Plan- og ressurssjef i Franzefoss Minerals, Håkon Mork og Daglig leder i Verdalskalk, Arnt Martin Storli, foran kalkbruddet i Tromsdalen.
Hva har E6, vassdrag, tortillachips og maling til felles? Kalk! Fra Tromsdalen i Verdal utvinner Franzefoss Minerals kalk fra en av Nord-Europas reneste forekomster. Når de planlegger for vekst og mer bærekraftig drift framover, planlegger de ikke for de neste årene, men for århundrer.
En tjue minutters kjøretur fra Ørin industriområde i Verdal ligger Tromsdalen. Herfra tar familiekonsernet Franzefoss Minerals ut kalk som renser drikkevannet til minst 2 millioner nordmenn gjennom datterselskapet Verdalskalk, forteller daglig leder i sistnevnte selskap, Arnt Martin Storli, stolt.
Plan- og Ressurssjef i Franzefoss Minerals, Håkon Mork, tar oss med inn i dagbruddet. Selskapet har vært til stede i Tromsdalen siden 1982, selv om det har vært industriell virksomhet her siden midten av 1960-tallet. Håkon forteller at det er funnet spor av gamle kalkovner i området.
- Før brukte de brent kalk til å mure Nidarosdomen og flere festninger. Fram til første verdenskrig blandet de mørtel med brent kalk, så her har det vært aktivitet lenge, sier han.
Selskapet planlegger for aktivitet i Tromsdalen i lang tid framover.
- Kalkforekomsten i Tromsdalen er en av Nord-Europas største – beregnet til 7,5 milliarder tonn. Det er boret 400 meter ned fra overflaten, og de fant ikke bunnen, understreker han.
Dagbruddet i Tromsdalen har blitt bygd ut fortløpende, og det åpnes opp et nytt nivå ved behov, forteller Håkon. Størrelsen på dagbruddet i Tromsdalen ikke er så mye å skryte av, sammenlignet med de virkelig store, skal vi tro Plan- og ressurssjefen.
- Nå er bruddet rundt 600 dekar, og det er regulert for 2250 dekar. I dag tar vi ut 1,5 million tonn kalk, og vi har regulert for rundt 700 millioner tonn i dagbrudd og 200-300 millioner under bakken – 250 meter dypere enn der hvor vi er nå. Det betyr at vi kan holde på i ganske mange hundre år til, sier han.
Franzefoss Minerals etablerte seg i Trøndelag i 1982, da de overtok Hylla Kalkverk, og senere gjennom etableringen av datterselskapet Verdalskalk i 1991. Kalkeventyret begynte likevel lenge før. Selskapet startet opp allerede i 1919 i Bærum, og i dag er Franzefoss Minerals majoritetseier i Verdalskalk og eier 50 prosent av NorFraKalk, selskapene som henter ut og brenner kalk fra Tromsdalen.
Flere av de ansatte i selskapet er ivrige på å fortelle om alle bruksområdene for kalk. Og ikke minst viktigheten av mineralutvinning i Norge. I mars i år presenterte også NGU med en ny rapport om mineralforekomster i Trøndelag. Næringens omfang – og potensiale – er stort i regionen.
- Gjennomsnittsnordmannen bruker rundt 15 tonn mineraler i året. Det er ikke en kjeft som tenker over det. Mange tenker gjerne at «pukkverk er stygt, det bråker, det støver. Det vil vi ikke ha i nabolaget». I underkant av 60 prosent av godset som transporteres med lastebilene du møter på veiene i dag er mineraler i en eller annen form. Det er helt enormt, sier Håkon.
Franzefoss Minerals er involvert i hele prosessen fra råvareuttak til prosessering og salg av produktene. Selskapet opererer innenfor to forretningsområder, miljørelaterte områder og industriområder. Kalk brukes i forsurede vassdrag, innen havbruk, til drikkevannsrensing, avløpsrensing, i landbruket, og til stabilisering av veigrunn. Kalk benyttes også som bestanddel i prosessindustrien, i alt fra glass, stål, maling og matvareproduksjon. Hvilken type kalk som brukes i de ulike produktene og prosessene kan man ikke gjette seg til. Og kundene som kjøper kalken stiller strenge krav til kvalitet. Og størrelse.
- Kalk er ikke kalk. Ovnene som brenner kalken, krever ulik type størrelser når de skal brenne. Når du borrer og sprenger er over ti prosent av kalken mindre enn 35 millimeter. Når du knuser og sikter den – da lager du også finstoff. Vi bygde nytt knuseverk i 2009, og da tok vi i bruk en teknologi som aldri har blitt brukt før i Norge for å frembringe mindre finstoff. Det reduserte andelen med mellom fem og ti prosent. Når det er ovnene som er primærkunden, er det de som bestemmer uttaket. De størrelsene ovnene ikke kan bruke, må selges til andre kunder. Det å unngå ubalansevolumer – altså fraksjoner kundene ikke vil ha, er ett av de viktigste målene våre, forteller Håkon.
Knuseverket fra 2009 er semi-mobilt og kan jekkes opp og tas med ned i kalkbruddet. Det er vinn-vinn, mener Håkon.
- Klimamessig og økonomisk er det meningsløst å løfte kalk opp fra bruddet ved dieseldrevne kjøretøyer etter hvert som det går dypere ned. Derfor er det mye bedre å flytte knuseren ned i bruddet og transportere steinen på transportbånd ut av bruddet, mener han.
Kalken som kommer ut i andre enden er 0-110 mm, og går i tre siktehus og sorteres ut i ulike størrelser. Vogntogene kommer så inn og fyller på last, som tas med ned til ovn, lagring og utskipning ved havna i Verdal.
Når det fraktes enorme mengder kalk fra Tromsdalen og ned til kaia, kommer utslippene raskt snikende. Håkon mener selskapet har tatt grep for å møte krav til mer bærekraftige transportløsninger.
- Jeg må få skryte litt av transporten. De siste årene har lastebilene blitt avanserte og logger alt. For noen år siden begynte vi med kurs i miljøeffektiv kjøring, og så at vi reduserte drivstofforbruket med 4-6 prosent nokså umiddelbart. Med et forbruk på 600 000 liter drivstoff blir det en fin reduksjon i klimafotavtrykket. Nå måles alt kontinuerlig, og vår leverandør sier at de ikke har noen i sitt system som presterer bedre enn våre sjåfører.
Håkon innrømmer at fossilt drivstoff ikke er løsningen for framtiden, og sier selskapet allerede er i gang med et prosjekt for å redusere sine utslipp fra bilene.
- Vi har bestilt vårt første helelektriske vogntog som kommer nå i vinter. Vi ser at vi mister ett par turer hver dag og rundt tre tonn i last, fordi batteriene ennå er litt tunge. Vi får en av 17 biler som blir produsert, og er spente på å se hvordan den vil fungere for oss, forteller han.
Selskapet kjører i all hovedsak interntransport fra Tromsdalen og ned til havna. At sjåførene er lokale og kjenner veiene ned fra Tromsdalen til kaia er heller ingen ulempe for sikker og effektiv kjøring, mener Håkon.
En av sjåførene som har vært en del av Verdalskalk i 23 år er Karl Ove Inndal. Han lar oss sitte på i vogntoget på vei ut av bruddet med last. Han forteller om et selskap som har gått igjennom en rivende utvikling de siste årene.
- Vi har ti biler i dag, det var fire da jeg begynte her. Utviklingen har skjedd gradvis, men de siste ti årene har det skjedd virkelig mye.
Skal vi tro Karl Ove er Franzefoss Minerals som selskap preget av høy grad av trivsel, gode arbeidsvilkår og en åpen ledelse. Dette mener han bestemt må ta litt av æren for selskapets suksess.
- Det er jo litt greit å se det at vi arbeiderne har gode vilkår, Franzefoss Minerals tjener penger, og likevel er selskapet konkurransedyktige i markedet. Så det er fullt mulig å få til alt dette samtidig, mener han, og fortsetter.
- Jeg tror nok også vi har et fortrinn i kvaliteten. Og at varen er såpass etterspurt at Franzefoss kan ta den prisen de vil ha for å opprettholde denne standarden for oss arbeiderne, sier han.
På veien ned fra kalkbruddet blir Karl Ove entusiastisk når han forteller om utviklingen i kjønnsfordeling i bedriften.
- Det begynner jo å bli en del damer i bedriften – heldigvis må jeg si! Dette har jo vært et veldig mannsdominert yrke, men damer kan være bedre sjåfører enn menn. De er mye mer forsiktig med utstyret. Det er mulig det har vært for utradisjonelt og skummelt for enkelte, både maskinene og arbeidsmiljøet, forteller han.
Karl Ove mener bestemt at en litt bedre kjønnsfordeling kun har fordeler for selskapet – og at endringene i arbeidshverdagen allerede merkes.
- Det er bra for næringen, men også så positivt og sunt for arbeidsmiljøet. Det merkes godt. Du prater om ting på en annen måte. Jeg har vært på arbeidsplasser tidligere hvor det har florert diverse kalendere som ikke var særlig tiltalende for damer, men slikt er fullstendig borte. Det er veldig positivt og bra, for det er jo nedverdigende, forteller han med engasjement.
Ifølge Karl Ove bærer selskapet preg av både tillit og en tydelig åpen-dør-politikk med «adskillig mer enn 2,40 meter under taket». Det tror han også er en av grunnene til attraktiviteten.
- Vi sjåfører har frihet under ansvar. Det er høy grad av tillit hos oss, og du får et eierforhold til bilen når navnet ditt står på døren. Arbeidsstokken vår er veldig stabil, og med den stabiliteten får du kontinuitet og veldig mye kunnskap om bedriften, og hva som fungerer og ikke fungerer. Når du har den stabiliteten og folk er glade i jobben sin, da blir ansvarsfølelsen også større. Du vil gjerne ta vare på arbeidsplassen din, mener han, og tilføyer.
- Når det lyses ut sjåførtillinger er det alltid en stor bunke med søknader. Det er sjåførmangel, men det som er gøy å se er at folk fra andre bedrifter som har en helt ok jobb søker seg hit, sier han og smiler.
Franzefoss Minerals viktigste KPI er at alle skal kommer hele og trygge hjem hver eneste dag, det gjelder både de ansatte og de i nærområdene. Skal vi tro sjåførene er de selv nøkkelen til å lykkes med målet.
- Det er en belastet vei vi kjører på, men jeg mener vi skal tørre å skryte av oss selv. Det finnes sjåfører som har vært i området i 35-40 år. Vi vet når skolebussen går. Vi vet når skoleelevene står langs veikanten selv om det er vinter. Når vi ser på klokken vet vi at vi må være obs. Det er lokal kjøring vi holder på med. Vi prøver å være i mest mulig dialog med naboene langs veien også. Vi må få høre det hvis det er noe som er mindre bra, og det må vi tåle – vi er såpass synlige i trafikkbildet i Verdal. De som kjører personbil på veien her, liker jo at vi også trykker på litt ekstra for vintervedlikehold, presiserer han.
Nede på Ørin Industriområde gjør NorFraKalk kalk fra Tromsdalen om til brentkalk. Hver dag fylles ovnen opp med 1200 tonn kalkstein, som brennes, avkjøles og kjøres ut med båt to til tre ganger i måneden, forteller daglig leder Glenn Håkon Bekkeli. I siloene lagres brentkalk klar til lasting. I brenneprosessen kommer kalkens virkelige egenskaper raskt til syne.
- To fraksjoner som ser helt like ut i Tromsdalen kan være helt ulike kjemisk, og det ser vi når det kommer inn i ovnen. Er det for dårlig kvalitet blir kalken brun, og da får de beskjed oppe i Tromsdalen, sier Glenn Håkon og ler.
Både før NorFraKalk brenner kalk, og før kalk kan selges til kunden, testes den på laboratoriet til Franzefoss Minerals. Laboratoriesjef Rune Landsem tar oss imot på Hylla i Inderøy, og forteller gjerne om prosessen fra uttak til salg.
- Vi starter analysene allerede i bruddet, med kjemisk kartlegging av hele forekomsten. Har vi mye data tidlig i verdikjeden, reduseres behovet for analyser senere i verdikjeden for den produksjonslinjen. De ulike markedsområdene har sine standarder som setter krav til hvordan produktene skal overvåkes, og hva som er tillate grenseverdier. Det er ikke rakettforskning vi driver med, men det er veldig mange baller i lufta til enhver tid, fordi det er så mange ulike krav å forholde seg til, påpeker Rune, før han fortsetter.
- Vi er vanvittig bortskjemt i den butikken her, når vi har Nord-Europas reneste kalkforekomst i Tromsdalen – med mer enn 98 prosent rent kalsiumkarbonat. Da sier det seg selv at du ikke får de kjempestore overraskelsene generelt på kjemisk kvalitet blant testprøvene, men vi må alltid sikre at vi leverer riktig kvalitet til riktig kunde.
På laboratoriet jobber det bioingeniører, sivilingeniører i kjemi, og en med master i miljøtoksikologi. Rune kom selv inn i selskapet med bakgrunn i farmasi. Laboratoriets seneste tilskudd, Marita Jakobsen, er utdannet bioingeniør.
- Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt etter ti år i jobb på sykehus, og synes det er veldig bra her. Jeg begynner nå å få litt innsikt i alt, etter å ha blitt kastet litt inn i store prosjekter, men det er bare gøy, sier hun.
Rune mener man må være forberedt på både utfordringer og nye oppgaver i et selskap som Franzefoss Minerals.
- De fleste av oss har som regel ganske mange hatter når vi jobber i ett lite konsern. Mange kan mye, og det er en fordel, for da tar man også mer eierskap til hele prosessen.
Siste del av prosessen skjer ytterst i industriområdet på Ørin. Her finner vi Kalkkaia – et samarbeid mellom Verdalskalk og Norcem. På kaia har de bygget skipslaster og transportbånd med kapasitet på 3000 tonn i timen. Kalksteinen kan lastes tilnærmet støvfritt ut på skip. Investeringen for framtida har ikke vært liten.
- Kun havneutbyggingen, arealet her og kaia kostet 120 millioner kroner. Vi brukte i tillegg 70 millioner på dette lasteanlegget. I tillegg bruker vi Verdalskalks gamle anlegg, fordi her nede handler det om minst mulig diesel, færrest mulig timer og størst mulig kapasitet per time – her ligger det 250 båter i året, forteller Håkon.
Plan- og ressurssjefen forteller videre om selskapets utbyggingsplaner for havneområdet. Her kan det bygges gull på gråstein; flere ovner og et nytt prosessanlegg.
- Det vi ser her i dag er byggetrinn 1. Hvis vi har full massebalanse kan vi transportere ned 0-110 mm grovknust kalkstein, sortere ut, mølle og lagre den, for så å skipe ut fra kaia. Vi har også skissert lagerhaller med plass til 280 000 tonn, men utmating rett på bånd. Det koster noen hundre millioner kroner, så vi fikk høflig, men bestemt, beskjed fra styret om å ta ett skritt av gangen, sier Håkon og ler.
Til tross for at noen investeringer lar vente på seg har Franzefoss Minerals opplevd stor vekst de siste tiårene. Det gir også vekst i lokale arbeidsplasser og ringvirkninger for andre bedrifter i Verdal.
- Da jeg begynte i selskapet i 2003 hadde Verdalskalk 39 ansatte, og nå er de totalt 68. Vi er rundt 105 ansatte til sammen i Franzefoss Minerals i Trøndelag. Og så er vi en kapitalintensiv bransje, som gir flere ringvirkningsarbeidsplasser. Vår type virksomhet genererer vanligvis 2-3 arbeidsplasser pr ansatt i annet næringsliv lokalt og regionalt. Vi er altså en betydelig aktør i Verdal og nærområdet, sier Håkon.
Han forteller videre at å operere i mineralnæringen, med reguleringsplaner som går over mange år, gir stabilitet og trygghet for videre drift i selskapet.
- Jeg begynte som nevnt i Verdalskalk i 2003, selskapet ble stiftet i 1991, og vi har sendt ut permitteringsvarsel to ganger. Jeg tror aldri vi har behøvd å faktisk permittere ansatte, sier han og fortsetter.
- Vi er en av få aktører som har hele verdikjeden i samme selskap. Og fordi vi er leverandør til så mange ulike marked; landbruk, havbruk og industri … da står vi ganske stødige også i krisetider.
Kalkprodukter med utgangspunkt fra Tromsdalen, omsettes for omkring en halv milliard per år. Håkon mener verdiskapningen fra selskapet og mineralnæringen i Norge er mye større enn det offisielle tall tilsier.
- Ser man på offisiell statistikk over mineralnæringen i Norge så bruker de kun Direktoratet for Mineralforvaltning sine tall. Og det er en uting, fordi de inkluderer kun en liten del av verdiskapningen. Direktoratet er ansvarlige for uttaket, så når vi rapporterer dit er det kun verdien av varen på bruddkanten og antall ansatte som er engasjert i den aktiviteten som rapporteres om. Det skjer mye nede ved havna også. NorFraKalk og Verdalskalk har til sammen rundt 300 millioner i omsetning, og det er kanskje kun 50 av disse som er i statistikken. Det irriterer meg grenseløst. Den skjulte sysselsettingen, omsetningen og verdiskapningen er stor, mener han bestemt.
Skal vi tro laboratoriesjef Rune er det flere muligheter for å oppnå ennå høyere verdiskapning for selskapet framover.
- Det er stadig nye markedsmuligheter, og vi har en egen avdeling i selskapet som ser på om kalk kan brukes på nye områder. Noen sier «kalk fra vugge til grav», og det er helt sant, fordi du bruker det i hele livsløpet ditt, faktisk.
Som for alle vi møter i selskapet, må også Rune fortelle om ett av de morsomste bruksområdene til kalken fra Tromsdalen. Enn så lenge.
- Vår kanskje morsomste kunde er Maarud potetgull. De kjøper hydratkalk fra Hylla til å rense maiskolbene de bruker til å lage tortillachips. Det forteller litt om hvor mange ulike områder kalk både brukes – og kan brukes – til.
Franzefoss Minerals har med andre ord ingen planer om å skru ned tempoet. De skal være i Verdal i noen hundre år til, og mye har skjedd de siste årene som krever omstilling fra selskapet. Selv ønsker de også mer bærekraftig utvikling.
- Vi skal ha bærekraftig utvikling, vi skal ha kontinuerlig forbedring, sier Rune.
Den største utfordringen for selskapet de neste årene er å komme opp med en transportløsning fra Tromsdalen til Kalkkaia, som avgir et lavere klimaavtrykk. Det blir ikke bare enkelt.
- Vi må ha en alternativ transportløsning før vi passerer tre millioner tonn. Vi er på 1,5 tonn nå, men det er klart at en ny ovn gjør at vi er 600 000 tonn opp med en gang. Og vi leverer 400 000 tonn i året til Norcem nå, men så vet vi at de også skal øke kraftig i fremtiden. Ganske raskt kan vi være forbi 3 millioner, sier han, og fortsetter.
- Bare det å regulere traseen tar fort fem år. Deretter tar det to år å bygge. Vi ser derfor på ulike løsninger, også transportbånd over bakken, oppe i lufta. Dette får et svært lite fotavtrykk, men blir veldig synlig, konstaterer han.
Selskapet er svært opptatte av både bærekraft, miljøkrav og sikkerhet når de skal finne den beste løsningen. Ifølge Håkon selv er det noen hindre på veien.
- Det som står høyt på lista vår er støv, støy og sikkerhet. I traseen ned fra Tromsdalen er det både hovedtrafo, kulturminner og natur – det er massevis. Hvis vi legger de første ti kilometerne i en tunnel sparer vi oss litt bryderi, men det fordyrer samtidig prosjektet med omkring 300 millioner.
Den dagen transportbånd er på plass er det ikke lengre behov for de 12 vogntogene som har kjørt kalk ned fra Tromsdalen i årevis. Det blir også en omstilling for de ansatte.
- Den dagen vi har transportbånd – hva da med de som kjører de 12 vogntogene våre? Det er en rekkefølgebestemmelse som sier at båndet skal erstatte bilene, så det må vi. Det blir en omstilling, men det er et stykke frem i tid fram i tid - så vi vil vite om det i god tid i forkant. Heldigvis har vi litt tid til å planlegge dette på en ordentlig måte, avslutter Håkon.
