Heller strengt enn stengt

Denne kronikken, signert av Ole Erik Almlid, adm.dir i NHO, Stein Lier-Hansen, adm.dir. i Norsk Industri, Anniken Hauglie, adm.dir. i Norsk olje og gass, Jon Sandnes, adm.dir. i Byggenæringens Landsforening, Geir Ove Ystmark, adm.dir. i Sjømat Norge, Petter Haas Brubakk, adm.dir. i NHO Mat og Drikke og Knut Kroepelien, adm.dir. i Energi Norge, ble først publisert i E24, 4. mai 2021.

I en intrikat koronavirkelighet, der veldig mye henger sammen og like mye er uforutsigbart, så kan det av og til være fristende å ty til enkle årsaksforhold. Men at arbeidsinnvandring nærmest er hovedårsaken til hovedstadens koronaproblemer, er litt i overkant enkelt.

Når Oslo har slitt med høye smittetall, så skyldes ikke det at fiskerivirksomheten i Lofoten har fått ta inn helt nødvendig nøkkelpersonell.

Når hovedstaden er hardt pandemibelastet, er ikke det på grunn av at servicemedarbeidere med kritisk kompetanse har fått komme inn til industribedriften på Vestlandet.

Bare én prosent av dem som fikk påvist corona i Oslo fra uke 11 til uke 14, var smittet i utlandet, ifølge Aftenposten. Til sammen 84 personer.

Og FHI sier det opplagte: Økt volum av reisende kan like gjerne være norske borgere som reiser ut og inn. All importsmitte er ikke knyttet til arbeidsinnvandring. Fritidsreiser er en vesentlig del av importsmitten, noe som også nylig kom frem i en FHI-rapport.

Når regjeringen foreslår noen endringer i unntaksbestemmelsene for nødvendig arbeidskraft, så er ikke det å ukritisk åpne for arbeidsinnvandring, slik byrådsleder Raymond Johansen har fremstilt det som. Små justeringer i allerede strenge, søknadsbaserte ordninger for å få inn viktig utenlandsk arbeidskraft, er ikke frislipp. Oslo har selv, i etterkant, bedt om å bli inkludert i denne ordningen.

Vi sitter naturligvis ikke med alle svarene. Og vi tar, like selvfølgelig, heller ikke til orde for et frislipp. Vi ønsker et strengt regime for å begrense smittespredning.

Men dette er en for viktig debatt til å ha enkle konklusjoner der man stempler grupper som syndebukker. Det gjør vondt for mange i et hardt presset næringsliv å bli pålagt smitteskyld i en tid hvor de heller trenger støtte. Vi erkjenner at det er mange dilemmaer, men ønsker at debatten baserer seg på fakta.

Mange bedrifter rammes av strenge innreiserestriksjoner. Også arbeidsplassene til norske arbeidstagere trues. Vi trenger regler som best mulig kombinerer hensynet til smittevern og jobber.

Alle ser at det er dilemmaer i coronahåndtering og smitteverntiltak. Det er en balanse: Hvor hardt skal man ta i for å unngå smitte og samtidig unngå for store økonomiske konsekvenser? Kostnader i form av arbeidssøkere finner vi i statistikken fra Nav. Dette tallet er doblet i forhold til tiden før corona. I tillegg får en rekke utenlandske arbeidere ikke tilgang til sin jobb.

Vår siste medlemsundersøkelse viser at innreisebegrensninger påvirker tilgang til arbeidskraft vesentlig. 29 prosent av bedriftene oppgir at innreiserestriksjonene påvirker dem. Særlig store bedrifter er påvirket av at grensene er tilnærmet stengt. Halvparten av bedriftene med over 50 ansatte sier at de blir påvirket av stengte grenser.

Mange av dem oppgir at det fører til redusert omsetning, forsinkelser på pågående prosjekt og mangel på arbeidskraft. Dette rammer ikke bare de bedriftene som er direkte påvirket, men vil også treffe deres kunder og leverandører. Dette kan føre til at også arbeidstagere i Norge står i fare for å bli permitterte.

Siden slutten av januar har landet i stor grad vært lukket for reisende inn til landet. De som får komme inn, er underlagt strengt regelverk for smittevern og karantene. Etter hvert er det åpnet for søknadsbaserte ordninger med noe innreise av kritisk nøkkelpersonell – fortsatt under forutsetning av at smittevernhensyn ivaretas. Det er også lagt opp til en godkjenningsordning av karantenested i regi av arbeidsgiver som skal sikre trygge omgivelser når karantenen gjennomføres.

Det er nødvendig å ha strenge regler for innreise. Det har også vært tilfeller av smittespredning i tilknytning til norske bedrifter. En god del kunne helt sikkert vært gjort annerledes med tanke på importsmitte. Det har da også regjeringens coronakommisjon pekt på: I tillegg til manglende pandemiberedskap og smittevernutstyr, manglet det en plan mot importsmitte.

Det betyr ikke at det ikke er mulig å gjøre forbedringer i dagens regler, uten å gå på bekostning av smittevernet. For eksempel når en bedrift søker om å få inn tolv personer med avgjørende kompetanse, bør de kunne slippe med å sende Sjøfartsdirektoratet – som administrerer ordningen – én søknad, i stedet for tolv. Eller at det åpnes for en forenklet behandling for personell som har vært på skift, reist hjem og skal tilbake igjen til anlegget.

Vi må lete etter slike muligheter for å holde flest mulig hjul i gang. Uten å gi utenlandsk arbeidskraft et ufortjent dårlig rykte og skape et feilaktig bilde av importsmitte. 

Vårt mantra er fortsatt: Heller strengt enn stengt.