke har virket etter hensikten. Emballasjeavfall på avveie er et betydelig miljøproblem i Europa. Videre inneholder nye produkter ofte råmaterialer og i for liten grad materialgjenvunnet råstoff. EU ønsker derfor en grønnere sirkulærøkonomi med mål om å redusere både forsøpling, utslipp av klimagasser, fremme ombruk, gjenbruk og materialgjenvinning.
Forslaget inneholder også plikt for offentlige oppdragsgivere til å gjøre grønne emballasjeanskaffelser.
Les NHOs tidligere artikkel om emballasje og- emballasjeavfall forordningen.
Les om hvordan næringslivet jobber med emballasje på emballasjeforeningen.no.
Politisk rammeverk for biobasert, biologisk nedbrytbar og komposterbar plast
EUs mål om klimanøytralitet, nullutslipp, beskyttelse og styrking av biologisk mangfold, ressurseffektivitet og sirkulærøkonomi (for å neven noen sentrale punkter) har skiftet søkelys på hvordan plast produseres, brukes og kastes. Kommisjonen skriver at i 2020 ble kun 14% av plastavfall i Europa resirkulert innenlands. De resterende 86% ble enten sendt til forbrenning, deponert, forsøplet eller eksportert ut av Europa.
Tidslinje og tilhørende prosesser:
Politisk rammeverk for en frivillig sertifiseringsordning for karbonfjerning
EU har forpliktet seg til å bli klimanøytral i 2050. Det skal gjøres ved å redusere klimautslippene til et minimum. Det er likevel ikke mulig å redusere utslippene til absolutt null. Derfor må en i tillegg til utslippskutt også fjerne flere hundre millioner tonn CO2 fra atmosfæren årlig for å balansere ut de gjenværende utslippene.
Europakommisjonen og en ekspertgruppe vil utvikle metodikk for sertifiseringssystem knyttet til de forskjellige metoder for karbonfjerning. Sertifiseringen vil bli verifisert av tredje part og sertifikatene publisert i transparente og åpne registre for å hindre dobbeltelling.
