Grønn bråbrems med Trump?

Tore Furevik, klimaforsker og administrerende direktør ved Nansensenteret

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

Kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 6. februar 2025

Vi har akkurat lagt bak oss det varmeste året noensinne på planeten, hele 1,6 grader over førindustrielt klima. Mye tyder på at oppvarmingen akselererer, og at kurvene stiger brattere enn før. Alarmklokkene ringer.

Klimakrisen handler om dødelige hetebølger, tørke og matmangel, ødeleggende branner, styrtregn og katastrofale flommer, sterkere orkaner og stigende hav.

Norge slipper heller ikke unna. Vi har fått våre første marine hetebølger, og på Svalbard er det nå blitt fire grader varmere. Ekstremværet Hans i 2023 kostet oss mer enn syv milliarder kroner. Samtidig er dette småpenger sammenlignet med flommene i Spania i november, der over 200 mennesker mistet livet, og brannene i Los Angeles i januar, som trolig vil koste mer enn 1000 milliarder kroner.

Flere afrikanske land bruker nå opp mot ni prosent av sine bruttonasjonalprodukt på å bekjempe klimaendringer, og det er beregnet at 140 millioner mennesker vil være klimaflyktninger innen 2050. Kostnadene for mennesker og samfunn, natur og biomangfold er på alle måter formidable.

En skulle tro at alle krefter nå ville samles for å fremskynde overgangen fra den fossile til den fornybare tidsalderen. I stedet styres verdens største økonomi av en president som ikke anerkjenner menneskeskapte klimaendringer. Trump har nok en gang tatt USA ut av Parisavtalen, han vil stoppe vindkraftprosjekter, sikre «drill baby drill» for olje- og gass- sektoren i USA og fjerne støtten til elbilsatsing. Fremst i heiagjengen står noen av verdens rikeste og mektigste forretningsmenn, som elbil-gründer Elon Musk.

Hva vil dette innebære for verdens klima?

Det er ikke til å legge skjul på at det er et urovekkende tilbakeslag. Likevel er det viktig å påpeke at det på ingen måte trenger å være helsvart. Siden forrige gang Trump var president har det skjedd en rivende utvikling. Vi har fått et så kraftig prisfall på vindkraft, solkraft og batterier at overgangen til fornybarsamfunnet går i stadig raskere tempo verden over. Trolig kan selv ikke Trump stoppe denne utviklingen. Vi ser det skje i Europa og vi ser det skje i mange av de viktigste delstatene i USA.

Men ingenting kan måle seg med takten i Kina. Landet står alene for to tredjedeler av all sol- og vindkraft som bygges ut i verden, to tredjedeler av alle elbiler som selges og to tredjedeler av verdens samlede høyhastighetsbaner for tog. De har også på kort tid bygget 11 av de 12 lengste metro-systemene i verden.

Det er likevel viktig å merke seg at vi, til tross for denne massive utbyggingen, fortsatt ikke har nådd den globale utslippstoppen. Men veksten er langt mindre enn for få år siden. I den industrialiserte delen av verden går utslippene ned, mens de fortsetter å stige i utviklingsland.

Og hva så med her hjemme?

Selv om vi er bekymret for konsekvensene Trump kan ha for klimaet, må vi heller ikke glemme at USA har et større taktskifte enn Norge på utbygging av ny fornybar kraft, og de ligger langt foran oss i å bygge opp nye verdikjeder.

Her i Norge er fortsatt halvparten av energiforbruket fossilt. Vi trenger nye ben å stå på når inntektene fra norsk olje og gass begynner å minke. For å bygge opp nye næringer må vi bygge ut mer fornybar kraft. Også eksisterende næringer, blant annet i industrien, er avhengig av mer fornybar kraft for å klare omstillingen i en grønnere retning.

Her i Norge henger vi oss gjerne opp i enkeltprosjekter i det grønne skiftet som ikke går helt etter planen. Mange strever med å se helheten i at det haster med å bygge opp ny konkurransekraft og nye ben å stå på. Dermed står utbygging av fornybar kraft i stampe, og vi er i ferd med å sakke fullstendig akterut bak Europa, USA og Kina i evne til konkurransekraft, grønn omstilling og i å skape fremtidens næringer.

Trump skremmer vettet av klimaforkjempere, men vi tror at det fortsatt er grunn til klimaoptimisme på verdens vegne. Spørsmålet er kanskje snarere om Norge evner å henge med i omstillingen.