En varslet boligkrise

Publisert

Det kan ta opp mot åtte år å få godkjent nye boligprosjekter i Bergen. Knapphet på boliger vil treffe dagens unge hardt om få år.

Helene Frihammer, regiondirektør NHO Vestland

Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen

Christine Revheim-Hansen, direktør EBA Vestenfjelske

Regjeringen ønsker at flere skal få mulighet til å eie egen bolig. Men stikk i strid med politiske intensjoner bygges det altfor få boliger i storbyene. I Bergen er boligprosjekter på Fantoft og i Rådal i ferd med å bli ferdigstilt. Deretter vil det gå lengre tid mellom nye bygg.

Vi går nå mot et styrt paradigmeskifte i boligmarkedet, med knapphet på boliger og høyere priser. Eiendom Norge anslår at boligprisene i Bergen kan stige med over ti prosent i året fra 2025. Det vil gi større sosiale forskjeller, og flere unge voksne vil måtte bo lengre hjemme hos mor og far. I tillegg er Bergen svært restriktiv på å godkjenne mindre leiligheter, noe som gjør det enda vanskeligere for førstegangskjøpere.

Det er flere grunner til at det går tregt med bygging av nye boliger i Bergen. I tillegg til lang saksbehandlingstid og komplekse byråkratiske prosesser, gjør råvaremangel, økte byggekostnader og høy rente det svært krevende for byggenæringen.  

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggeprosjekter i Bergen er mellom fem og seks år. Usikkerhet rundt hva man til slutt får bygget og langdryge prosesser skaper frustrasjon for byggenæringen, men konsekvensene er ikke minst også store for boligkjøperne. Samfunnsøkonomisk Analyse har beregnet at ett års forsinkelse i boligprosjekt øker utbyggerkostnadene med 169 000 kroner per bolig i Oslo-markedet. Forsinkelsene koster også i Bergen, både i form av høyere priser, at planer blir lagt bort og boligunderskuddet fortsetter å øke.

Fremover blir det derfor avgjørende at Bergen kommune og byggenæringen jobber tettere sammen for å finne bærekraftige og gode løsninger, som vil komme innbyggerne til gode.

Politikerne har i kommuneplanens arealdel vedtatt at Bergen skal ha en fortettingspolitikk for å nå byens klimamål og oppnå en bærekraftig byutvikling. Men kommunen lykkes i dag ikke med dette, blant annet på grunn av mange års manglende politisk satsing på boligbygging Det bygges ikke nok boliger langs bybanen og andre vedtatte utviklingsområder. Da skjer det motsatte av fortetting; byspredning. Entreprenører og utbyggere ser nå heller til omegnskommunene, fordi Bergen blir mindre attraktiv som følge av komplekse og tidkrevende prosesser.

Det er mange hensyn å ta i reguleringsplansaker, og diskusjon om arkitektur er viktig. Skal Bergen lykkes med fortetting må det også bygges mer i høyden. Høyde og volum trenger ikke gå på bekostning av estetikk og god arkitektur.

I årets Kommune-NM blir Bergen slått av alle de andre storbyene i attraktivitet for næringslivet. Blant annet har Rogalands-kommunene Stavanger og Sola lykkes bedre med befolkningsvekst. I Bergen øker pendlingen inn og ut av byen, og omegns-kommunene vokser mens Bergen sakker akterut.

Omfanget av konkurser i byggenæringen øker kraftig, og rammer nå også store aktører. Det er krevende for næringen, men verst er det for dagens barn og unge, som blir taperne i fremtidens kamp om boliger. La oss håpe at alvoret går opp for byens politikere før det er for sent. Vi må ikke trekke opp stigen etter oss, slik at fremtidige generasjoner blir stående utenfor boligmarkedet.

Innlegget er tidligere publisert i Fanaposten og Byggeindustrien