Slik kan næringslivet hjelpe flyktningene

Publisert

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, direktør Lars Roalkvam i Quality Airport Hotell Stavanger og Merethe Prytz Haftorsen, direktør i NAV Rogaland.

Folk trenger bedrifter. Bedrifter trenger folk. Heldigvis. Nå må offentlig sektor og næringslivet sammen gripe mulighetene for ukrainske flyktninger som kommer til Norge.

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland

Merethe Prytz Haftorsen, direktør i NAV Rogaland

Den russiske invasjonen er så ubegripelig at vi ikke helt klarer å ta den innover oss. Som enkeltmennesker har vi knapt et begrepsapparat til å sortere følelsene som oppstår. Som samfunn utfordres vi på inkludering, åpenhet og tempo. Vi vet at et stort antall mennesker er på flukt, flere kommer til Norge. I Rogaland har vi god tradisjon for at offentlige og private aktører jobber tett sammen for å finne gode løsninger på ulike utfordringer. Det skal vi gjøre denne gangen også.

Næringslivets behov for arbeidskraft gir muligheter

Flyktningene som kommer til Norge trenger råd, veiledning og tjenester fra kommunene for å bygge opp en ny tilværelse i et nytt land. Men vi vet også at mange etter hvert vil ønske å jobbe og virke i Norge. Og vi vet at arbeidslivet her til lands ikke har nok hender og hoder – og at det er et stort udekket kompetansebehov. Dette kan være med på å gi muligheter.

Derfor må vi gripe disse og skape smidige løsninger, slik at de som ønsker og kan jobbe, raskt får muligheten til det. Absolutt alle vinner om vi får dette til så raskt og sømløst som mulig. Ingenting er bedre enn at de som kommer hit, kan få ta del i arbeidslivets goder.

Da er det avgjørende at gode krefter snakker sammen. Dette er en tid for handlekraftige bedriftsledere, løsningsorienterte politikere og en fremoverlent offentlig sektor.

Konkrete grep som kan gjøres nå

Derfor må vi så snart som praktisk mulig:

  • Få oversikt over bedrifter og bransjer som trenger folk og som kan gi arbeid til flyktningene
  • Kartlegge situasjonen og kompetansen til flyktningene i tråd med integreringsloven
  • Matche flyktninger og bedrifter med behov for arbeidskraft i Rogaland
  • Bruke fleksibiliteten i introduksjonsprogrammet – så det blir enkelt å kombinere med jobb med rettigheter til blant annet språkopplæring
  • Utnytte mulighetene som ligger i hurtigsporet, hvor flyktningene med etterspurt kompetanse kan gå et raskere løp
  • Etablere samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor

Noen situasjoner setter oss på prøve, både som enkeltmennesker og samfunn. Flyktningkrisen i 2015 husker vi. Pandemien var også en sånn situasjon, uten sammenligning. Men begge eksemplene ga oss nyttige erfaringer i å samarbeide på tvers om felles utfordringer. Nå må storsamfunnet på ny finne løsninger på en krise som er mye større enn hver enkelt av oss. Det er derfor positivt at det er satt ned en arbeidsgruppe med NAV, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og partene i arbeidslivet, for å sikre god koordinering og raske avklaringer. NHO er godt i gang med å kartlegge hvordan våre bedrifter kan bidra i krisehåndtering og hvilken rolle næringslivet kan ta – over hele landet. Kommuner i hele fylket står klare til å ta imot flyktningene. NAV i Rogaland vil bruke sin lokalkunnskap til å koble flyktninger med bedrifter som trenger flere medarbeidere. Hoteller og andre overnattingssteder er en viktig del av samfunnsberedskapen og har lang tradisjon for å stille opp. Vi har asylmottak som allerede har akuttplasser klare. Vi har frivillig sektor som er i gang med mobiliseringen for lengst.  Barnehager, friskoler og utdanningsinstitusjoner er trent i å tilpasse seg nye situasjoner. Næringslivet skal stille opp for å hjelpe folk i meningsfylt arbeid, i tett samarbeid med myndighetene og NAV.

For vi vet at folk trenger bedrifter – og at bedrifter trenger folk. Det skal vi i hvert fall være glade for akkurat nå.