Dommen gir viktige føringer for forståelsen av arbeidstidsbegrepet i norsk rett, og knesetter utgangspunktet etter arbeidstidsdirektivet om at arbeidstaker må være på arbeidsstedet, kunne utføre arbeidsoppgaver og være underlagt arbeidsgivers styringsrett. I tilfeller der man ikke er på arbeidsstedet og ikke kan utføre arbeidsoppgaver kan det likevel være arbeidstid, men da stilles det svært strenge krav.
Høyesterett formulerer dette som at det kreves "noe mer enn at arbeidstakeren i den aktuelle perioden er underlagt arbeidsgivers styrings- og instruksjonsrett. Arbeidstakeren må være pålagt begrensninger som objektivt sett og i meget betydelig omfang påvirker mulighetene for å disponere over fritiden og forfølge egne interesser." Det må foretas en samlet vurdering, og i en utkallingssituasjon vil både responstiden, hyppigheten av utkallinger og andre elementer trekkes inn. Ved en responstid på noen få minutter vil utgangspunktet være at hele perioden anses som arbeidstid. Lengre responstid vil tale mot å anse stand-by-tiden som arbeidstid.
Saken ble prosedert av NHOs advokat Anette Eckhoff, som bistod både medlemsbedriften og NHO som partshjelper. Bransjeforeningen Offshore Norge hadde også erklært partshjelp, og var bistått av advokat Margrethe Meder. Advokat Eckhoff uttaler at hun er godt fornøyd med dommen. Den fullt ut er i tråd med bedriftens syn, og bekrefter i tillegg NHOs syn på Oljeserviceavtalen og tariffklausulene om disponibeltid."