Et velfungerende arbeidsmarked

Verdiskaping er produktet av hvor mange som jobber, hvor mye hver jobber, og arbeidets effektivitet. Et velorganisert og godt fungerende arbeidsmarked er derfor en forutsetning for en effektiv bruk av samfunnets ressurser og bedriftenes mulighet til å drive konkurransedyktig.

Norge har et omstillingsdyktig og produktivt arbeidsliv. Dette skyldes i stor grad en godt utdannet arbeidsstyrke, et lærende arbeidsliv, utstrakt bruk av teknologi, godt samarbeidsklima og selvstendige medarbeidere. Det stilles derfor store krav til kompetanse i arbeidsstokken for å forsvare produktiviteten og det høye lønnsnivået.

Det norske arbeidsmarkedet preges av høy sysselsettingsgrad og lav ledighet. Å opprettholde en høy sysselsetting er helt vesentlig for å sikre dagens velferdsordninger. Arbeidsmarkedet har derfor en helt sentral rolle i økonomien – å sikre at bedriftene greier å få tak i den kompetansen de til enhver tid har behov for og at de som tilbyr arbeidskraften sin får en jobb.

Det siste tiåret har vi imidlertid sett at andelen sysselsatte i Norge har falt noe. Framover vil det bli viktig å finne politiske løsninger som stimulerer til at folk står i arbeid og ikke faller utenfor arbeidslivet og på ulike trygdeordninger. Tiltak som inkluderer mennesker som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet er her viktig.

Arbeidsmarkedet er ikke statisk. Over tid vil det alltid være store strømmer mellom ulike arbeidsmarkedsstatuser. I Norge blir det hver virkedag etablert rundt 1000 nye jobber, mens nesten like mange forsvinner. Denne dynamikken fordrer at arbeidskraften er mobil og flytter på seg til der hvor den er mest lønnsom eller nyttig, både geografisk og mellom ulike sektorer.

Ansettelsesformer

Bedriftene må gis mulighet til å ha en bemanning som sikrer produksjonen og gir lønnsomme arbeidsplasser. Over tid kan bedriftenes behov for arbeidskraft variere. De vil kunne ha behov for vikarer og behovet for ansatte kan variere med oppdragsmengden eller midlertidig fravær for fast ansatte.

Såkalte ikke-standardjobber (selvstendige eller ansatt på deltid eller midlertidig) er en naturlig del av et velutviklet arbeidsmarked, enten som følge av bedriftenes behov, eller som følge av det faktum at noen foretrekker å drive for seg selv, eller ikke ønsker å jobbe fulltid.

Mer om midlertidige ansettelser finner du her. 

Fordelen med ikke-standardjobber er slankere og mer effektive organisasjoner, og lavere terskler inn i arbeidsmarkedet for dem som mangler (formell) kompetanse. Ulempen er mer usikre inntekter, som kan bidra til lavere samlet etterspørsel, også fordi det vil bli vanskeligere å etablere seg og få boliglån. Derfor er også arbeidslivets parter enige om at fast ansettelse skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet.

For mange bedrifter er også muligheten til å leie inn arbeidskraft ved arbeidstopper helt vesentlig dersom de skal kunne konkurrere om store prosjekter. For mange ville det ikke vært mulig å delta på store anbud dersom de ikke har hatt muligheten til å justere arbeidsstokken. Uten slike oppdrag ville de risikert å måtte nedbemanne den faste arbeidsstokken som er en viktig for kontinuitet og kompetanse i bedriften.

Innlogging for medlemmer: Veileder - innleie av arbeidskraft 

Arbeidstiden

Bedriftenes mulighet til å planlegge arbeidstiden mest hensiktsmessig etter produksjonen er avgjørende for å sikre lønnsomhet og konkurransekraft. Fleksible måter å organisere arbeidslivet på kan også bidra til at arbeidskraften nyttiggjøres på en bedre måte.

Den teknologiske utviklingen gir helt nye muligheter for tilgjengelighet og organisering av arbeidstiden. Arbeidet kan gjøres borte fra arbeidsplassen og forskjellige tider av døgnet. Denne utviklingen kan komme både arbeidstakere og arbeidsgivere til gode. Da er det viktig at arbeidstidsregelverket til enhver tid oppleves tilstrekkelig fleksibelt slik at man kan realisere eventuelle produktivitetsgevinster.

Les NHOs høringssvar til arbeidstidsutvalget. 

Mange virksomheter må drive produksjon til faste tider i døgnet og/eller utenfor det som betegnes som normalarbeidsdagen (på kvelden og/eller natten). Produksjonslinjen kan være av en slik art at den ikke lar seg stenge ned, som ved et aluminiumsverk, eller at bedriften leverer døgnkontinuerlige tjenester. Regelverket må da være utformet slik at arbeidsgiver kan etablere funksjonelle skift/turnusplaner etter bedriftens produksjonsbehov.