REPowerEU er EUs plan for å bli uavhengig av fossilt brensel fra Russland raskest mulig. Det er også en plan for å akselerere det grønne skiftet og sikre rimelig, sikker og bærekraftig energi til Europa. Planen er en reaksjon på Putins invasjon av Ukraina, og kommer i tillegg til de øvrige sanksjonene mot Russland. Nedenfor kan du lese hva de nye initiativene vil innebære.
Det er blitt tydelig for Europa at man ikke lenger kan fortsette å være avhengig av russisk energi. Ambisjonen med REPowerEU er å redusere Europas bruk av russisk energi med to tredjedeler i 2022, og frigjøre seg fullstendig innen 2027. For å få dette til, skjerpes både ambisjoner og tempo på den grønne omstillingen i Europa, samtidig som man ser mot alternative gassleverandører og nye former for energi. Produksjon og bruk av energi står for mer enn 75 % av EUs klimagassutslipp. Avkarbonisering av EUs energisystem er derfor avgjørende for å klimamålene for 2030 og EUs langsiktige strategi om å bli karbonnøytrale innen 2050.
Allerede flere måneder før Russlands angrep på Ukraina startet Russland å redusere sin gasseksport til Europa. Etter invasjonen har eksporten blitt strupet gradvis ned mot null. Det har ført til energiknapphet og drastisk stigning i energiprisene, særlig gass.
Det er stor støtte i Europa for å fase ut russisk energi. 85 % av innbyggerne mener at EU skal redusere avhengigheten av Russland i støtte for Ukraina.
Flere av forslagene er nå vedtatt, dog med enkelte endringer fra det opprinnellige forslaget til Kommisjonen.
Planen innebærer mer konkrete ambisjoner og tiltak både på kort og langsikt når det gjelder:
Sentralt i planen er å skape et større mangfold av leverandører og kilder for energi. Det innebærer økt import av flytende naturgass (LNG) fra andre land, samt en storsatsing på utbygging av sol- og vindkraft, biometan og hydrogen.
REPowerEU bygger på eksisterende ambisiøse planer for den grønne omstillingen. Her står EUs klimapakke "klar for 55" (Fit for 55) som ble lansert i juni 2021 sentralt, hvor målet er kutt av klimagassutslipp med 55 prosent fra 1990 til 2030 og på lang sikt klimanøytralitet innen 2050.
Som del av REPowerEU-planen ble det foreslått å skjerpe klima-målene fra "Klar for 55"-planen som ble lagt frem sommeren 2021. Disse er nå konkretisert i forslag til endringer i fornybarenergidirektivet, energieffektivitetsdirektivet og bygningsenergidirektivet.
Endringene innebærer at mål om andel fornybar kraft i Europa økes fra 40 prosent til 45 prosent innen 2030. Tilsvarende foreslår Kommisjonen å spare mer energi enn det som var lagt til grunn i energieffektiviseringsdirektivet i 2021, nå er målet 13 prosent kutt i energiforbruk innen 2030.
Det er også foreslått raskere behandlingstid for utbygging av fornybar kraft, inkludert solkraft og vindkraft på land og til havs. Det legges opp til "Go-to soner" for mindre sol- eller vindprosjekter, hvor behandlingstiden skal være maks ett år.
I tillegg foreslås det en konkret strategi med krav om solceller på alle nye offentlige og private bygninger på mer enn 250 kvadratmeter fra slutten av 2026, alle eksisterende offentlige og private bygninger på mer enn 250 kvadratmeter fra slutten av 2027, og på alle nye bolighus fra slutten av 2029.
REPowerEU er del av en større krisehåndteringsplan fra EU. Deler av tiltakene vil vedtas allerede høsten 2022, mens andre vil trolig ikke landes før ut i 2023.
EU-landene er våre nærmeste samarbeidspartnere og vi er derfor avhengig av at vi klarer å løse de store utfordringene i felleskap. Norge er tett tilknyttet europeisk energi- og klimapolitikk og har valgt å dele samme klimamål som EU. En akselerering av grønn omstilling for å kutte avhengigheten av russisk energi får derfor stor betydning for Norge.
EU er vårt viktigste marked. Det betyr at omstillingstakten påvirker norske bedrifter enten vi liker det eller ei. Det gir føringer gjennom regulatoriske krav og endret etterspørsel, men også store muligheter for bedrifter og næringer som leder an i klima- og energiomstillingen.
Den gjensidige avhengigheten mellom oss og EU som henholdsvis energieksportør og importør, med et felles indre marked for energi, gjør det enklere og rimeligere å innfri klimamålet enn om vi skulle gjøre det alene. I et nytt og mer alvorlig sikkerhetspolitisk bilde er også energisamarbeid et helt avgjørende område for å stå sammen mot nye trusler.
Nei, Norge vil fremdeles bestemme over norsk kraftutbygging. Planen beskriver tiltak for å forenkle fornybar kraftutbygging og ENØK-tiltak for næringsliv og private husholdninger. Norske myndigheter bestemmer suverent over kraftutbygging, men Norge har på lik linje med EU forpliktet seg overfor FN til en pågående plan for å redusere klimagassutslippene. Det må gjøres ved å erstatte fossil energibruk med fornybar kraft og mer effektiv energibruk.
Som en del av RePowerEU-tiltakspakken kom EU-kommisjonen i mai 2022 med flere anbefalinger for å øke tempoet i konsesjonsprosessene for fornybar energi. Kommisjonen er bekymret for trege og komplekse konsesjonsprosesser, og har understreket at fornybar energi og energieffektivisering er en overstyrende prioritet. Samtidig vurderes mangel på folkelig støtte til fornybarprosjekter som en viktig barriere. Kommisjonen oppfordrer til at det iverksettes et sett av tiltak for å balansere disse hensynene.
Det gjenstår å se i hvor stor grad anbefalingene blir rådende for konsesjonspraksisen i ulike land. For Norges del vil det uansett være viktig at de tilpasses norsk kontekst, men også vi er avhengige av raskere og bedre konsesjonsprosesser for å løse energi- og klimautfordringene. Det er svært viktig at norske myndigheter legger til rette for prosesser som sikrer at Norge er konkurransedyktige i fremtiden. Samtidig må prosessene ikke gå på bekostning av god dialog og inkluderende tilnærming med lokalsamfunn og relevante interessegrupper. Fremover vil det være viktig å følge tett med på hvordan andre land løser disse utfordringene og hvilke erfaringer de gir.
Bakteppet: EØS-avtalen og energipolitisk samarbeid (norskindustri.no)
Energi- og klimasamarbeid med EU (fornybarnorge.no)
