NHOs posisjon for fremtidig bruk av hjemmekontor

For bedriftene er verdien av hjemmekontorarbeid usikker. Foreløpig finnes det ikke forskning som viser at bruk av hjemmekontor eller fleksible arbeidsordninger har en entydig positiv effekt på den enkeltes produktivitet og bedriftens lønnsomhet. På den annen side er fleksible arbeidsordninger forbundet med lavere fravær og høyere jobbtilfredshet, noe som er positivt for virksomhetene. Det er viktig at nye arbeidsformer bidrar til produktivitet, utvikling, kreativitet og et godt arbeidsmiljø.

Ikke alle oppgaver kan løses like godt fra hjemmekontor, og ikke alle ansatte mestrer hjemmekontortilværelsen like godt. 50 prosent av virksomhetene som bruker hjemmekontor svarer at det er mer utfordrende å lede arbeidstakere når det er større fysisk avstand til dem.

Dagens regelverk er ikke på alle områder tilpasset den situasjonen vi nå står overfor. Arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsgivers forpliktelser i arbeidsforholdet. Flere av disse forpliktelsene er utformet med den tradisjonelle arbeidsplassen for øye, og arbeidsgiver kan ikke ivareta dette på samme måte på hjemmekontor. "Hjemmekontorforskriften" søker å tilpasse reglene for situasjoner der arbeidstaker utfører arbeid i eget hjem. Arbeids- og sosialdepartementet ser på eksisterende regelverk for arbeid i arbeidstakers hjem og har sendt forslag til endringer i regelverket ut på høring.

Halvparten vil fortsette med hjemmekontor

Nesten 2 av 3 bedrifter har benyttet hjemmekontor under pandemien. Særlig har situasjonen ført til en hurtigdigitalisering gjennom økt bruk av hjemmekontor og mindre reising. 60 prosent av bedriftene svarer at de har blitt mer digitale ved bruk av hjemmekontor. Om lag halvparten av bedriftene vil fortsatt benytte hjemmekontor etter pandemien. Vel 70 prosent av bedriftene vil erstatte reiser, møter mm. med digitale møteplasser. Dette kom frem i NHOs medlemsundersøkelse i november 2020. Svarene i undersøkelsen tyder på at det har vært blandede erfaringer med bruk av hjemmekontor. Det er også store variasjoner mellom bransjer, noe som reflekterer både variasjon i arbeidsoppgaver og forutsetningene for å løse disse hjemmefra.

Det er anslått at knapt 40 prosent av alle jobber i Norge kan utføres hjemmefra. Andelen av jobber som kan utføres hjemmefra i Norge er noe høyere enn det man finner i internasjonale studier. De fleste jobber innen utdanning, finans og forsikring, ledelse og informasjon og kommunikasjon kan utføres hjemmefra, mens det er få jobber som kan utføres hjemmefra i primærnæringene, bygg- og anlegg, industri, transport og reiseliv.

NHOs posisjon

• Pandemien har endret arbeidshverdagen for svært mange, og hjemmekontor vil i større grad kunne bli et supplement til kontorarbeidsplassen fremover. Det er viktig at nye arbeidsformer bidrar til produktivitet, utvikling, kreativitet og et godt arbeidsmiljø.
• NHO oppfordrer alle virksomheter som vurderer å benytte hjemmekontor, også etter pandemien, til å utarbeide en policy for bruk av ulike arbeidsformer. Det oppfordres til tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og ansatte for å finne løsninger som ivaretar både bedriftens og den enkeltes behov. Det anbefales også å starte med et prøveprosjekt. (les mer )
• Det er behov for mer kunnskap om konsekvenser og virkninger av økt bruk av hjemmekontor før det gjøres større endringer i regelverket. Endringer i regelverket må, både på kort og lang sikt, gi en fleksibilitet slik at reglene passer for ulike type bedrifter med ulike behov, og for ulike situasjoner som oppstår.
• Det er en del av arbeidsgivers styringsrett å avgjøre om det skal åpnes for å arbeide fra hjemmekontor. Arbeidstaker kan ikke ensidig kreve hjemmekontor.
• Hjemmekontorforskriften skal ikke regulere spørsmål om dekning av utgifter ved å arbeide hjemmefra, men derimot regulere forhold som arbeidstid, HMS og lignende offentligrettslige forhold. Hjemmekontor som følge av arbeidstakers ønske om fleksibilitet, innebærer ikke at arbeidsgiver plikter å dekke utgifter som måtte påløpe. Økonomiske vilkår i et arbeidsforhold er et spørsmål mellom partene i arbeidsavtalen.
• Ved planlegging av fremtidens samferdsel er det nødvendig å ta høyde for hvordan den digitale utviklingen og endringer i arbeidsformer kan påvirke etterspørselen etter samferdselsløsninger.

Les mer

Gjenåpning av arbeidsplassen

Økonomisk overblikk 1/2021, Tema: Hjemmekontor — ikke for alle, alltid