Mikal Langseth daglig leder Selbuhus AS. Foto: Privat
Etter snart 40 år som tredjegenerasjons eier og leder av familiebedriften Selbuhus AS, har jeg opplevd oppturer og nedturer i takt med tid og utvikling. Jeg har både lært og erfart hvor mye de offentlige rammebetingelsene påvirker egen bedrift og næringslivet generelt.
Skrevet av Mikal Langseth, daglig leder Selbuhus AS.
Historisk sett har vi i det store og hele hatt forutsigbare rammebetingelser i dette landet. Dette takket være de tradisjonelle styringspartiene Ap og Høyre. Jo, skattene har vært litt høyere under AP i posisjon, men det har vært innafor.
Men i oktober 2022 skjedde det noe som ikke har vært vanlig i Norge. Finansminister Vedum la frem forslag til statsbudsjett for 2023. Selv om alle visste at vi var inne i en krevende tid og måtte bidra litt ekstra, så ble næringslivet tatt fullstendig på senga. Regjeringen hadde ikke hatt den minste dialog med næringslivet i forkant. Den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital ble økt, aksjefradraget som danner grunnlag for nevnte skatt ble redusert, og utbytteskatten ble kraftig skjerpet til 37,9 prosent med tilbakevirkende kraft. Dette medførte at effekten av formuesskatten ble doblet siden 2021. En skatt som kun rammer norske eiere, ikke utenlandske. I tillegg til dette ble det innført en ny grunnrenteskatt på havbruk. Det spesielle med denne grunnrenteskatten var at skattesatsen skulle bestemmes langt ut i skatteåret 2023. Man visste heller ikke hvilken beregningsmodell man skulle legges til grunn. Som om ikke det var nok, økte arbeidsgiveravgiften for alle inntekter over 750 000 kroner, noe som spesielt rammet kompetansebedriftene.
For første gang har en regjering klart å rasere en forutsigbarhet næringslivet er avhengig av. Skatt er en betydelig kostnad for bedriftene, og da må man vite hva man skal budsjettere. Mange bedriftseiere meldte utflytting til Sveits som en konsekvens av denne politikken. Ikke for at de hadde lyst til å flytte dit, men for å unngå at bedriftene ble tømt for kapital som er nødvendig for å skape utvikling og arbeidsplasser. I januar 2023 gjennomførte NHO, Virke og Finans Norge en medlemsundersøkelse vedr. rammebetingelsene for næringslivet. Resultatet var at 97 prosent av bedriftene hadde liten eller ingen tillit til sittende regjering.
Nå har vi kommet til sommeren 2024, og skattemelding/ligning for 2023 er innsendt. Det er nå man virkelig ser effekten av de skatteeksperimentene regjeringen har gjennomført. Veldig mange bedriftseiere erfarer nå at man tømmer bedriftene for kapital ved å betale formuesskatt ved uttak av utbytte. Dette gjelder også for undertegnede. Derfor ser jeg med flere ingen annen utvei enn at man må ta opp privat lån som finansierer formuesskatten. På den måten tømmer man ikke bedriften for utviklende kapital. Så kan man leve i håpet om at det innen 2–3 år er rammebetingelser som gjør at utbytte kan innfri skattegjelden.
Næringslivet var og er innstilt på å stille opp med større bidrag når man har mer krevende tider. Men da må det skje gjennom dialog og forståelse. Samtidig har også næringslivet en forventning om at man også reduserer den offentlige pengebruken i slike tider. Motivasjonen blir ikke styrket av at dagens regjering pøser ut milliarder på til dels meningsløse og omdiskuterte reverseringer av reformer i en dyrtid.
Så kan man håpe at man i 2025 får en regjering som verdsetter det private næringsliv, ser næringslivets behov og ikke minst verdsetter lokalt-norsk eierskap. Den regjeringen har vi ikke i dag. Skulle det så være at det ikke blir endring, så frykter jeg at den virkelige utflaggingen av norsk næringsliv starter.