Pensjonsforlik på Stortinget

Publisert

Profilbilde av Nina Melsom.

Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff. Foto: Moment Studio

NHO er godt fornøyd med pensjonsforliket. Når vi lever lenger, må vi også jobbe lenger.

Regjeringen og de politiske partiene Høyre,  SV, Venstre, MDG og KRF har kommet til en enighet om pensjonsmeldingen. Det er NHO godt fornøyde med:

- Vi er glade for at de politiske partiene nå har landet et bredt forlik rundt de viktige prinsippene i pensjonsmeldingen. Vi vil gjerne gi regjeringen honnør for solid forarbeid, sier Nina Melsom, direktør for Arbeidsliv i NHO. 

- Når vi lever lenger, kan vi også jobbe lenger. Derfor må det alltid lønne seg å jobbe.  Det er meningsfullt for mange å være i jobb, også sent i livet. Det at vi heier frem "stayerne" i arbeidslivet vil også bygge opp under gode velferdsordninger for dem som av ulike årsaker ikke er i stand til å jobbe, sier Melsom.

Det blir også innført en «sliterordning» i folketrygden for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til.

– Vi er selvsagt også opptatt av å ivareta dem som ikke kan jobbe lenger. Samtidig må ikke en slik ordning slå beina under det vi alle er opptatt av – at alle må bidra til at vi jobber lenger. Vi har til enhver tid et ansvar for å bygge et arbeidsmiljø hvor flest mulig kan stå lengst mulig i jobb, sier NHO-direktøren.

Hva innebærer pensjonsforliket?
  • Aldersgrenser i pensjonssystemet økes gradvis i takt med at vi lever lenger. Dette gjelder fra og med 1964-kullet, og økningen tilsvarer ca 1 måned pr årskull. Laveste alder for uttak av pensjon vil øke med denne takten.
  • Det foreslås forbedringer som styrker den sosiale profilen. Kostnadene blir 30 milliarder kroner mer i 2060 enn hvis man hadde videreført dagens system.
    - Alderspensjonen for tidligere uføre skal skjermes med rundt 2/3 av levealdersjusteringen. Uføres videre skjerming skal speile de yrkesaktives avgangsmønster. Det skal etableres en overgangsordning for uføre født i 1954-1962. 
    - Utgangsnivået for minsteytelsen skal reguleres med lønnsveksten. Løpende pensjoner reguleres med snitt av pris- og lønnsvekst. 
  • Pensjonssystemet skal evalueres hvert 10 år.
  • Ny grense for IPS (individuell pensjonssparing): Årlig sparebeløp øker fra 15.000 kroner til 25.000 kroner fra om med 2026.
  • Det skal etableres en sliterordning som utformes med utgangspunkt i sliterordningen i privat sektor. Årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes ned ved senere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.