Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland.
Utbygging av fornybar kraft har stoppet opp, og strøm til industri og næringsvirksomhet er allerede mangelvare. Det er nødvendig å diskutere konsekvensene av manglende kraftutbygging.
Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland
Roger Pilskog, regionleder LO Vestland
Utbygging av fornybar kraft står i stampe, og over hele landet møter vindkraft- og solkraftplaner motstand. Kommunene bruker vetoretten sin til å stanse all ny kraftutbygging. Det er et paradoks at lokalpolitikere som sier nei til kraftutbygging, samtidig har ambisjoner om å få nye strømavhengige bedrifter og arbeidsplasser i kommunen sin.
Det vil bli hard kamp om strømmen fremover. Hvilke næringer, bedrifter og regioner som skal prioriteres, vil skape opphetede diskusjoner. Norske husholdninger vil trolig fortsatt få nok strøm til lys og varme. Men for industri og næringsliv er strøm mangelvare. En lang rekke med bedrifter over hele Vestlandet står i kø for å koble seg til kraftnettet.
På Bømlo ønsker LOS Gruppen å utvikle et industriområde på Rubbestadneset. Men mangel på strøm gjør at hele prosjektet står i fare for selskapet som i dag har 500 ansatte. Mangel på kraft merkes i hele Sunnhordland, og kan føre til at viktige arbeidsplasser forsvinner ut av regionen.
I Nordfjord er Lefdal Mine Datacenter blitt en internasjonal suksess uten statlige garantier eller støtte. Selskapet er et godt eksempel på en ny grønn eksportindustri. Med sine foreløpig 35 ansatte skaper Lefdal store ringvirkninger for kommunene Kinn og Stad, og det benyttes nesten bare lokale leverandører. Men om de ikke får mer strøm kan selskapet bli tvunget til å flytte ny produksjon til andre steder.
Vestland har stolte og sterke industritradisjoner, men er samtidig det desidert største utslippsfylket i landet. Dersom Norge skal klare klimamålene om å halvere utslippene innen 2030, må industrien på Vestlandet lykkes med å omstille seg fra fossil til fornybar energi. Utbygging av mer fornybar kraft er avgjørende for å sikre både nye og eksisterende næringer, fremtidige arbeidsplasser og lokalsamfunn.
Gjennom rapporten Kraftløftet har vi identifisert at etterspørselen etter kraft tilsvarer 1,5 ganger dagens samlede forbruk i fylket innen 2030. For å lukke kraftgapet er det helt nødvendig at alle bidrar der de kan. Både bedrifter og offentlige virksomheter må ta kraftige grep, blant annet med energisparing og bygging av fornybar energi på allerede utviklede industritomter. Men likevel vil ikke dette være nok.
Vestlandet står ved et veiskille. 2 av 3 oljejobber vil forsvinne innen 2050, ifølge en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse. Derfor må industrien omstilles til å bruke fornybar energi i produksjonen, og det må skapes nye arbeidsplasser.
Mongstad i Nordhordland er et eksempel på akkurat det. Industriområdet står nå ved et helt kritisk veiskille i kappløpet om hvilke raffinerier som skal bestå i Europa. Oljeraffineriet på Mongstad er Norges største utslippspunkt. Nå jobbes det målrettet med å kutte utslipp og ta Mongstad inn i en ny grønn tidsæra, med blant annet planer om CO2-fangst, hydrogenproduksjon, biogassanlegg og fiskeoppdrett på land.
Skal de få til dette trenger de mer kraft, og tiden er knapp.
Kraftutbygging har alltid vært kontroversielt og vil være det også fremover. Norske kommuner står i vanskelige kraftdiskusjoner. Fremover må lokale politikere få mer støtte og hjelp til å ta gode valg for innbyggerne sine. Hvis de er opptatt av gunstige strømpriser og lokale arbeidsplasser må de også vurdere hvor det er riktig å bygge mer fornybar kraft.
For det haster. Norge er energinasjonen som er i ferd med å bli stadig mer avhengig av kraft fra andre land.
Kronikken sto på trykk i Bergens Tidendes papirutgave 1. september 2024