Foto: Tom Aksel Mathisen/NHO
Den 18. juni samlet NHO og LO ledere, tillitsvalgte og akademia til et digitalt toppmøte for å gi Digitaliserings- og forvaltningsministeren forslag til hvordan vi sammen kan øke farten på digitaliseringen av Norge. Dette som et første steg i retning av å realisere regjeringens kommende digitaliseringsstrategi.
Med Digitalt Krafttak vil NHO bidra til å gjøre Norge til et digitalt foregangsland. Satsingen ble lansert sammen med regjeringen og LO i januar 2024, og har som mål å øke bruken av avansert digitalisering og kunstig intelligens (KI) for å styrke både konkurransekraften og velferdsstaten vår.
Temaene som ble diskutert i toppmøtet var på forhånd definert gjennom dialog med regjeringen. Disse er sentrale for at det skal bli enklere for bedrifter og offentlige virksomheter å ta digitale løsninger, data og kunstig intelligens i bruk for å skape verdier, øke produktiviteten og løse store samfunnsoppgaver. Resultatet med løsningsforslagene fra toppmøtet finner du under.
Spørsmål: Hvordan skal vi bygge og sikre kompetanse for å få til digital omstilling i offentlig sektor og øke konkurranseevnen til bedriftene?
Forslag 1: Sette kompetanseheving av alle ansatte innen digitale ferdigheter i system, og lage flere og bedre etter- og videreutdanningstilbud
Bransjeprogrammene som finnes i dag, og som er et spleiselag mellom staten, partene i arbeidslivet og den enkelte arbeidstaker, er gode tiltak - men de må pågå over tid og utvides. Tilbudene i bransjeprogrammene bør ha større fokus på digital kompetanse og bruk av KI. Det må også sikres flere veier til teknologikompetanse, og kompetansedeling på tvers av næringslivet kan være et godt tiltak. Både offentlige og private virksomheter trenger økt forståelse for:
Forslag 2: Legge til rette for universell, livslang læring på arbeidsplassen
Livslang læring skal bygge dypere og bredere kompetanse. Ledere og ansatte i privat næringsliv og kommuner, samt politikere, må bygge forestillingsevne og bedre forståelse av mulighetsrom med ny teknologi. Et samspill mellom bedriftene, KS og DFD vil kunne løfte digitale evner, som brukerkompetanse, bestillerkompetanse, utviklingskompetanse mfl. innen digitalisering og teknologi.
Forslag 3: Etablere bedre virkemidler for avansert kompetanseutvikling
Det bør satses på doktorgrad i bedrift (nærings PhD), gjennom Forskningsrådets eksisterende ordning. Det trengs hjelp til bygge viktig KI-kompetanse i bedriftene, gjerne ved vridning av omstillingsmidler. For eksempel kan opplæring i bedrift (egne midler via fylkene) styrkes, med fokus på digitalisering. Brorparten av kompetansehevingen skjer på arbeidsplassen.
Forslag 4: Ta basiskunnskap om teknologi inn i skole og utdanning, lærerkompetansen må heves
Elever må lære om verdien av data og tilegne seg basiskunnskap om teknologi, KI, og viktigheten av data gjennom hele skolen. Derfor må KD også sørge for å heve lærerkompetansen. Naturfag og teknologiundervisning i skolen må også styrkes fra barneskolen og oppover.
Forslag 5: Styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og skoleverket
Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må bli tettere, også på universitets- og høyskolenivå. Det bør være mer praksisemner i utdanningen – som næringsliv og offentlig sektor kan bidra med.
Spørsmål: Vi kan og bør være i front i Europa på bruk av nye teknologier og KI. Diskuter hvordan vi kan sikre at vi kan få – og beholde - en slik posisjon. Hva bør vi satse på?
Fokus på å øke kompetansen i befolkningen fremheves også her som en nødvendig faktor for å henge med på den raske utviklingen i Europa. I tillegg er forslagene under trukket frem.
Forslag 6: Etablere forutsigbare rammebetingelser basert på EUs regelverk
Rammebetingelser må være forutsigbare, stabile, og baseres på det som EU har vedtatt. De må være innovasjonsfremmende fremfor investeringshemmende, slik at Norge gjøres til et mer attraktivt investeringsland.
Forslag 7: Fokusere på norske fortrinn
DFD bør lage en synteserapport på sentrale analyser som berører digitalisering, som Riksrevisjonens KI-rapport, grønt industriløft og NHOs KI-rapport, for å skaffe oversikt over norske fortrinn som bør prioriteres å videreutvikles. Rapporten bør inkludere helseområdet. Det kan sikre bedre utnyttelse og fart på utvikling av den teknologien som er godt tilpasset de sektorene der Norge har særlige fortrinn.
Forslag 8: Styrke incentivordninger, og øke fokus på KI som verktøy for ressurseffektivisering og sikkerhet
Samspillet mellom offentlig og privat sektor (inkludert SMB) må styrkes, og sammen må vi øke fokus på KI som verktøy for ressurseffektivisering og sikkerhet. Det bør særlig ses på incentivordninger hvor offentlige investeringer også kan bygge næring.
Virkemidler for forskning og innovasjon, som utløser samarbeid mellom næringsliv og forskingsmiljøer og bidrar til at forskningsresultater raskere tas i bruk, kommersialiseres og skaleres, må styrkes.
Skattenivået for teknologiselskaper bør reduseres. Det tar tid å skape inntjening, og skattesystemet må innrettes slik at det hensyntar lange teknologiutviklingsløp.
Spørsmål: Hvilke oppgaver kan KI avlaste folk på, og hvordan sikrer vi at mennesker brukes på de oppgavene der de trengs mest, samtidig som KI-basert arbeid skjer på en ansvarlig måte?
Forslag 9: Øke bruken av KI på arbeidsplasser
KI kan redusere utfordringene og de negative effektene lese- og skrivevansker har på arbeidsdeltakelse. For å utforske og øke kunnskapen om muligheter dette gir, kan det etableres et prosjekt om hvordan bruk av KI kan redusere utenforskap i arbeidslivet.
NHO mener at det å se på hvordan teknologi kan bidra til å få flere utenfor inn i jobb, må være en del av den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikk høsten 2024.
KI kan brukes innen vaktlister og tilsyn. Dette kan mange sektorer ta i bruk, men for å komme raskere i gang bør det pekes ut en sektor med ansvar for utprøving, for eksempel omsorgssektoren.
NHO forsøker jevnlig å samle eksempler på hvordan KI brukes i næringslivet. Her er flere eksempler. Hensikten er å øke egen kunnskap om hvordan KI brukes i næringslivet generelt, og eksemplene deles videre på ulike arenaer for å spre inspirasjon og muligheter innen KI på tvers av næringsliv.
Forslag 10: Ruste opp LUPs kapasitet for å komme til nytte for en større målgruppe
Det bør etableres en portal for effektiv deling av best practice-løsninger for digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor.
NHO vil trekke frem Leverandørutviklingsprosjektet (LUP) som sitter på kunnskap og erfaring om hvordan digitalisering og digitale tjenester kan brukes for å finne innovative løsninger på utfordringer i offentlig sektor. Gjennom opprusting av LUPs kapasitet kan deres kompetanse kommuniseres til, og komme til nytte for, en større målgruppe. LUP eies i dag av NHO, KS og rundt 40 andre partnere, primært kommuner og fylker. Omtrent halvparten av LUPs finansiering kommer over statsbudsjettet. Dette bør skaleres opp.
Forslag 11: Etablere en samarbeidsarena for å sammenstille og løfte regelverksutfordringer innen KI, digitalisering og digital datadeling
Det er en generell bekymring og usikkerhet knyttet til brudd på lovverk (datavern eller personvern) for å ta i bruk KI. I tillegg er GDPR en stor utfordring som hindrer viktig informasjons- og datadeling, samtidig som personvern er viktig å tilfredsstille. Et eksempel er innen svindel, der datadeling stoppes av GDPR og det kan ikke deles før forbrytelsen har skjedd.
Det bør etableres en samarbeidsarena for å sammenstille og løfte regelverksutfordringer innen KI, digitalisering og digital datadeling.
Forslag 12: Skalere opp regulatoriske sandkasser og øke fokus på erfaringsdeling
Regulatoriske sandkasser gir rom for utprøving og pilotering av personvernvennlig innovasjon og digitalisering. NHO mener denne ordningen bør skaleres opp og gjøres kjent for flere bedrifter. Erfaringene og kunnskapen fra sandkassene må samles og deles i langt større grad med offentlige og private virksomheter.
Forslag 13: Lage en statlig veileder om hva ansatte på ulike nivå bør forholde seg til
For å redusere frykt for å ta i bruk KI blant arbeidstakere, bør det tydeliggjøres gjennom en statlig veileder (evt. utarbeidet sammen med partene i arbeidslivet) hva ansatte på ulike nivå bør forholde seg til og ikke forholde seg til av regler for å ta i bruk KI.
Spørsmål: Hvordan kan bedrifter og offentlige institusjoner i større grad utnytte data for innovasjon og vekst?
Forslag 14: Oppfordre til flere offentlig-private samarbeid for datadeling
Bedre utnyttelse av data kan både gi nye muligheter for verdiskaping, øke effektivitet, og redusere kostnader – både for samfunn, offentlig sektor, og næringsliv. Det bør oppfordres til og gjennomføres samarbeid tilsvarende DSOP mellom flere sektorer og bransjer, og staten bør være pådriver for dette.
Det bør også prioriteres å lage grensesnitt som muliggjør bedre datadeling på tvers av sektorer, etter kun-én-gang prinsippet.
Forslag 15: Tydeliggjøre veiledning rundt klassifisering av data
Trygg datadeling og harmonisering av sikkerhetskrav er viktig. For å utnytte verdien av data, må man både ha kontroll på hvilke data man har fra før og ha orden i disse. For å standardisere data som skal deles, må dataene klassifiseres. Det ønskes en tydeligere veiledning rundt klassifisering av data, uten at det medfører mer lovgivning.
Forslag 16: Gjør det lønnsomt å investere i data og deling
Ved datadeling kommer gevinster ofte hos andre enn den som har gjort investeringen. Dette er en kjent utfordring som det bør jobbes hardere for å løse.
I kombinasjon med nødvendig regulering, kan en skatteordning være eksempel på et incentiv for at det skal lønne seg å investere i data og deling. Et annet forslag er at Digdir bestyrer en pott som kan realisere prosjekter der gevinstene kommer andre steder enn kostnadene må tas. En ny økonomimodell for delingsprosjekter.
Her finnes det flere muligheter. Det kan igjen henvises til DSOP-samarbeidet som har løst utfordringen ved å jobbe etter en tillitsbasert modell, der samarbeidspartene først blir enig om fellesprosjekter basert på et gi-og-ta-prinsipp, og partene tar deretter egne kostnader.
NHO har opprettet et KI-forum som samler medlemsbedrifter fra en bredde av landsforeningene. Her vil vi fortsette å diskutere relevante problemstillinger, og løsninger og forslag fra KI-forumet tar NHO videre inn i regjeringens nyopprettede digitaliseringsforum.
