Datasentre

Uten datasentre – ingen teamsmøter, ingen nettbank, ingen digital skatteinnkreving, ingen lagring av folks bilder eller musikk. Ikke minst: uten sikker tilgang på dataprosessering av datastrømmer knyttet til havvind, CCS og batterier – ingen verdiskaping fra det grønne skiftet.

Datasentre er altså en helt sentral del av den digitale grunnmuren og den kritiske infrastrukturen i Norge. Datasentre må være på plass for å få til en omstilling i grønnere og mer bærekraftig retning der teknologi, data og digitalisering ligger til grunn for å sikre velferdssamfunnet, og bevare næringsliv og lokalsamfunn over hele landet.

For å sikre det service- og velferdsnivået vi forventer av dagens digitale samfunn, er det nødvendig med en robust infrastruktur av datasentre.

NHO mener det vil være klokt og nødvendig å ha datasentre innenfor landets grenser, spesielt i en verden preget av uroligheter og høy grad av usikkerhet. Det krever kraft, fiber, og arbeidskraft med riktig kompetanse – og ikke minst at kommunene forstår viktigheten av å regulere arealer til datasentre.

I tillegg var fjerningen av den reduserte el-avgiften i statsbudsjettet for 2023 dessverre et stort tilbakeskritt. Myndighetene må heller sikre bransjens tilstedeværelse i Norge gjennom stabile, forutsigbare rammevilkår. Datasenterbransjen krever stor grad av langtidsplanlegging og store investeringer som skal gi avkastning over tid, og den internasjonale konkurransen er stor.

Tilgang på kraft til konkurransedyktige priser

Etablering og drift av datasentre er en av flere typer virksomheter som vil ha økt kraftbehov i fremtiden. Samtidig er det en bekymring for mulig fremtidig kraftunderskudd i Norge.

Norge trenger en kraftpolitikk som sikrer utbygging av nok kraft til konkurransedyktige priser – både på kort og lang sikt. Det kan utløse investeringer både i kraft, industri, og næringsvirksomhet, og vil være nødvendig for etablering og vekst i datasenternæringen.

Det er likevel en utfordring at prosessen ved bestilling av ny kapasitet går for tregt. Ifølge Thema Consulting1 kan det ta opptil 10 år, og mye av tidsbruken skyldes lange konsesjonsprosesser. Saks- og konsesjonsbehandlingstid må effektiviseres og kortes ned, og vi mener det bør kunne inngås forpliktende avtaler mellom aktørene som ønsker å planlegge et datasenter og det aktuelle nettselskapet.

Bærekraft og det grønne skiftet

Som nevnt over krever datasenter kraft – men datasenternæringen kan også bidra og stiller seg generelt positive til tiltak som gir energieffektivisering.

Datasenterbransjen har eksempelvis tilsluttet seg den europeiske avtalen om klimanøytrale datasentre innen 2030. Denne fokuserer på fem områder: energieffektivitet, klimavennlige energikilder, vann, sirkulærøkonomi og resirkulering av overskuddsvarme.2.

I en rapport gjort på oppdrag fra NVE kommer det frem at datasentre vil ha det største potensialet for økt utnytting av spillvarme i fremtiden3. Næringen har allerede stort fokus på gjenbruk av spillvarme. Det finnes en rekke eksempler der det er etablert økosystemer for bruk av varme fra datasentre inn i annen industri eller virksomhet. Det er både kostnadseffektivt og miljømessig svært gunstig, og bidrar til å øke konkurranseposisjonen for norske datasentre. Det vil likevel være viktig at Norske datasentre ikke underlegges andre krav om kost-nyttevurdering enn konkurrerende datasentre i Norden og Europa.

Tilgang på kompetent arbeidskraft

Datasenternæringen er en typisk næring som krever høy IKT-kompetanse blant mange av de ansatte. Det er allerede sterk konkurranse om denne kompetansen blant bedrifter og offentlige virksomheter, og digital kompetanse er i ferd med å bli den store flaskehalsen til bærekraftig omstilling av Norge.

Digital kunnskap vil være avgjørende for det grønne skiftet4, og vi og resten av verden trenger flere IKT-eksperter. NHOs Kompetansebarometer viser at nesten halvparten av NHO-bedriftene har et udekket behov for IKT-kompetanse. Dette er et akutt problem, og gapet kommer bare til å øke. Det er fortsatt betydelig flere førstevalgsøkere enn planlagte studieplasser innen IKT, og vi mener at antallet IKT-studieplasser i universitet- og høyskolesektoren må trappes betydelig opp.

Les mer om mangel på digital kompetanse 

​