Lovan Kanabi, Amanda Henriksdatter Woie, Marthe Ahlgreen Hansen, Einar Engebret Gjerde, Emma Linnerud Pedersen og Jonas Larsen møter oss i resepsjonen hos Skagerak Energi.
De er ansatt i sommerferien hos Skagerak Energi og jobber med problemstillingen:
Hvordan kan Skagerak Energi ta en tydelig rolle i møte med klimautfordringene, og være motor for innovasjon og grønn vekst gjennom etisk forsvarlige forretningsmuligheter i et bærekraftig perspektiv?
Hva betyr egentlig ordet bærekraft?
-Hvor dypt går det egentlig, når vi snakker om begrepet bærekraft, sier Emma. Det virker som det er uenighet i oppfatningen av “bærekraft” og hva som antas som godt nok. Selv om mye av industri og prosesser har kommet langt lenger enn man skulle tro, har begrepet blitt viktigere å utnytte enn handlingene som gjenspeiles. Alle vet at noe må gjøres. Mange av problemene vi må løse i møtet med klimautfordringene er asymmetriske både i sted og tid. Dette mener hun har bidratt til at yngre har mer ansvarsfølelse, og holdningen at man skal gjøre det som er riktig.
Amanda kommenterer det stereotypiske, om neste generasjon skal redde verden. Men hos Skagerak er alle med og drar lasset, sier Amanda.
Studentene snakker om at bærekraft har forskjellige betydninger. -Både det økonomiske og sosiale aspektet, er viktig å underbygge, sier Amanda.
Kompetanse
Kunnskap om bærekraft er et behov for bedriftene og blir stadig viktigere. Studentene trakk frem det tverrfaglige som essensielt. Mennesker med ulike perspektiver, ulike kjønn, ulik kompetanse, som sammen skaper en arena for nysgjerrighet, er et godt team. Studentene snakker om prosjekter, kunde drevet handling, og hvor folk med ulik kompetanse bidrar.
- Det tverrfaglige har gjort det mulig for oss å få en mer helhetlig forståelse av prosjektet fra perspektiver og filosofier ulike fra våre egne. I dette ligger alt fra hvordan teknologier fungerer og supply chain, sier Emma.
-I fremtiden vil det være mer greit å betale for bærekraftige produkter, sier Amanda. Videre understreker hun at kunden er villig, men jobben fremover blir å øke bevissthet omkring etisk og bærekraftig produksjon og strategisk partnerskap hvor man tar eierskap i hele verdikjeden.
- Vi glemmer fort hvor produktene våre kommer fra og tenker sjeldent på prosessene det skal gjennom før det ender opp hos oss. De nederst på verdikjeden må også kunne leve på en trygg og sikker måte, skjøt Emma inn.
-Myndighetene bør stille strenge krav til anskaffelser fra utlandet spesielt hvor det foregår barnearbeid og dårlige arbeidsvilkår, sa Lovan.
Samarbeid er nøkkelen
-Samarbeid bør være en selvfølge for å nå bærekraftsmålene, sier Einar. Han understreker at man med samarbeid åpner dører, bygger broer, og gir resultater. “Skagerak Energi har som slagord å være på lag med en grønn framtid. Her vil det å spille på lag med industrien og også være en initiativtaker for grønn omstilling være sentralt. Kanskje vi må se mer på Skagerak Energi som et bindeledd mellom industrien, energibransjen og offentlige støttespillere.”
Jonas og Einar er enige om at samarbeidet med industrien er viktig i Grenland. Dette gir økonomisk gevinst og skaper nye arbeidsplasser. For å møte nye utfordringer, er det svært viktig at Skagerak tar en tydelig rolle i lokalsamfunnet.
-Mer forskning og utvikling er nødvendig, sier Jonas. For å forstå klimautfordringene og hvordan man best skal møte dem, trengs nye løsninger. Forskning og utvikling av teknologi er sentralt. Skagerak har faglig bredde, tillit og nettverk for å forske på og utvikle nye løsninger i samarbeid med andre.
Samarbeid med andre land er viktig
Internasjonalt samarbeid er også helt avgjørende, og her trakk studentene frem industristandarder som alle må forholde seg til. Tett og aktivt samarbeid med EU gjør det lettere å gjennomføre energiomstillingen. Samarbeid om fornybar energi hvor vi styrker kunnskap for å finne de gode løsningene og både internasjonale konferanser og andre møteplasser er. Einar understreker at man må se på den internasjonale utviklingen og se om man både kan adaptere noe til Norge eller om man kan bidra til den utviklingen som skjer internasjonalt. Det er ofte lett å se alt godt hva vi allerede gjør i Norge. Vi er ledende på mye i Norge, men kan nok lære mye av det som skjer utenfor også.
Økt innsats for grønn energiomstilling
Norske bedrifter skal være verdensledende i å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Norge skal halvere utslippene av klimagasser innen 2030, og være et lavutslippssamfunn i 2050. Høye ambisjoner krever tiltak som virker og det haster. Myndighetene må legge til rette for industriell utvikling og grønn omstilling for bedriftene. De kloke hodene, som studentene vi møtte, leter etter løsninger på fremtidens klimautfordringer, -det grønne gullet -et viktig bidrag til fremtidig konkurransekraft og bærekraftig omstilling.
Vi har troen på at de unge, kloke hodene vil fange det nye, grønne gullet og ønsker dem lykke til i jakten!
Rammevilkår for næringslivet
Offentlig sektor kjøper inn for over 600 milliarder kroner per år. Med et slikt volum har offentlig sektor gode muligheter for å fremme bærekraftige anskaffelser gjennom kvalitet, innovasjon, miljøløsninger, etterspørsel etter fagkompetanse og lærlinger og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.
Viktige rammevilkår for næringslivet er:
- Offentlige anskaffelser -et seriøst arbeidsliv og et grønt skifte
- Etterspørre morgendagens løsninger for sine behov gjennom en innovativ anskaffelsesprosess
- Stille miljøkrav i offentlige anskaffelser for å stimulere til et grønt skifte i næringslivet
- Rett kompetanse og utdanning for lokal verdiskaping
- Tilrettelegge for energieffektivisering i industri og eksisterende bygg
- Sikre målrettet forsknings- og innovasjonsinnsats som grunnlag for grønn omstilling
- Styrke arbeidet med sirkulærøkonomien