Høy formuesskatt kveler innovasjon

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

Tore Hjelle, daglig leder Eid Elektro

Atle Sivertsen, daglig leder Highsoft

Utenlandske eiere slipper å betale den særnorske høye formuesskatten. Det er en stor konkurranseulempe for norske eiere.

I elektrobransjen merker man dette tydelig. Her kommer det jevnlig pressemeldinger om nye oppkjøp, og utenlandske aktører dominerer bransjen. Nesten alle de store elektroentreprenørene i Norge har nå utenlandske eiere.

Her på Vestlandet ser vi også hvordan den særnorske formuesskatten bremser små og innovative oppstartsbedrifter. Dersom norske politikere ønsker mer norsk eierskap og innovasjon, er de nødt til å endre på dette.

Selvsagt skal også norske eiere betale skatt. Det tror vi de aller fleste er enige om. Men når vi ser at den høye formuesskatten gir norske selskaper store konkurranseulemper sammenlignet med utenlandske eiere, må vi tenke oss om.

97 prosent av NHOs medlemmer er små og mellomstore bedrifter. Eierne er hardtarbeidende, vanlige folk som skaper arbeidsplasser og inntekter for kommunene sine, blant annet gjennom små familieeide hoteller, elektrobedrifter, frisører eller innovative teknologibedrifter. Mange av disse kjemper i konstant motbakke for å holde bedriften på beina.

En del av formuesskatten er skatt på såkalt arbeidende kapital. Det er rett og slett skatt norske eiere må betale for alt fra bygningsmasse til utstyr, som gravemaskiner og traktorer. Skatten kan selvsagt ikke betales ved å levere deler av en gravemaskin til skattekontoret. Mange eiere er avhengig av å ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Dette er penger som i stedet burde brukes til å investere i ny teknologi, utvikling og nye arbeidsplasser.

Vestland er Norges største eksportfylke, og vi kan være stolte av den etablerte industrien vår. Samtidig vet vi at Kina og USA omstiller og ruster seg for fremtiden, med Europa halsende etter. Andre land pøser penger inn i forskning, utvikling og innovasjon, og de bygger ut fornybar energi i stor stil. Det legges med andre ord til rette for nye grønne næringer, blant annet innen teknologi.

Hvordan skal vi klare å møte denne konkurransen? Vi er dypt bekymret for Norges konkurransekraft. Verden er i endring, og vi trenger flere bein å stå på. Vi har gründere som kan utvikle fremtidens løsninger og arbeidsplasser i bygder og byer, men initiativene kveles av blant annet formuesskatten. Norske investorer tør ikke ta risikoen.

For lokalsamfunn har det stor betydning hvem som eier de lokale bedriftene. Lokale eiere spytter penger inn i idrettslag og organisasjoner, og bidrar når kommunen trenger penger til svømmebasseng eller ny idrettshall. Det er ikke gitt at vi kan forvente det samme av utenlandske eiere.

Vi mener debatten burde handle om hvordan vi skal klare å skape gode lokalsamfunn og arbeidsplasser, og hvordan vi skal bevare norsk eierskap og teknologi. Et pulserende næringsliv kommer ikke av seg selv. Det krever også at politikere legger til rette for omstilling og ikke slår beina under nye og innovative virksomheter.

Innlegget ble publisert i Nationen 13. mars 2025

Det har også stått på trykk i Fjordabladet og Firdaposten