Norges dummeste avgift?

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

Joar Krohn, avdelingsdirektør Webstep Bergen

Gina Gjerme, regiondirektør Capgemini Bergen

Regjeringen har lovet at avgiften skal fjernes, men nekter å gi en sluttdato. Denne usikkerheten rammer både bedriftene, vanlige arbeidsfolk og lokalsamfunn hardt. Nå må regjeringen være grei og gi oss en sluttdato snarest.

Da regjeringen la frem årets statsbudsjett i oktober i fjor, holdt bedriftseiere over hele landet pusten. Den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750.000 kroner ble vedtatt innført i 2022, og har påført norske bedrifter store ekstrakostnader. Riktignok ble grensen løftet til lønninger over 850.000 i fjor høst. Men skaden er fortsatt stor for både bedrifter og arbeidstakere.

I realiteten er ekstra arbeidsgiveravgift skatt på arbeidsplasser som allerede er konkurranseutsatt. Arbeidsmarkedet er under press i Norge, og hele 64 prosent av bedriftene i Vestland melder om et udekket kompetansebehov.

Dermed rammer skatten ikke bare bedriftene, men også ansatte, blant annet fordi den påvirker lønnsdannelsen og inntektsoppgjøret. For eksempel kan bedrifter måtte ta deler av pengene fra lønnspotten som ellers ville blitt fordelt på ansatte gjennom lønnsoppgjør.

Både vi i NHO, LO, bedrifter, økonomer og opposisjonspartiene på Stortinget mener at den ekstraordinære avgiften er en dårlig idé. Regjeringen lovet også i vinter at avgiften skal vekk i løpet av 2025.

Men enn så lenge vil de ikke komme med en sluttdato. Frykten vår er at de utsetter beslutningen til etter valget, fordi de trenger dekning i budsjettet. Det kan få alvorlige konsekvenser.

Her på Vestlandet er private bedrifter ryggraden i både byer og tettsteder, og gir arbeid til tusenvis. I kroner og øre utgjør ni måneder med den ekstraordinære avgiften store summer.

I 2024 venter regjeringen å hente inn 8,3 milliarder kroner på denne måten. Dette gir norske selskaper en ulempe i konkurransen mot utenlandske virksomheter.

Ekstraavgiften treffer skjevt og uforutsigbart. Pengene bedriftene betaler i ekstra arbeidsgiveravgift, kunne blant annet heller vært brukt på innovasjon, kompetansebygging hos ansatte og utvikling av bedriftene.

I tillegg er det fare for at bedrifter dropper investeringer og prosjekter der de trenger ansatte som ligger høyt i lønn, eller at de flagger ut oppgaver fremfor å ansette i Norge.

Bedriftene trenger forutsigbarhet når de skal planlegge budsjettene sine fremover. Regjeringens uklarhet er alvorlig for bedriftene. Og kan vi egentlig stole på løftene om at avgiften skal fjernes?

Selv momsen ble i sin tid innført som en midlertidig omsetningsavgift til kriseformål i 1935. Siden den gang må krisene ha stått i kø, for den har aldri blitt fjernet.

Vi sier fra så tydelig vi kan. Start nedtrappingen av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften gjennom revidert budsjett i år, slik at den kan fjernes helt fra 1. januar 2025!

Innlegget stor på trykk i Bergens Tidende 20.04.2024