Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Ivar Horneland Kristensen, adm.dir. i Virke og Anne-Karin Bratten, adm.dir. i Spekter.
Kjære statsminister Jonas Gahr Støre, vi har et felles ønske om å bevare verdens beste arbeidsliv. Kan vi ta vare på det gode og ikke fremstille det som så skittent at det trenger storrengjøring?
Av Ole Erik Almlid, adm. dir. i NHO, Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, Ivar Horneland Kristensen, adm.dir. i Virke og Anne-Karin Bratten, adm.dir. i Spekter
Da vi hørte deg tale på LO-kongressen forrige uke, så ble vi veldig i stuss, Jonas Gahr Støre. Du snakket igjen om det norske arbeidslivet. Det vi hørte, får vi ikke til å stemme med det arbeidslivet vi kjenner.
Vi fikk presentert et stygt, svart bilde av norsk arbeidsliv. Et arbeidsliv som er utrygt, et arbeidsliv som trenger storrengjøring.
Dette er ikke et arbeidsliv vi kjenner oss igjen i. Og vi mener vi kjenner det norske arbeidslivet ganske godt. Vi tror heller ikke dette er et arbeidsliv vanlige folk kjenner seg igjen i.
Det norske arbeidslivet er selvfølgelig ikke feilfritt. Vi har utfordringer også i Norge. Det er mye vi jobber for at skal bli bedre. Kriminelle og useriøse bedrifter er en trussel mot det trygge og organiserte arbeidslivet vi har i Norge og hører ikke hjemme her.
Derfor er det viktig at dere som myndigheter og vi som arbeidslivets parter opprettholder den sterke innsatsen mot kriminell aktivitet i arbeidslivet vårt. Men det er urimelig å svartmale hele norsk arbeidsliv fordi det finnes noen svært få råtne epler i kurven.
Om din beskrivelse stemmer, at arbeidslivet er så skittent, med så umiddelbart behov for storvask, da hadde vi vel hatt franske tilstander her i landet? Med stadige streiker, gule vester og høyt konfliktnivå.
Det har vi ikke. Lønnsoppgjøret i privat sektor kom i mål – i år igjen – uten streik, gjennomført i god samarbeidstradisjon mellom partene. Et topartssamarbeid som også skjer ute i den enkelte bedrift. Og bortsett fra lærerne, som har varslet streik i kommunene, så har også forhandlingene i offentlig sektor skjedd konfliktfritt, og partene i andre tariffområder jobber hardt for å komme i mål med årets lønnsoppgjør uten streik.
På Riksmeklerens nettside står det i skrivende stund, som det som regel gjør storparten av året: «Det pågår ingen konflikter for øyeblikket.»
Dette er altså det som er betegnende for norsk arbeidsliv: Godt samarbeid. Lavt konfliktnivå. Folk trives på jobb. Og er i hovedsak i faste stillinger.
Dette virkelighetsbildet er ikke bare vår subjektive oppfatning som arbeidsgivere. Vi kan også gå til andre kilder. For eksempel til en norsk offentlig utredning. Les gjerne NOU 2021:9. Fougner-utvalgets utredning ble lansert i fjor sommer og beskriver et arbeidsliv med gode og trygge arbeidsforhold, stor stabilitet og et regelverk som gir sterkt vern av arbeidstakerne.
Det finnes få – om noen – land i verden hvor så mange mennesker har så trygge og godt betalte jobber som i Norge. Dette blir ofte tilskrevet den norske samfunnsmodellen, som bygger på høy grad av tillit og samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet.
Et sterkt trepartssamarbeid, og et godt lokalt partssamarbeid, er selve grunnmuren i arbeidet for et enda bedre, tryggere og mer seriøst arbeidsliv. Dette samarbeidet er ikke tjent med at debatten polariseres. Vi håper regjeringen heller tar imot denne utstrakte hånden fra en samlet arbeidsgiverside til fortsatt samarbeid.
For når unge skal rekrutteres inn i det norske arbeidslivet, enten det er i privat eller offentlig sektor, så er ikke svartmaling, nedrakking og fortegning måten å ønske dem velkommen på. Vi må motivere dem med det gode arbeidslivet vi har, med det lærende arbeidslivet, med arbeidstakeres innflytelse på arbeidsplassene og mulighetene til å gjøre en forskjell. Og vi må fortelle dem at de bør organisere seg for å bidra til fortsatt ryddige og gode forhold.
Arbeidsledigheten er nå den laveste på mange år. Arbeidsgivernes konkurranse om hoder og hender blir forsterket. Inkludering av de som står utenfor, er en viktig rekrutteringsvei for bedrifter, organisasjoner og kommuner. Da kan vi ikke beskrive arbeidslivet som et fælt sted å være. Svartmaling og stigmatisering vil aldri være en god strategi for å rekruttere inn i et næringsliv som har sårt behov for flere folk.
Vi trenger flere veier inn i arbeidslivet, ikke færre. Spesielt for de som i dag står utenfor. Det vil tjene hver enkelt, bedriftene og storsamfunnet. Da er det et dårlig forslag å hindre muligheten for innleie sammen med andre innstramminger som er gjort. Norge er allerede blant landene med strengest regulering av midlertidige ansettelser. Innleie er nettopp en rekrutteringsmulighet for virksomhetene og en vei inn for arbeidstakere. Med mangel på kompetanse kan vi ikke gjøre det vanskeligere å komme inn.
Det kan ikke være sånn at man først sverter noe for å rettferdiggjøre en vask etterpå.
