Valborg Bekken og Stig Bremnes foran utsikten fra toppetasjen på Hotell Frøya.
I 21 år har de gått med overskudd. De har investert alt av tid og penger i familiebedriften, kjempet seg gjennom koronapandemien, og står på andre siden nominert til «Årets vertskap» under European Region of Gastronomy, og som kundenes favoritthotell i Trøndelag.
Fra toppetasjen på Hotell Frøya kan du nyte utsikten ut mot havet noen meter fra sjøkanten. Det oser av service og god kvalitet hvor enn du går i gangene, og det tar ikke mange sekundene fra du gå inn døra til du har en kaffe i hånda. Sånn må det være på det kundene mener er Trøndelags beste, og ett av Norges beste overnattingssteder.
Eier og daglig leder Valborg Bekken forteller om en oppvekst rundt hotellet, som sto ferdig i 1988.
- Hotell Frøya begynte med min pappa og onkel, det var de som bygde hotellet. Den gang var det 20 rom her, og utleie av kontor i første etasje. Jeg husker da hotellet ble bygd, jeg husker bestemor og hele familien vasket ned hotellet til de første kundene kom – og selv har jeg knapt jobbet noen annen plass, sier hun.
Valborg tok over Hotell Frøya i 2002, og driver det i dag sammen med ektemann Stig Bremnes og broren Sigurd Bekken. Etter overtagelsen har Hotell Frøya hatt en jevn økning.
- Det var da vi begynte å sette oss litt mål at det begynte å bli veldig bra. Næringslivet på Frøya har utviklet seg mye opp gjennom årene også, og det er fordi det skjer så mye her ute at vi tørr å satse, forteller de begge.
Valborg satset, og driften av hotellet gikk bra. Etter noen år med veldig høyt belegg, så de behovet for å bygge ut hotellet.
- Vi måtte enten bygge ut, eller så ville det komme noen andre til Frøya og gjøre det. Det er jo også to hoteller på Hitra, påpeker Stig.
Å få lån til å bygge ut et hotell i distriktet skulle vise seg å ikke være så enkelt, forteller Valborg.
- Vi planla for dette i mange, mange år, men vi fikk ikke lån. Det gikk for dårlig rett og slett, sier hun.
- Å låne ut penger til et hotell i distriktet er jo risikokapital for banker egentlig, skyter Stig inn.
Etter noen år, flere revisjoner av tegningene, og en håndfull søknader fikk de endelig innvilget lån og oppfylt utbyggingsdrømmen. For å få til det måtte familien selv også ta en stor risiko.
- Vi skrapet sammen alt vi hadde av likviditet i familien. Vi måtte pantsette alt. Det føltes ut som vinn eller forsvinn, forteller Stig.
Det ble seier for ekteparet, som bygde ut hotellet igjen i 2018. Det har både fjerne og nære gjester satt pris på.
- Vi er heldige fordi lokalbefolkningen bruker oss mye. Etter vi bygde ut lokalet i 2018 har vi jo et selskaps- og møtelokale som folk setter pris på. Vi må skryte av både lokalbefolkningen og næringslivet for at de bruker oss. Det tror jeg er fordi vi har en stabil kvalitet. De vet hva de får, mener Stig.
Fra toppetasjen av hotellet leier de ut lokaler til alle arrangementer. Valborg mener det ikke er rom for å være et snevert hotell på Frøya - de må nå ut til alle kundegrupper.
- Vi bor på ei øy med 5300 innbyggere. Vi klarer ikke å være et nisjehotell. Vi må gjøre alt. Vi har barnedåp, minnesamvær, møter, bursdager og jubileum. Vi trenger all omsetning, sier hun, og fortsetter.
- Og hotellgjestene våre … noen av dem er arbeidere som vil ha «dagens middag», noen vil ha 5 retters meny "fine dining". Vi har også mange forretningsfolk som bor her - vi favner jo alle.
For Valborg og Stig er det alfa omega å levere en opplevelse av ypperste kvalitet for alle gjester. Nøkkelen til hotellets suksess mener de er de ansatte på hotellet.
- Vi har 45-50 ansatte, de aller fleste i 100 prosent stilling, fast hele året. Vi har rett og slett veldig gode folk - noen av dem har vært her i 20-30 år, forteller Valborg.
For å skape kontinuitet og topp service har det vært viktig for Hotell Frøya å gi de ansatte hele stillinger hvis de selv ønsker det.
Mari Ericsson har full kontroll på det meste fra resepsjonen på Hotell Frøya.
- For å beholde folk så må vi det. Noen jobber turnus etter eget ønske, og vi har noen ekstrahjelper, da vi er avhengige av å kunne få tak i folk i forbindelse med ferieavvikling. Vi leier av og til inn ressurser for å gi folk en sjanse til å prøve dem fast. Det er en vei inn i arbeidslivet, mener Stig.
De siste årene har de begge blitt mer og mer opptatt av å kunne rekruttere gode folk inn i bedriften.
- De siste årene har vi virkelig skjønt at dersom vi skal få tak i folk må vi samarbeide med skolene her. Nå har vi et ordentlig samarbeid, og jobber mye opp mot den videregående skolen her, forteller Valborg.
Hotellet tar inn både læringer og elever på utplassering. De har et allsidig kjøkken, noe de selv mener er kreativt for de som søker seg til hotellet som lærlinger.
- Vi hadde nettopp tre fra skolen her på utplassering, og to av dem kommer hit som lærlinger når de er ferdige med skolegangen. Vi gjør alt for å få tak i dem, sier Valborg.
De forteller begge om et godt arbeidsmiljø og en sterk servicekultur blant de ansatte på hotellet – og at markedsføring derfor har vært nærmest unødvendig for å tiltrekke seg gjester nok.
- Vi var tidlig ute på sosiale medier, men det viktigste vi har gjort er å gjøre folk så fornøyde at de kommer tilbake, vi har hatt veldig mye gjensalg. Vi har knapt hatt noen ansatt for å jobbe med salg, forteller Valborg.
For Valborg skal det være kvalitet på alt de gjør. Og hun vet akkurat hvordan hun vil ha det.
- Alt skal jo fungere for at du som kunde skal være fornøyd. Du blir jo irritert dersom noe ikke fungerer. Det er det vi har satt oss som mål, at vi skal være på hele tiden, konstaterer hun, og fortsetter.
- De ansatte har det veldig fritt her, men innenfor visse rammer. Det må være service og kvalitet i alt vi gjør. Vi skal være engasjerte og yte service. Det er slik det er å være vertskap. Innenfor det har de veldig frie tøyler, synes jeg, sier hun og ler.
Stig nikker støttende.
- Jeg tror de ansatte er enige, fordi du gir ansvar, og det setter de pris på.
Hotell Frøya har åpnet hele døgnet, hele uka. Service må du yte der og da. Det går ikke an å si «du skulle vært her i går, fordi da hadde vi så god service». Vi må yte hele tiden, og er helt avhengige av å ha ansatte på jobb som brenner for dette.
- Men jeg er veldig kontrollfreak også da. Og det jobber jeg litt med, å gi mer slipp og stole på at de som jobber gjør det de skal gjøre. Jeg har prøvd å roe meg litt ned, fordi bedriften har blitt så stor at jeg ikke kan ha full kontroll hele tiden, sier hun.
Til tross for at de alltid har brukt lokalmat på kjøkkenet, har hotellet blitt mer bevisste å faktisk fortelle om det de siste årene, forteller de.
- Menyen vår er veldig lokal. Og vi fremsnakker alle produsentene i menyen, på våre nettsider og i sosiale medier. Servitørene må også lære seg om lokalmat. Vi er så stolte av lokalmaten vår, og vi kjenner jo de som holder på og vet hva de legger i det, sier Stig.
Når Hotell Frøya velger å framsnakke lokalmaten er det fordi de mener hele Frøya tjener på det, selv om andre løsninger hadde vært billigere for hotellet.
- Det er jo dyrere å bruke lokalmatprodusenter her på Frøya eller Hitra, men vi gjør det likevel. Vi samarbeider med alle her ute, sier Valborg.
- De er jo samfunnsbyggere. Vi er samfunnsbyggere alle sammen - og så er vi selgere alle sammen. Når produsentene selger maten sin så selger de jo egentlig Frøya. Vi selger også Frøya, ikke Hotell Frøya, men Frøya, konstaterer Stig.
Hotellet fikk tidligere i år en utmerkelse for sin frokost, og de mener selv de har blitt ekstra flinke til å vise fram lokalmaten i år, når Trøndelag er European Region of Gastronomy. De har også egne ansatte som jobber mer dedikert med lokalmat.
Rainer Pettersen og Justyna Rudeka forbereder lokal mat til gjestene fra hotellets kjøkken.
- Vi har flere ansatte som virkelig brenner for dette. En av våre ansatte hopper selv i sjøen og tar opp tare som vi tørker og har på rettene våre. Det er helt magisk, mener Valborg.
- Vi har jo også ansatt noen nye kokker nylig. En av dem har tidligere jobbet på to-stjerners Michelin-restaurant, og får lov til å utfolde seg kreativt her hos oss, forteller Stig.
Han mener likevel de har en liten utfordring med å få lokalbefolkningen til å spise middag hos dem.
- Frøyværingene er bortskjemte. Vi spiser kreps, kamskjell og krabbe til kos i helgene, eller på tirsdagskvelden for den slags skyld, og mange plukker opp maten fra sjøen selv. Det setter høyere krav til oss dersom lokalbefolkningen skal være fornøyde med å spise mat hos oss. Det betyr at vi må overgå den fredagstacoen som egentlig er kreps og kamskjell, sier han.
Samarbeidskulturen og det økte fokuset på lokalmaten hos hoteller har likevel både lokalbefolkningen og de tilreisende gjestene fått med seg. Hotell Frøya er en av syv nominerte til «årets vertskap/host» i forbindelse med European Region of Gastronomy. Utdelingen av prisen skjer i Trondheim 5. november.
For Valborg og Stig er det ikke viktig å bli stor, men å gjøre det de holder på med bra. Likevel har de satt seg det de selv omtaler som et litt hårete mål.
- Vi satte oss først et mål om å bli Midt-Norges beste hotell. På Tripadvisor ligger vi nå på topp i Trøndelag på tilbakemeldinger fra gjestene våre. Det er veldig gøy. Vi klarer å gjøre gjestene fornøyde, og det gjør at vi får litt pågangsmot. Får vi noen negative tilbakemeldinger så er det det som er fokuset. Skryt blir du aldri bedre av. Det er de negative tilbakemeldingene som gjør deg bedre. Det trigger meg, forteller Stig, og fortsetter.
- Nå skal bli Norges beste hotell. Det er et hårete mål, men hvorfor ikke ha det målet? Vi kan like godt bli det som alle andre, mener han.
Hotell Frøya har gått med overskudd fra dag én da Valborg tok over i 2002. De siste 10 årene har bedriften økt omsetningen med nær 200 prosent. Siden starten har alt overskudd blitt reinvestert i bedriften. Slik har de hele tiden kunne oppgradert hotellet. At de skulle gå med overskudd i 2020 og 2021 var ingen selvfølge.
- Under koronapandemien gjorde vi alt vi kunne for å få omsetning. For første gang måtte vi permittere ansatte, og det var ikke gøy, men det måtte vi for å klare å komme i pluss. Vi trodde ikke vi skulle få det til, men det gjorde vi, sier Valborg, og fortsetter.
- Jeg må bare skryte av de ansatte igjen. Alle var så fleksible og jobbet på for å få det til. Det var tungt og mye bekymringer. Det var etter det jeg fikk gått hår, sier hun og ler.
For Stig var det aldri noe tema å stenge ned hotellet helt.
- Vi har alltid satt gjesten først, og når du gjør det så kan du ikke stenge. Du kan ikke basere deg på offentlig støtte. Vi må tjene pengene våre selv, sier han.
For Valborg var det også viktig å holde åpent for de ansatte.
- Hadde vi stengt ned hadde vi mistet flere ansatte også. Vi gjør alt for gjestene, det gjør vi. Men vi tenker også på de ansatte, sier hun.
En del av gjengen som er nominert til Årets vertskap/Host under European Region of Gastronomy. Fra venstre: Mari Ericsson, Aina Ervik, Stig Bremnes, Joakim Bogø, Ellen Johansen, Valborg Bekken, Lena Fillingsnes og Anna Eleftheriou.
Skal vi tro Valborg og Stig er det fortsatt mye utviklingspotensial hos Hotell Frøya.
- Vi har jo som mål å bygge ut igjen da, sier Valborg og ler.
Hotellet håper de kan kjøpe nabotomten, slik at de kan bygge ut og nå målet om 100 hotellrom. Det mener de det allerede er et marked for.
- Den største utfordringen vår nå er at vi er litt for små på romkapasitet, men mest på møterom. Vi selger oss ikke inn til det markedet, og har takket nei til en god del konferanser på mellom 70-100 personer. Men dette er et marked vi har tro på, sier Stig.
Når de nå tenker på å bygge ut hotellet for tredje gang siden 2013 er det spaavdeling som står øverst på ønskelisten.
- Jeg tror folk tenker mer på å ta vare på seg selv i en stressende hverdag. Du unner deg litt mer enn før, så det har vi tro på. Så vi har planer om å skape en liten spa-avdeling dersom vi stikker spaden i jorda og bygger ut igjen, sier Valborg.
De tenker begge på å ikke ta på seg for høye investeringer når de ikke vet hva som skjer med familiebedriften i framtiden. Det er flere faktorer som må ligge til rette.
- Vi må ha rammevilkår som gjør at en bedrift som vår er levedyktig. Investeringsviljen i næringslivet rundt oss er vesentlig for oss, fordi det har noe å si for vår bedrift også. Når vi tenker at vi skal bygge ut så blir vi usikker på om vi tørr, sier de begge.
Det er heller ingen av barna som har meldt seg til å ta over driften av hotellet i framtiden.
- De synes nok vi har jobbet for mye tror jeg. De vil ha litt mer faste arbeidstider. Dette er jo en livsstil, påpeker Valborg, og fortsetter.
- Min far sa at han skulle bli pensjonist etter han fylte 50, og at dette er en bransje du kanskje ikke blir veldig gammel i. Selv tenker jeg at vi har lenge igjen og mye å gi. Men jeg klarer ikke å jobbe 12-14 timer vakter i serveringen lengre, sier hun og ler.
Med store planer og mål i fokus er Valborg opptatt av å ikke miste det viktigste opp i planleggingen.
- Hotell Frøya har åpnet hele døgnet, hele uka. Service må du yte der og da. Det går ikke an å si «du skulle vært her i går, fordi da hadde vi så god service». Vi må yte hele tiden, og er helt avhengige av å ha ansatte på jobb som brenner for dette. Bare det å holde oss der vi er, er jo egentlig mål nok, avslutter Valborg med et smil.
