Hva mener NHO om det høye sykefraværet?

Hva er egentlig problemet?

Sett i et internasjonalt perspektiv er sykefraværet og antall personer på helserelaterte ytelser i Norge høyt, se figur under.  

Særlig har det lange sykefraværet økt etter pandemien.  70 prosent av de som når den maksimale sykefraværsperioden, uavhengig av diagnose, går over til AAP eller uføretrygd. Langvarige sykefravær øker sjansen for å falle varig ut av arbeidslivet. Det korte sykefraværet har endret seg mindre den siste 10årsperioden.

Må vi diskutere sykelønnsordningen?

Vi må være villige til å ta de vanskelige diskusjonene. Alle steiner bør snus, og her er fire områder NHO mener bør prioriteres:

1.  Sykelønnsordningen. Ordningen kompenserer arbeidstaker for tapt arbeidsinntekt. Ordningen er spesiell på flere måter, men særlig fordi den gir 100 prosent kompensasjon av lønn for en arbeidstaker ikke kan jobbe. Det står i kontrast til andre velferdsordninger som dagpenger eller uføretrygd. Når kostnadene ved sykefravær øker, bør forsikringsordningen vurderes. Vi bør lage en ny innretning hvor arbeidstakere gis sterkere insentiv til å være i jobb – og arbeidsgivere til å få sine ansatte tilbake. Vi er villige til å se på en forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttids- til mer langtidsfravær. Arbeidstakersiden bør være villig til å se på innretninger som kan styrke arbeidstakernes grunn til å komme på jobb.
   
   
2. Legenes rolle. Fastlegene er under stort tidspress og bør ha bedre verktøy for å velge tilrettelegging for jobbnærvær istedenfor å utstede sykemelding.  For å få til dette bør vi utvikle systemer for tettere, bedre og mer digital samhandling mellom leger, arbeidstakere, arbeidsgivere og NAV.
   
   
3. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø har betydning for sykefraværet, og det vet også bedriftene. Selv om vi er i Europa-toppen på godt arbeidsmiljø, må vi være villige til å tenke nytt og jobbe enda mer systematisk med oppfølging av dette fremover. Godt arbeidsmiljø er i alles interesse. Bedriftene trenger folk på jobb, og ansatte trenger en arbeidsplass det er godt å være på. 
4. Er karensdag medisinen mot høyt sykefravær? Det korte sykefraværet utgjør om lag 15 prosent av det samlede sykefraværet og har vært langt mer stabilt enn langtidsfraværet.  Karensavdrag, der arbeidstager ikke får lønn første dag med sykefravær, er innført i Sverige og har trolig bidratt til å trekke ned sykefraværet der. Løsningen har likevel noen utfordringer:

• Økte forskjeller mellom dem som kan ha hjemmekontor og ikke
• Insentiv til å møte på jobb med smitte
• Kronisk syke kan vegre seg for å prøve seg tilbake i jobb og måtte ta kostnaden for en ny sykedag.
  
  NHO har derfor ikke konkludert om karensdag. Det vi har sagt er at vi må tørre å drøfte alle sider ved sykelønnsordningen i de innkommende IA-forhandlingene. Det viktige er å finne løsninger sammen. Og med de utfordringene som perspektivmeldingen setter ord på har vi som ansvarlige parter en plikt til å ta opp vanskelige tema, herunder søke etter løsninger som bidrar til å snu utviklingen som vi nå ser.

Bør bedriftene ta mer av regningen ved sykefraværet?

Hvis kostnadene for bedriftene blir for store kan det være et disinsentiv når det gjelder å ansette personer med helseutfordringer. Vi må ha ordninger som både bidrar til å redusere sykefraværet, men som samtidig gir insentiver til å bidra til høy sysselsetting. Bedriftene er villige til å se på en forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttids- til mer langtidsfravær.