Les mer om lanseringen av digitalt krafttak her.
Om vi griper sjansen kan kunstig intelligens og digitalisering gi samfunnet store gevinster, viser rapporten "Kunstig intelligens i Norge – nytte, muligheter og barrierer" som Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har utført på oppdrag av NHO, Abelia, Nelfo og Finans Norge.
Rapporten viser at kunstig intelligens kan være en del av løsningen på store samfunnsutfordringer som fallende produktivitetsvekst, aldrende befolkning, mangel på arbeidskraft, klimautfordringer og energiomstilling.
SØA anslår at digitalisering og KI kan gi betydelig økt verdiskaping fram mot 2040. Anslaget baserer seg på to beregninger:
• Økt bruk av generativ KI kan øke verdiskapingen i Norge med 2 000 mrd. kr samlet for perioden fram til 2040.
• Bruk av annen avansert digital teknologi og øvrig KI (ikke-generativ KI) kan øke verdiskapingen i Norge med i alt 3 600 mrd. kr i samme periode.
Totalt viser SØAs beregninger at potensialet i digitalisering og KI dermed kan komme opp mot 5 600 mrd. kr i perioden.
Dette mener NHO må gjøres
- Det må satses betydelig mer på kompetanseheving.
Kompetanse er den største utfordringen for å ta kunstig intelligens i bruk, og det må satses vesentlig mer på kompetanseheving innen digitalisering og KI i privat og offentlig sektor. Det gjelder både grunnutdanning, studieløp og etter- og videreutdanning. Det er også nødvendig med strategisk satsing på forskning- og utvikling og innovasjon, studieplasser og fagskoleplasser innen teknologi og KI.
- Norske bedrifter må ha samme spilleregler for digitalisering som resten av Europa.
Norske virksomheter må sikres samme rammebetingelser som landene rundt oss, med særlig fokus på konkurranseevne, åpenhet, rettssikkerhet og personvern. EUs regelverk om kunstig intelligens må innføres samtidig i Norge som i EU.
- Reguleringer og lovverk må avklares så raskt som mulig.
Det knyttes spenning og usikkerhet til tolkning og bruk av regelverk som berører kunstig intelligens. Aktiv bruk av regulatoriske sandkasser og et godt system for veiledning om juridiske og etiske problemstillinger knyttet til bruken av KI er nødvendig. En digital vask av eksisterende regelverk er nødvendig.
- Offentlig og privat sektor må samhandle tettere.
Gevinstene bli større med tettere samarbeid på tvers sektorer i offentlig sektor, og mellom offentlige og private virksomheter. Det må skapes samhandlingsarenaer mellom offentlig virksomheter, akademia og private aktører som aktivt med finne løsninger på konkrete utfordringer innen f.eks. helse, finans, klima og miljø. Offentlige anskaffelser må stimulere til innovasjon og økt bruk av digitalisering og KI.
- Offentlige data må deles for å skape verdier.
Økt datadeling er en nøkkel for å digitalisere Norge. Offentlige data må gjøres tilgjengelig som grunnlag for verdiskaping, både i offentlige etater, i forskningsøyemed og til innovasjon i private bedrifter. Data er en forutsetning for bruk av kunstig intelligens, og det trengs store mengder data for å trene kunstig intelligens. Arbeidet med å tilrettelegge for sektorovergripende samarbeid om standarder og formater må forsterkes så datadeling blir mulig i praksis.
- Infrastruktur for kunstig intelligens må styrkes.
En solid digital infrastruktur er avgjørende for digitalisering og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor.
Slik infrastruktur omfatter robuste og redundante høyhastighetsnett med gigabitkapasitet basert på fast og trådløs teknologi inkludert 5G. Det omfatter også datasentre og skyløsninger som må ha gode, langsiktig rammebetingelser i Norge. Digitale fellesløsninger er en del av infrastrukturen som bidrar til kostnadseffektive løsninger for privat og offentlig sektor, derfor må fellesløsningene styrkes. Det må også sikres bedre tilgang til tungregningskapasitet for bedriftene for å møte fremtidens behov.
Hvordan ligger Norge an digitalt?
Norge og de andre nordiske landene ligger langt framme i interesse for og tilpasning til å ta i bruk KI på samfunnsnivå, både i bedrifter, blant enkeltmennesker og i offentlig sektor. Lengst framme er imidlertid land som USA, Singapore, og Storbritannia. Også andre store land i Europa ligger langt framme, ifølge rapporten fra SØA. Det er imidlertid når teknologien faktisk tas i bruk at produktivitetseffektene begynner å virke. Norge ligger relativt langt framme, men trolig etter de største vestlige landene.
Hva må gjøres?
Næringsliv og offentlig sektor må stå sammen om å få fart på digitaliseringen av Norge. Det handler om ledelse og samling om felles mål, og det handler om omstillingsvilje- og evne. Det handler også om hvordan Norge best skal legge til rette for å oppnå resultater gjennom gode rammebetingelser og investering i kunnskap, forskning, teknologi og infrastruktur.
Les hele NHOs politikkdokument om kunstig intelligens her.
